Hva skjer etter første behandling for psykose?

Hva ble gjort i prosjektet?

Deltakerne ble rekruttert ved første behandling for psykose og fulgt i 10 år. Oppfølging omfattet symptommålinger, funksjon, kognitive tester, billeddiagnostikk og kvalitative intervjuer. 

– Målet var å se hvem som ble friske, hvem som fikk vedvarende problemer, og hvilke faktorer som påvirket forløpet av psykosen, forklarer Ingrid Melle, professor på Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved seksjon for klinisk psykoseforskning, OUS.  

Hovedfunn

Omtrent én tredel oppfylte internasjonale kriterier for full tilfriskning, det vil si få eller ingen symptomer og god fungering. Omtrent like mange var stabilt symptomfrie, men hadde fortsatt nedsatt arbeidsevne. 

– Da vi utvidet vurderingen til å inkludere deltakere som opplevde god mestring av eget liv og livskvalitet til tross for noen symptomer, rapporterte rundt to tredeler ett eller flere positive resultat etter tiår, sier Melle. 

– Mange med psykose har altså et bedre langtidsutfall enn det som tidligere var antatt. Dette er viktig informasjon for pasientene, familiene deres og for behandlerne.  

Ny forståelse av hjernens struktur og funksjon ved psykoser

Kognitive vansker forekommer hos personer med psykoser og kan være svært plagsomme for de som rammes. Samtidig fant vi ikke tegn til videre forverring over tid.  

Forskjellene i kognitiv funksjon mellom pasienter og friske kontrollpersoner var målbare, men relativt små og stabile gjennom hele perioden.  

En undergruppe ble også undersøkt med billeddiagnostikk. Som forventet fant vi enkelte mindre forskjeller ved behandlingsstart, men disse økte ikke over tid. 

– Psykoser framstår derfor ikke som progredierende eller degenerative lidelser, sier Melle.  

Hvilke faktorer påvirket forløpet?

Symptomforløpet varierte betydelig. Om lag halvparten fikk rask bedring av psykosesymptomer som deretter holdt seg lave over tid. Rundt en firedel hadde vedvarende psykotiske symptomer gjennom hele perioden. 

– Resten fordelte seg på en undergruppe med mye psykotiske symptomer de første oppfølgingsårene fulgt av bedring, og en undergruppe med tidlig bedring, men seinere langvarige tilbakefall. Disse siste under gruppene var kjennetegnet av problematisk bruk av cannabis og sentralstimulerende midler, forklarer Melle.  

De som sluttet med rusmidler hadde størst sjanse for å komme i gruppen som bedret seg, og de med økende buk av rusmidler hadde større risiko for økende symptomer.  

Fortsatt ubesvarte spørsmål

Det er behov for økt oppmerksomhet på gruppen som ikke har nytte av dagens behandlingstilbud. 

– Samtidig fant vi ikke støtte for at immunforstyrrelser kan brukes som biomarkør for forskjellige symptomforløp, utdyper Melle.  

Håp om bedring

Resultatene gir håp og peker på konkrete tiltak for å forbedre langtidsutfall ved psykose. Mange pasienter blir betydelig bedre: Rundt to av tre rapporterte minst ett positivt langtidsresultat, og én av tre var helt friske etter ti år.  

Det største funksjonstapet handler om arbeid. Derfor er intervensjoner rettet mot arbeid, som individuell jobbstøtte, svært viktige. 

– Vi ser også tydelig at rusmiddelbruk påvirker forløpet. Hjelp til å redusere eller stoppe bruk av cannabis og sentralstimulerende midler kan bedre prognosen. Rusbehandling og forebygging må være en integrert del av psykosebehandling, sier Melle. 

– Til slutt viser funnene at kognitive vansker ikke ser ut til å forverre seg over tid. Det understreker nytten av kognitiv trening og arbeid med kognitive mestringsstrategier, konkluderer Melle. 

Publikasjon 

Kreis I.V. et al. (2024) Behind the heterogeneity in the long-term course of first episode psychosis. Schizophrenia Research, 271, 91–99. doi: 10.1016/j.schres.2024.07.006.