Effektiv behandling av eldre med benmargskreft
Benmargskreft eller myelomatose er en alvorlig kreftsykdom som kan føre til anemi, nyresvikt, skjelettskader og hyperkalsemi (for mye kalsium i blodet). Såkalte monoklonale antistoffer mot CD38-protein på myelomatosecellene er en type målrettet immunterapi. De virker ved å binde seg til CD38-proteinet på myelomatoseceller.
Kombinasjon av fire medikamenter
REST studien som er gjennomført ved Oslo myelomatosesenter, avdeling for blodsykdommer,
Oslo universitetssykehus (OUS), viser at kombinasjonen av anti-CD38-antistoffet, isatuksimab, bortezomib, lenalidomid og deksametason er en trygg og effektiv behandling for pasienter med nydiagnostisert myelomatose.
– Etter litt over to års oppfølging viste resultatene at mange pasienter hadde god nytte av behandlingen. Resultatene gir også behandlere større trygghet i å bruke denne effektive fire-medikamentkombinasjon på pasienter over 80 år.
Gjennomsnittlig alder ved benmargskreftdiagnose i Norge er 72 år. Til tross for betydelig bedre overlevelse de siste tiårene, opplever mange pasienter tilbakefall av sykdommen.
– Denne studien har vært spennende å jobbe med helt fra idefase til ferdig resultat. Å få jobbe med denne gruppen av eldre pasienter har vært så fint. De har vært så hyggelige og vist takknemlighet for å få være med i studien og at vi bruker ressurser på dem. Denne gruppen er ofte underrepresentert i kliniske studier, og vår opplevelse er at de har vært veldig fornøyd, sier Askeland.
Tidlig fjerning av deksametason
I studien var det ingen øvre aldersgrense for å delta, og det var få eksklusjonskriterier basert på skrøpelighet. For å redusere bivirkninger ble deksametason (et kortikosteroid) fjernet etter de to første behandlingssyklusene, og bortezomib ble gitt ukentlig i stedet for to ganger per uke.
– Eldre pasienter med nydiagnostisert myelomatose kan altså behandles med fire medikamenter samtidig hvis kortikosteroider tas vekk raskt. Alle pasientene responderte på behandlingen, og 37 prosent oppnådde fravær av målbar sykdom i benmargen. Bivirkningsprofilen var også god sammenlignet med andre studier der eldre pasienter med skrøpelighet fikk kontinuerlig behandling med tre medikamenter som inkluderte kortikosteroider, sier Askeland.
– Samarbeidet i Nordic Myeloma Study Group (NMSG), og med det tilgang på flere studiesentre har vært svært viktig for suksessen. I tillegg er det avgjørende at vi har ressurser i avdelingen til å ha studiesykepleiere. Studiesykepleiere er helt avgjørende for å drive studien. Oslo myelomatosesenter er også et produktivt forskningssenter hvor vi har de ressursene som trengs for å få i gang studer. At studien så ble publisert i tidsskriftet The Lancet Haematology, er viktig. Slik får vi synliggjort viktige forskningsfunn, sier Askeland.
Nye europeiske retningslinjer
I fjor bleIsatuximab, bortezomib, lenaldiomd og deksmetason godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) for denne pasientgruppen som første linje behandling. Kort tid etter fikk dette positiv beslutning i Nye Metoder og kan brukes i Norge.
Publikasjoner
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner
Askeland FB, Haukås E, Slørdahl TS, Klostergaard A, Alexandersen T, Lysén A, et al. Isatuximab, bortezomib, lenalidomide, and limited dexamethasone in patients with transplant-ineligible multiple myeloma (REST): a multicentre, single-arm, phase 2 trial. The Lancet Haematology. 2025;12(2):e120–e127.doi.org/10.1016/S2352-3026(24)00347-8
Funnen fra studien er beskrevet i EHA/EMN sine evidensbaserte retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av pasienter med myelomatose, publisert i juni 2025:
EHA–EMN Evidence-Based Guidelines for diagnosis, treatment and follow-up of patients with multiple myeloma | Nature Reviews Clinical Oncology