Hei! Jeg heter Ida Otterdal Ofrim. Jeg er sosionom og jobber ved barneavdelingen på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), hvor jeg primært har oppfølging av foresatte til barn som er innlagt. I tillegg tar jeg nå også en mastergrad i familiebehandling.
Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og i en jobb hvor jeg kan hjelpe andre. Da jeg var usikker på hva som ville passe best for meg, tok jeg kontakt med et karrieresenter etter videregående skole for hjelp i denne prosessen.
Der fikk jeg høre mer om sosionomyrket og sosialt arbeid, og tenkte at det var et yrke som kunne passe for meg.
Sosialt arbeid er en utdanning som gir mange ulike muligheter for å jobbe med mennesker.
Det kan for eksempel være på sykehus, skolesektoren, psykisk helsevern, NAV, rusomsorg og flyktningarbeid.
Etter en praksisperiode under studiet på Spesialsykehuset for epilepsi fant jeg fort ut at å jobbe som sosionom på sykehus var noe jeg virkelig likte og ville gjøre videre.
Kombinasjonen av å kunne være en samtalepartner for pasienter og pårørende, kunne bidra med praktisk hjelp i form av informasjon/veiledning om velferdssystemet og ulike ordninger, og være en brobygger mellom pasient/pårørende og ulike deler av systemet var noe jeg likte veldig godt.
Heldigvis var det mulighet for jobb etter jeg var ferdig utdannet og her har jeg blitt siden!
I min arbeidshverdag har jeg primært oppfølging av foresatte til barn som er innlagt ved barneavdelingen. Jeg er med på å kartlegge og vurdere ulike behov ut ifra en biopsykososial forståelse og ser etter muligheter som kan bidra positivt for pasient og familien.
Ønsket mitt er å bidra til et helhetlig blikk – både på barnet som er innlagt, foresatte, søsken, familieliv og hverdagsliv, nettverk og systemene rundt - og hvordan alt dette kan henge sammen og påvirke hverandre gjensidig og med ulike behov.
Det kan for eksempel innebære samtaler om bekymringer knyttet til det å ha et sykt barn, omsorg for søsken og parforhold, behov for informasjon om rettigheter i arbeidslivet og økonomi, samt veiledning i kontakt med ulike hjelpeinstanser.
Det å kunne være en som har tid til å lytte og være en støtte og hjelp når livet ikke ble helt som man så for seg, er noe av det mest givende i denne jobben.
Det å jobbe med familier har vært så spennende og engasjerende at jeg fikk lyst til å fordype meg videre gjennom en master i familiebehandling. Jeg håper denne kunnskapen vil kunne styrke min faglige kompetanse og gi meg enda flere verktøy som kan være til hjelp i fremtidige møter med familier, i tverrfaglig samarbeid og i kontakt med ulike instanser.
Hver dag får jeg møte ulike mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike behov. Det å få lov til å komme tett på andre menneskers liv i en sårbar tid, og få muligheten til å bidra på en måte som kan oppleves støttende og til hjelp er noe av det beste jeg vet med jobben min.
Jeg synes det er utrolig spennende og givende å få jobbe tett sammen med familiene som er innlagt og med andre faggrupper, og forsøke å bidra til at barna og hele familien bedre skal mestre den situasjonen de står i og få det bedre.
I tillegg til oppfølging av pasienter og pårørende på sykehuset, holder jeg ukentlig foreldregruppe, undervisning både internt på sykehuset, og i samarbeid med ulike samarbeidspartnere eksternt for både pasienter, pårørende og hjelpeapparatet.
Dette oppleves veldig nyttig, da det er varierende hvor lett tilgjengelig denne informasjonen er for de som trenger den.
Det er flere endringer som det er viktig å følge med på i samfunnet, blant annet knapphet på ressurser, økt migrasjon og flerkulturelle perspektiver, og teknologiske løsninger for pasientkontakt. Det å ha kunnskap om og synligjøre hvordan sosiale, psykososiale og økonomiske forskjeller kan påvirke helse, sykdomsforløp, behandling og rehabilitering gjør at vi må rette et særlig fokus på dem som har størst behov for hjelp og støtte.
Vi jobber som et tverrfaglig team og trenger hverandres kunnskap. Hver av oss kan bidra med spesialisert kompetanse og unike perspektiver. Dette hjelper oss å forstå pasienten og familien bedre og sammen kan vi finne de beste løsningene. Når vi får til dette, da er det veldig gøy å jobbe i team, og da blir jeg stolt over hva vi kan få til sammen for pasientene og de pårørende!
Jeg er veldig fornøyd med utdanningsvalg og opplever som sosionom å ha en veldig meningsfull jobb her på sykehuset.