Møt Sundas ved barnepoliklinikken på Ullevål! Sundas Pervaiz er helsesekretæren med 15 års erfaring som bruker sin kompetanse til å skape trygge møter og gode opplevelser for pasienter og familier.
Jeg valgte å bli helsesekretær fordi jeg alltid har hatt et sterkt ønske om å jobbe med mennesker og bidra til at de føler seg trygge og godt ivaretatt i møte med helsevesenet. Jeg trives med en variert og strukturert arbeidsdag, og det å kunne kombinere pasientkontakt med administrative og praktiske oppgaver passer meg godt.
Ved barnepoliklinikken har jeg fått bred erfaring med både pasientmottak, journalsystemer og tett samarbeid med ulike faggrupper. Det å jobbe med barn og familier har lært meg mye om empati, tålmodighet og viktigheten av god kommunikasjon.
Det som gjør jobben spennende, er at ingen dager er like. Hver dag byr på nye oppgaver, utfordringer og møter med forskjellige mennesker. Noen dager går alt som planlagt, mens andre dager krever rask omstilling når uforutsette situasjoner oppstår.
Som helsesekretær er det viktig å være strukturert, nøyaktig og ha god orden. Det gjelder både i dokumentasjon og pasienthåndtering. Samtidig er det viktig å være serviceinnstilt, tålmodig og trygg i møte med ulike mennesker i ofte krevende og sårbare situasjoner.
Fremover tror jeg fleksibilitet og vilje til å lære blir enda viktigere, spesielt med tanke på stadig nye digitale journalsystemer og rutiner. Det stiller krav til at vi holder oss oppdatert og håndterer endringer på en positiv måte.
Kommunikasjon er også helt sentralt – både muntlig og skriftlig. Vi er ofte bindeleddet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell. Vi må derfor ha evnen til å samarbeide godt i team og ta ansvar for egne oppgaver.
Jeg blir også stolt når vi jobber godt sammen som et team – når alle gjør sitt, støtter hverandre og arbeidsprosessene flyter godt. Det gir både energi og motivasjon, og det gjør at vi kan håndtere travle dager med høy kvalitet og godt humør.
Jeg kjenner på ekte yrkesstolthet når vi som team klarer å gi pasienter og pårørende en god opplevelse, selv om de kanskje er i en stressende eller sårbar situasjon. På barnepoliklinikken opplever jeg ofte at barn og foreldre gikk fra å være nervøse til å føle seg sett, trygge og godt ivaretatt, og da kjenner jeg at jobben virkelig betyr noe.