#vierous

Ortoptist: Yannick Junghans

«Hva er egentlig en ortoptist?» er det mange som spør Yannick Junghans om. Hans relativt ukjente yrket har blant annet stor betydning for livskvaliteten til pasientene på øyeavdelingens seksjon for barneoftalmologi og strabisme (øyesykdommer hos barn og skjeling).

Yannick var selv langsynt som barn, og måtte få hjelp av en spesialist for ikke å utvikle skjeling. Allerede som 2-åring begynte han med briller, og han ble tett fulgt opp gjennom hele barndommen. I dag er det han som hjelper andre barn og voksne som har utfordringer med synet, som nyutdannet ortoptist ved Oslo universitetssykehus.

– Ja, jeg får ofte spørsmål om hva en er ortoptist er. Vi ortoptister er spesialister i skjeling, dobbeltsyn og samsynsproblemer. Enkelt fortalt jobber vi med øyebevegelse og samarbeid mellom øynene og hjerne. Vi jobber tett sammen med både leger og optikere.

– Mange av våre pasienter henvises for skjeleoperasjon. Vår oppgave er å kartlegge skjelingen i forkant, planlegger et inngrep i samarbeid med øyelegen. Det er legen som gjennomfører selve operasjon.

– Men, ikke alle pasienter kan og bør opereres. Mange kan få god hjelp av briller. Her har vi veldig god samarbeid med optikerne på avdelingen.

Bilde av Yannick på arbeidsplassen hans

Yannick fra Tyskland trives godt som ortoptist på Oslo universitetssykehus.


Yannick legger til at det ikke finnes ortoptistutdanning i Norge, og at det generelt er få utdanningssteder for dette yrket. Selv er han tysk, og tok den tre år lange utdannelsen i Leipzig.

– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med barn, og begynte først på lærerutdanningen. Men etter ett år føltes det ikke helt riktig likevel, så jeg sluttet for på nytt finne ut av hva jeg ville jobbe med.

– I og med at hele familien min jobber i helsesektoren, begynte jeg å titte på forskjellige yrker innen helsevesenet. Etterhvert fant jeg ut at ortoptistyrket, som jeg allerede kjente godt til som pasient i oppveksten, egentlig var veldig spennende. I tillegg får man jobbe mye med barn, som er en stor andel av pasientgruppen til en ortoptist.

Yannick forteller at han var ferdig utdannet i 2020, og fikk sin første jobb på Oslo universitetssykehus etter å ha søkt på en stilling han så utlyst på den tyske ortoptistforeningen sin nettside.

– Det var egentlig veldig spontant at jeg flyttet til Norge. Jeg så stillingsutlysningen og bestemte meg bare for å søke. Jeg har vært her mye på ferie, og tenkte at Norge var et spennende land. Da jeg ble tilbudt stillingen, tenkte jeg at det var nå eller aldri, pakket bagen og flyttet.

Stillingen Yannick har, ligger under seksjonen for barneoftalmologi og strabisme på øyeavdelingen til Ullevål. Her jobber i alt 14 barneøyeleger (inkludert LIS), 4 optiker og 4 ortoptister sammen med sykepleiere.

Yannick forteller at ortoptister behandler pasienter i alle aldersgrupper, men først og fremst barn, inkludert nyfødte.

– Jeg vil si at blant våre pasienter er cirka 60 % barn og 40 % voksne. De fleste barn som kommer hit har en eller annen form for skjeling, øyesykdom eller medfødt tilstand som affiserer synet. Vi følger deres synsutvikling og gjennomfører lappbehandling når synet ikke utvikler seg sidelikt. Barn er generell vanskelig å undersøke, men vi klarer å gjennomføre synsvurderinger ned til nyfødtalder. Det skjer mye i løpet av de første årene med tanke på synet, derfor følger vi barna regelmessig.

– Blant de voksne pasientene som kommer til oss er det mer varierende. I motsetning til barn, plages de ofte av dobbeltsyn relatert til nevrologisk eller autoimmun sykdom, tilstand etter ansiktsskade eller også her vanlig skjeling.

Mange gledestårer og solskinnshistorier

At det er mange som har fått bedre livskvalitet etter behandling på seksjon for barneoftalmologi og strabisme er det ingen tvil om.

– Det som kanskje ikke så mange tenker på, er den psykiske påkjenningen det å skjele eller slite med dobbeltsyn er. Som mennesker søker vi mye øyekontakt når vi konverserer, og skjeling er, kosmetisk sett, plagsomt for mange pasienter.

Vi har pasienter som forteller om både isolasjon og fravær i sosiale settinger. De føler seg ofte utrygge i konversasjoner.


– Jeg har blant annet hatt pasienter inne som har hatt dobbeltsyn i over 10 år, og ikke visst at de faktisk kan få gjort noe med det. De kommer til oss, blir operert, og går ut igjen som helt nye mennesker. Da er det ikke rart at det blir mange gledestårer, både hos pasienten og oss! Det er rett og slett en fantastisk opplevelse å være med på.

I dag finnes det cirka 40 ortoptister i Norge, og vi trenger flere. Hvor lenge Yannick blir, er han ikke helt sikker på ennå. Det som er sikkert, er at han snakker imponerende godt norsk etter litt over ett år i landet. Men hvordan har det egentlig vært å etablere seg i Norge under en pandemi?

– Jeg syns at det er veldig fint i Norge, og jeg er blitt godt ivaretatt på i avdelingen. Kollegene mine har sørget for at jeg har fått sosial kontakt både i og utenfor jobb. De har hjulpet meg med å finne leilighet, meldt meg på norskkurs og generelt tatt godt vare på meg. Og jeg må si at jeg har lyst til å oppleve Norge under mer normale forhold, slik at jeg får kjenne på hvordan det faktisk er å bo her. Frem til nå har det vært litt begrenset og vanskelig på grunn av covid-19, avslutter Yannick.
Sist oppdatert 04.07.2023