Foreløpige funn i DART-studien:
Dersom man finner tumor-DNA (ctDNA) i lungekreftpasienters blodprøver i løpet av de 4 første månedene etter cellegift og strålebehandling, vil disse pasientene sannsynligvis ha liten nytte av immunterapi.
Illustrasjon: Shutterstock
Dette er konklusjonen til en nordisk-baltisk forskningsgruppe, ledet av kreftforskere ved Oslo universitetssykehus, som presenterte sine funn på den prestisjefylte årskonferansen til American Society of Clinical Oncology (ASCO) i dag.
For pasienter med lokalavansert ikke-småcellet lungekreft som ikke kan tilbys kirurgisk behandling, er den anbefalte behandlingen 6,5 uker med kombinert strålebehandling og cellegift (kjemoradioterapi), etterfulgt av immunterapi i inntil ett år.
Foto: Oslo universitetssykehus
- Vi vet at denne behandlingen kan gi langtidsoverlevelse og mulighet for å bli helt frisk for en del av pasientene. Samtidig vet vi at andre opplever sykdomsutvikling underveis i behandlingen eller kort tid etter at immunterapien er avsluttet. Det er altså store individuelle forskjeller i effekten av behandlingen – spesielt når det gjelder immunterapi, sier onkolog og stipendiat Henrik Horndalsveen, som er førsteforfatter på abstractet.
Studien vi nå har gjennomført kan gi oss muligheten til å lettere finne ut hvilke pasienter som ikke har nytte av standard behandling, slik at vi forhåpentligvis kan gi disse en annen behandling som passer bedre for dem, sier Åslaug Helland, overlege og kreftforsker ved Oslo universitetssykehus, og sisteforfatter på prosjektet.
DART-studien er en biomarkørstudie der vi samler biologisk materiale – vevsprøver, blodprøver og avføringsprøver – før, under og etter behandling, for å undersøke ulike biomarkører som kan si noe om både prognose og i hvilken grad den enkelte pasient vil ha nytte av behandlingen.
Forskningen som presenteres på ASCO 2025 fokuserer på analyse av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) i blodprøver tatt før, underveis og etter behandling. ctDNA fungerer her som en biomarkør for minimal restsykdom (MRD) – det vil si mikroskopisk kreftsykdom som ikke kan oppdages med bildeundersøkelser, men som kan fanges opp med følsomme molekylære analyser.
ctDNA har vist seg lovende som biomarkør etter kirurgisk behandling av lungekreft, men det finnes foreløpig få studier på ctDNA hos pasienter med lokalavansert sykdom som behandles med kjemoradioterapi og immunterapi.
- På ASCO presenterer vi de første ctDNA-analysene fra DART-studien – disse omfatter 20 pasienter og totalt 138 blodprøver, sier Horndalsveen.
Før behandlingsstart ble ctDNA påvist hos 90 % av de undersøkte pasientene i studien. Blant pasientene som hadde påvisbart ctDNA ved diagnosetidspunktet, ble det imidlertid ikke funnet noen sikker sammenheng med dårligere prognose.
Blant de 20 pasientene som til nå er fullstendig analysert, hadde 9 påvisbart ctDNA i minst én blodprøve i løpet av de første fire månedene etter avsluttet strålebehandling. Dette tyder på at det fortsatt er kreftceller til stede i kroppen til tross for behandlingen. Foreløpige funn viser at disse pasientene hadde betydelig dårligere prognose og raskere sykdomsutvikling under eller etter immunterapi, sammenlignet med pasienter uten påvisbart ctDNA.
- Foreløpige funn peker i retning av at lungekreft-pasienter med påvisbart ctDNA i blodet de første 4 månedene etter kjemoradioterapi har dårlig prognose og mindre nytte av standard immunterapi, sier Horndalssveen.
Analyser av de resterende 66 pasientene i DART-studien pågår nå, og resultatene forventes høsten 2025. Dersom dette bekrefter nåværende funn, bør disse pasientene vurderes for annen type kreftbehandling enn den som er standard i dag - og forhåpentligvis også få mulighet til å delta i fremtidige kliniske studier.