Kreftsykehus i hele Norden og Baltikum lærer av hverandre
Ved å delta i det nordisk-baltiske nettverket for helhetlige kreftsentre og kreftsentre som søker å få slik sertifisering, kan ansatte ved kreftsykehus møtes og lære av hverandre. Nettverkets åttende fysiske møte fant sted i Oslo 11. og 12. juni 2026.
Møtet samlet over 120 deltakere fra 37 forskjellige institusjoner i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Litauen, Latvia og Estland.
– Samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene blir stadig viktigere. Vi er nesten 40 millioner mennesker til sammen. Det gir store muligheter, sa Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, da han ønsket deltakerne velkommen til møtet.
Foto: Iselin E. Rønningsbakk, OUS
– Samarbeid er helt avgjørende dersom vi skal klare å løse utfordringene fremover. Samarbeid handler om tillit, og det er vanskelig å bygge tillit over epost eller Teams. Man bygger tillit når man møtes ansikt til ansikt, slik vi gjør nå, sa Bjørnbeth.
Delte erfaringer
Over to dager delte deltakerne erfaringer og diskuterte sentrale temaer for videreutvikling av kreftomsorgen og kreftsykehusene.
De diskuterte blant annet kreftsykepleie, kliniske studier, sekundærbruk av helsedata, pasientforløp, kreftoverlevelse og livskvalitet etter behandling, samt ledelse og organisering av helhetlige kreftsentre.
Flere av deltakerne kom også med eksempler på hvordan de nordiske og baltiske landene allerede har lært av hverandre når det gjelder kreftomsorg.
Foto: Iselin E. Rønningsbakk, OUS
Pakkeforløp etter dansk modell
Et av disse eksemplene var pakkeforløp for kreftbehandling. Danmark introduserte pakkeforløp allerede i 2008. Norge fulgte etter i 2015, og rundt et halvt år senere introduserte også Sverige pakkeforløp.
Pakkeforløpene for kreftbehandling i Norge var inspirert av den danske modellen. Vi lagde i utgangspunktet 28 pakkeforløp som dekket de vanligste kreftformene. I dag er antallet blitt redusert til 26.
Hun er kreftsykepleier ved Haukeland universitetssykehus og rådgiver i Nasjonalt ekspertpanel, som er et nasjonalt organ for rådgiving ved alvorlig, livsforkortende sykdom.
– De norske pakkeforløpene ble utviklet av nasjonale ekspertgrupper og inneholder anbefalinger for pasientbehandling for ulike kreftdiagnoser, sa hun.
Foto: Iselin E. Rønningsbakk, OUS
Viktig å lytte til pasientene
Temaet pasientinvolvering ble også viet stor plass på programmet. Flere pasientrepresentanter fra de nordiske og baltiske landene påpekte at det er viktig at kreftsykehusene involverer pasienter i beslutningsprosesser og lytter til deres råd og meninger.
En av disse var pasientrepresentanten Per Gyldén, som er medlem av pasient- og nærståenderådet til Sahlgrenska Comprehensive Cancer Centre i Sverige.
– For å få mest mulig nytte av pasientrepresentantene bør kreftsykehusene spørre representantene om råd. De bør også behandle pasientrepresentantene som likeverdige partnere og tilby veiledning slik at pasientrepresentantene kan gjøre en så god jobb som mulig, sa Gyldén.
Foto: Iselin E. Rønningsbakk, OUS
Han fikk støtte av Nina Adolfsen, pasientrepresentant og spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun viste til at det i Norge finnes retningslinjer for involvering av pasientrepresentanter og sa at ved å lytte til pasientene kan sykehusene forbedre kreftomsorgen sin.
Pasienter bør ha innflytelse. De må ha mulighet til å dele sine erfaringer.
Viktig nettverk
Sigbjørn Smeland, leder for Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, avsluttet møtet og takket for deltagelse og gode bidrag gjennom de to dagene.
Foto: Iselin E. Rønningsbakk, OUS
– Dette møtet har funnet sin form og betydningen har aldri vært større. Dette er ikke et ASCO eller ESMO [verdens to største årlige kreftkonferanser] der nyheter blir presentert, men samtidig er det tematikk og diskusjoner som er unikt for dette møtet, sa Smeland.
Det nordisk-baltiske nettverket for helhetlige kreftsentre og kreftsentre som jobber for å få slik sertifisering ble etablert 2019. Det neste møtet i nettverket vil finne sted i desember.