Historier fra en kollega
Mange opplever rasisme og diskriminering på jobb. Vi har samlet inn konkrete erfaringer fra kollegaer i spesialisthelsetjenesten og invitert medarbeidere ved Oslo universitetssykehus til å lese historiene. I filmen får du se deres reaksjoner og forslag til hvordan vi kan støtte hverandre på en bedre måte.
Under kan du lese historiene i sin helhet
Brev 1
Det handler om alle de små stikkene som skaper en følelse av annerledeshet og ekskludering. Som når en kollega snakker nedsettende om en innvandrergruppe og spør meg: «Du som har en annen kulturbakgrunn, hva tenker du?» Eller når jeg nevner ferieplaner, og en utbryter: «Et sånt kvinnefiendtlig land hadde jeg aldri reist til!»
Jeg opplever det som svært ubehagelig å bli utpekt på den måten foran alle rundt bordet. Det verste er at ingen kollegaer sier noe, og det blir liksom greit å snakke nedlatende om folk.
Hilsen en kollega
Brev 2
Jeg jobbet i ekspedisjonen da en eldre mann kom bort og spurte hvor han skulle. Han virket forvirret, så jeg tilbød meg å følge ham til riktig avdeling. Da vi kom fram, snudde han seg plutselig mot meg, slo meg på overarmen med knyttneven og med sinne i stemmen sa: «Hvorfor har du det der på hodet?!» Jeg ble helt satt ut. Slaget gjorde vondt, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere på verken ordene eller handlingen hans. Jeg klarte til slutt å si: «Jeg er muslim, og jeg går med hijab. Nå har vi kommet dit du skal, ha en fin dag.»
Etterpå fortalte jeg det som hadde skjedd til noen kollegaer. De sa bare «Så kjipt» og gikk videre. I ettertid skulle jeg ønske de hadde vist mer støtte og forståelse for hvor sårende og skummel situasjonen faktisk var.
Hilsen en kollega
Brev 3
«Er du homofil?»
Det er et spørsmål jeg ofte får fra pasienter. Selv om jeg er åpen om legningen min, føles det ikke alltid relevant å snakke om i jobbsammenheng. Men det stopper ikke alltid der, jeg har blitt kalt «homsejævel» og andre skjellsord.
En gang satt jeg på et pasientrom og hørte en pasient fortelle en vits som rakker ned på homofile – rett foran meg. I det tilfellet ble jeg så satt ut av den vitsen at jeg måtte bare gå – men fant ut etterpå at en kollega som også var i rommet hadde tatt opp saken med pasienten i enerom. Han hadde formidlet ganske tydelig at vi ikke aksepterer hets av skeive eller andre.
Det varmet at han hadde tatt kampen på min vegne. Dessverre opplever jeg mer av det motsatte – at ingen sier noe.
Hilsen en kollega
Brev 4
På jobb må jeg ofte forsvare både min samiske identitet og samer generelt. Under en lunsj begynte en kollega å spørre om samehets og om det egentlig er et så stort problem. «Samene må slutte å være så lettkrenka,» konkluderte hun. Hun mente at alle grupper blir hetset med på ulike måter. De andre ved bordet virket ukomfortable og begynte å snakke om noe annet, mens jeg satt alene med anklagene.
Jeg forklarte at mobbing og hets er ille for alle, uavhengig bakgrunn, men det er noe annet når du, dine besteforeldre og dine oldeforeldre blir fortalt at du ikke har noe å bidra med og helst bør forsvinne. Dette skaper store eksistensielle utfordringer og traumer som går i arv.
Hilsen en kollega
Støtt din kollega. Kampen mot rasisme og diskriminering er vårt felles ansvar. Les mer på våre sider om Oslo universitetssykehus sitt arbeid med likestilling, inkludering og mangfold.