Ulik tilgang på presisjonsmedisin for kreftpasienter i Europa

Studien har sammenliknet bruken av presisjonsmedisin og molekylærdiagnostikk i kreftbehandling i mer enn 20 europeiske land, og inneholder en detaljert beskrivelse av hvordan presisjonsonkologi har utviklet seg i ulike europeiske helsesystemer. 

Den ble publisert 25.september i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe under tittelen «Landscape of cancer genomics and precision oncology in Europe».

Rapporten viser at de fleste europeiske land nå tilbyr ulike molekylære analyser av enkeltpasienters kreftsvulster, men at det fremdeles er stor variasjon i hvorvidt pasientenes videre behandling kan baseres på resultatene av disse analysene.

Rapporten er basert på erfaringer, nasjonale statusoversikter, vitenskapelig dokumentasjon og policyanalyser. Hele 27 personer har vært med på å skrive den, og flere enn 150 forskere har kommet med innspill og bidratt til analysen. 

Ofte kun tilgjengelig som en del av kliniske studier  

Ofte får europeiske kreftpasienter kun tilbud om standard kreftbehandling, selv om de kanskje ville hatt bedre nytte av en mer persontilpasset behandling basert på resultatene av analyser av hver enkel kreftsvulst.

Foto: Iselin Rønningsbakk/OUS

Årsaken er at slik individtilpasset behandling, som går under benevnelsen presisjonsmedisin, ofte kun er tilgjengelig for pasientene dersom de deltar i kliniske studier.

Det er derfor i de landene som klarer å tiltrekke seg flest kliniske studier at flest kreftpasienter i dag får tilbud om behandling med presisjonsmedisin, forklarer professor Kjetil Taskén, en av forfatterne bak studien. 

Han er leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og koordinerer det EU-finansierte prosjektet PRIME-ROSE, som har som mål å bedre datagrunnlaget for bruken av presisjonsmedisin innen kreftbehandling i Europa.

– Presisjonsmedisin i kreft dreier seg om å benytte seg av den diagnostikken som er tilgjengelig for å kartlegge svulsten best mulig. Hensikten er å gi en behandling som er tilpasset genprofilen og biomarkørene til kreftsvulstene til hver enkelt kreftpasient, sier Taskén. 

– Presisjonsmedisin gir muligheter for ytterligere gevinst sammenliknet med ordinær kreftbehandling, og gir flere behandlingslinjer og økt sannsynlighet for overlevelse dersom man treffer riktig, sier han.  

– I rundt halvparten av tilfellene der vi bruker presisjonsmedisin gjør vi molekylære funn som vi kan behandle pasientene ut ifra, og rundt halvparten av de som får slik behandling har nytte av medisinene, slik at svulsten i hvert fall ikke vokser. Dette kan forlenge livene til de pasientene det gjelder, legger Taskén til. 

Kan hjelpe folk med sjeldne kreftdiagnoser

Det er hovedsakelig personer med såkalt sjeldne kreftdiagnoser, som i dag utgjør så mange som én fjerdedel av alle kreftpasienter, som kan ha nytte av presisjonsmedisin, forklarer Live Fagereng, førsteforfatter av studien. 

Hun er molekylærbiolog, nestleder ved Enhet for europeisk kreftsamarbeid ved Oslo universitetssykehus og administrativ leder for PRIME-ROSE prosjektet.

 – Vi har standardbehandling som det er bevist at virker og som er det behandlingsalternativet med den beste kunnskapsdokumentasjonen. Men denne behandlingen virker ikke for alle, og for noen virker den bare en stund. For de pasientene den ikke fungerer på eller slutter å fungere på, bør man utforske om det finnes noen eksperimentelle behandlingsalternativer, sier Fagereng.  

– Dette gjelder hovedsakelig kreftpasienter med spredning som er ferdige med eller i slutten av sitt standard behandlingsløp, sier hun.

Store investeringer i Europa de senere årene 

Det har vært store investeringer i Europa både fra EU og fra hvert av de europeiske landene i å opparbeide den nødvendige infrastrukturen og kunnskapen for å kunne drive med presisjonsdiagnostikk. 

Foto: Iselin Rønningsbakk/OUS

Dette skyldes hovedsakelig EUs målrettede politikk på dette området som en del av unionens overordnede kreftplan – Europe’s Beating Cancer Plan – og EU Cancer Mission. Sistnevnte finansierer flere kreft-relaterte prosjekter, inkludert PRIME-ROSE, forklarer Fagereng. 

– De fleste europeiske landene har etablert nasjonale molekylære tumour boards, altså møter der eksperter fra ulike fagområder – som kreftleger, patologer, molekylærbiologer og bioinformatikere – sitter sammen og diskuterer resultatene av de molekylære diagnosene, for sammen å foreslå videre behandling for den enkelte pasient, sier Fagereng.

– Nå er neste steg å sørge for at det faktisk resulterer i persontilpasset behandling for disse pasientene. Da må vi ha tilgang til både de kliniske studiene som er relevante for dem og til legemidlene som kan hjelpe dem også utenfor slike studier. Det er den neste store barrieren, sier hun.

– Dette dreier seg hovedsakelig om eksperimentell behandling, så det krever at vi tiltrekker oss kliniske studier som faktisk gir pasientene tilgang til disse behandlingsalternativene, legger Fagereng til. 

Vesteuropeiske land leder an

Hittil er det de vesteuropeiske landene og USA som har hatt flest kliniske studier, og som derfor har fått praktisert mest presisjonsmedisin, forklarer Taskén.

– I Europa gjelder dette de store landene som Tyskland, England og Frankrike, men også de nordiske landene, sier han. 

– Norge har de siste seks-sju årene bygd opp et system som gir bred tilgang til både molekylær testing og studier. Avansert molekylær kreftdiagnostikk med store genpaneler tilbys i dag til kreftpasienter med avansert eller metastatisk sykdom, sier Tásken. 

– Her i Norge er den største utfordringen nå å finne behandlingsalternativene og tiltrekke oss kliniske studier for å gi pasienter tilgang til eksperimentell behandling, legger Fagereng til.

Del av en global studie

Studien er koblet til en ny, stor rapport fra The Lancet Oncology Commission, som har sammenliknet tilgangen på presisjonsmedisin og molekylærdiagnostikk for kreftpasienter over hele verden, og som ble publisert samtidig som delrapporten om situasjonen i Europa.

– Den globale rapporten viser at det i dag er veldig ujevn tilgang til presisjonsmedisin på verdensbasis. Bare én av fem kreftpasienter får den molekylære kreftdiagnostikken de burde ha, sier Taskén. 

– Det er også svært ujevn tilgang mellom ulike populasjoner når det gjelder hvem som er med i kliniske studier. De som er av europeisk avstamming er overrepresentert i slike studier mens de som er av afrikansk opprinnelse er betydelig underrepresentert. Det gir store utfordringer når det gjelder hvordan vi dokumenterer prestasjonsmedisin videre, sier han.