Nordisk studie støtter dagens behandling av bukspyttkjertelkreft
140 pasienter har deltatt i NORPACT-1 studien. Studien viser at de pasientene som kan opereres bør gå rett til kirurgi uten forutgående cellegift.

Foto: Oslo universitetssykehus, Ivar Greiner
Målet var å sammenligne to ulike behandlingssekvenser for pasienter med resektabel kreft i bukspyttkjertelhodet.
I Norge er det nærmere 1000 personer som får bukspyttkjertelkreft hvert år. Kirurgi er den eneste muligheten for å bli frisk, men bare 15 prosent av pasientene er egnet for operasjon.
– For å kunne operere, må CT-utredning vise at det ikke er tegn til fjernspredning og at det ikke foreligger tegn til involvering av større sentrale blodkar i buken, sier professor og overlege Knut Jørgen Labori.
– Den tradisjonelle behandlingsmetoden er cellegift etter kirurgi og har en median overlevelse på 25 måneder. Labori har forsket på hvorvidt cellegift før kirurgi har gunstig effekt på resultatet. Dette er et viktig spørsmål ikke bare her hjemme, men også det mest sentrale spørsmålet innen behandling av bukspyttkjertelkreft internasjonalt, sier Labori.
Operasjon først ga bedre overlevelse
140 pasienter ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk operasjon først etterfulgt av cellegift, mens den andre fikk cellegift først og deretter operasjon. Resultatene viste at cellegift før operasjon ikke forbedret overlevelsen sammenlignet med den tradisjonelle behandlingen.
– Pasientene som gikk rett til operasjon fulgt av cellegift, hadde bedre overlevelse enn forventet, sier Labori.
Studien støtter dagens praksis, det vil si at pasienter med resektabel kreft i bukspyttkjertelen, bør opereres direkte uten å få cellegiftbehandling først.
– Mange ble overrasket over funnet, siden flere sentre internasjonalt, spesielt i USA, i stor grad gir cellegift før operasjonen, sier Labori.
Cellegift først hadde positiv effekt på kreftsvulsten
Samtidig er det gjort noen interessante funn i gruppen som fikk cellegift før operasjon.
– Svulstene hos disse pasientene hadde mindre spredning til lymfeknuter, og det var flere tilfeller av frie skjærekanter, noe som indikerer at cellegiften gitt før operasjonen har hatt en positiv effekt på svulsten, sier Labori.
Disse funnene peker på muligheten for at spesifikke pasientgrupper kan dra nytte av å få cellegift før operasjon, sier Labori. Han viser til en annen studie (NORPACT-2), der man så på pasienter som i dag får rutinemessig cellegift for å oppnå krymping av svulsten, med plan om senere operasjon hvis cellegiftbehandlingen har en god effekt.
– Cirka 50 prosent av pasientene med grense-resektabel bukspyttkjertelkreft og litt over 10 prosent av pasientene med lokal spredning kunne opereres etter at de først hadde fått cellegift, sier Labori.
– Det er fortsatt nødvendig å finne ut hvilke pasienter som kan dra nytte av cellegift før operasjon. Selv om hovedresultatene støtter nåværende behandlingspraksis, gir studien også grunnlag for videre forskning med sikte på å utvikle biomarkører. Den videre forskningsinnsatsen vil fokusere på å utvikle og tilby en mer persontilpasset behandling for disse pasientene, avslutter Labori.
Stort nordisk samarbeid
Tolv pankreaskirurgiske sentre har vært involvert. Dette mener Labori har økt troverdigheten og viljen til å ta resultatene i bruk i klinisk praksis. Resultatene er implementert i det nasjonale handlingsprogrammet for bukspyttkjertelkreft i Norge.
Fakta om bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft (pankreaskreft) i fire stadier:
- Resektabel svulster - som kan opereres
- Grense-resektabel - svulster uten spredning, men som er vanskelige å operere uten forbehandling
- Lokalavansert - kreft som involverer større blodkar i buken
- Fjernspredning - kreft som har spredd seg til andre organer
Publikasjoner
Labori KJ, Bratlie SB, et al. Neoadjuvant FOLFIRINOX versus upfront surgery for resectable pancreatic head cancer (NORPACT-1): a multicentre, randomised, phase 2 trial. Lancet Gastroenterol Hepatol, 2024 (3): 205-217