Etter flere tiår med planlegging og utvikling er pasienter og medarbeidere nå på plass i det nye sikkerhetspsykiatribygget på Nedre Ila. Bygget er utviklet for å gi tryggere og mer helhetlige pasientforløp, samle viktige fagmiljø og styrke tilbudet til noen av pasientene med de mest komplekse behandlingsbehovene. Mandag 2. november var det offisiell åpning.
Foto: Per Marius Didriksen (OUS)
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sto for den offisielle åpningen sammen med representanter fra Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst, Bærum kommune, brukerrådet og medarbeidere. Markeringen samlet samarbeidspartnere, ansatte og brukere til feiring av et viktig løft for psykisk helsevern og sikkerhetspsykiatrien i Norge.
I sin tale takket Jan Christian Vestre medarbeiderne for arbeidet de gjør hver eneste dag.
– I sikkerhetspsykiatrien behandler vi noen av de menneskene som har de mest komplekse utfordringene. Det kan være alvorlige lidelser med lange forløp, vold og aggresjon, og det stilles høye krav til sikkerhet. Dere som jobber med disse pasientene gjør en usedvanlig viktig jobb, både for dem og for oss alle. Derfor mener jeg det er viktig at vi investerer i moderne og fremtidsrettede bygg som gir gode rammer for både pasienter og ansatte, sa Vestre.
Det nye bygget er dimensjonert for pasienter med sammensatte behov og lange behandlingsforløp. De fleste som er innlagt er underlagt tvungent psykisk helsevern eller er dømt til behandling. Derfor er bygget utformet med trygge omgivelser og gode aktivitets- og oppholdsarealer både inne og ute.
Plasseringen på Nedre Ila legger også til rette for tettere samhandling og faglig synergi med Ila fengsel og forvaringsanstalt.
For Oslo universitetssykehus markerer Nedre Ila mer enn et nytt bygg. Det er også en samling av kompetanse og funksjoner som skal styrke fagutviklingen innen sikkerhetspsykiatrien.
– Det nye bygget er et etterlengtet løft for både pasienter, pårørende og ansatte. På Nedre Ila samler Oslo universitetssykehus flere fagmiljøer og funksjoner innen sikkerhetspsykiatri på ett sted. Dette bidrar til effektiv drift og økt samhandling, og legger til rette for å utvikle et kraftsenter for utredning, moderne pasientbehandling, forskning og fagutvikling i et fremtidsrettet miljø, sa Bjørn Atle Lein Bjørnbeth.
Behovet for et nytt bygg ble opprinnelig utløst av bygningsmessige utfordringer og utilstrekkelig funksjonalitet ved den eksisterende regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark. Arbeidet med planer for et nytt bygg for regional sikkerhetspsykiatri strekker seg helt tilbake til 1980-tallet. Dermed markerer åpningen av Nedre Ila også slutten på et mangeårig utviklingsarbeid og starten på et nytt kapittel for pasienter, pårørende og ansatte.
I 2010 vedtok styret i Oslo universitetssykehus en idéfaseutredning for psykisk helsevern og rusomsorg. En oppdatert utgave av idéfaserapporten ble bestilt i 2015 på grunn av endringer i premisser innen blant annet arealbehov og arealstandard. 16 år etter den første idéfaserapporten er det nye behandlingsbygget endelig klart.
Foto: Per Marius Didriksen (OUS)
Den offisielle åpningen av Nedre Ila skjer samme dag som de siste pasientene flytter ut fra Dikemark sykehus, og markerer med det slutten på 120 år med sykehusdrift og behandling i de gamle lokalene.
- Det er en epoke som er over. Dikemark er kjent i hele Norge, og har vært grensesprengende med tanke på både behandlingstilnærminger og forskning. Det har på mange måter vært et kraftsentrum i norsk psykiatri, sier klinikkleder for psykisk helse og avhengighet i Oslo universitetssykehus, Petter Andreas Ringen.
– Samlet gir de nye lokalene oss bedre muligheter til å se hele pasienten og tilpasse behandlingen gjennom ulike faser av forløpet. Samtidig gir bygget gode rammer for å ivareta våre fire hovedoppgaver: behandling, forskning, utdanning og opplæring, i tillegg til det særlige ansvaret for samfunnsvern, fortsetter Ringen.
Sindre Kruse, leder for brukerrådet i Klinikk psykisk helse og avhengighet, påpekte at arbeidet begynner nå, og ba om å fastholde på prinsippet om at dette skal være et sikkert behandlingsbygg.
– Gymsalen og de andre aktivitetsrommene, gi dem anledning til å bli brukt og slitt, det er det som avgjør om dette blir et sikkerhetsbygg eller et sikkert behandlingsbygg.
Det nye bygget gir tryggere behandlingsmiljøer, moderne fasiliteter, bedre arbeidsforhold og mer tilrettelagte og funksjonelle omgivelser.
– Nedre Ila er ikke bare et nytt bygg. Det legger til rette for en ny måte å tenke sikkerhetspsykiatri på. Vi har skapt rammer som gir bedre behandling, økt trygghet og tettere samarbeid mellom fagmiljøene. Dette er en investering som vil komme både pasienter, ansatte og samfunnet til gode i mange år fremover, sier Camilla Aanestad, programleder for Ny sikkerhetspsykiatri.
Foto: Per Marius Didriksen (OUS)
Avdelingsleder for forsterket behandling psykisk helsevern, Anne Beate Sætrang, trekker særlig frem hva de nye lokalene vil bety for pasientene.
– På Nedre Ila får vi lokaler som er utviklet med utgangspunkt i pasientenes behov. Det kan gi økt trygghet og sikkerhet, samtidig som det blir bedre muligheter for aktivitet, behandling, relasjonsbygging og en meningsfull hverdag. Bygget legger til rette for ro og regulering og kan bidra til å forebygge uro og eskalering, sier Sætrang.
Også måten sikkerheten er integrert i bygget på, har vært viktig. – Sikkerheten er integrert i omgivelsene på en måte som skal ivareta pasientenes verdighet og medarbeidernes trygghet, uten at opplevelsen av kontroll blir mer fremtredende enn nødvendig, forteller avdelingslederen.
Det nye bygget i Bærum samler flere sentrale funksjoner innen psykisk helsevern:
Lokal sikkerhetsseksjon (LSA) 20 døgnplasser
Regional sikkerhetsseksjon (RSA) 32 døgnplasser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA) 12 døgnplasser
SIFER ved Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern (NK) og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (KPS).
