To ledere er bedre enn én

Kan man drive forskning på toppnivå og samtidig være til stede for små barn? Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vi funnet en løsning: delt ledelse.

Med to forskningsgruppeledere kan vi dekke for hverandre, være fleksible når livet krever det – og samtidig holde forskningshjulene i gang. 

I akademia er det ofte en forventning om at karriere kommer først. Lange dager på lab, møter som strekker seg utover, publiseringskrav og søknadsfrister som ikke venter.  

Foto: Privat

For de av oss med små barn kan denne virkeligheten være krevende – og noen ganger umulig å kombinere. 

Vi har valgt en annen vei: å dele lederansvaret for vår forskningsgruppe. 

Når barnehagen ringer midt på dagen 

Det er tirsdag formiddag. Emily og James sitter i et viktig møte med samarbeidspartnere om en ny NFR-søknad.

Telefonen til Emily vibrerer – barnehagen ringer.

Datteren har feber og må hentes. Ingen panikk. James fører møtet videre. Emily henter, og forskningsprosjektet ruller videre uten avbrudd. 

Foto: Privat

Neste uke er det James sin tur. Sønnen har legesjekk midt på dagen. Emily dekker møtet og veileder masterstudentene. Ingen må utsette sine planer, ingen prosjekter blir forsinket. 

Dette er hverdagen vår – og grunnen til at vi har valgt samledelse. 

Foto: Privat

Fleksibilitet som gjør hverdagen mulig 

Tradisjonell forskningsledelse er ofte bygget rundt én person som har ansvaret for alt:  

• søknader 
• veiledning 
• lab-drift 
• rekruttering, 
• økonomi 
• og strategisk planlegging.  

Det fungerer – så lenge ingenting uventet skjer. 

Men livet med små barn er uventet. Syke barn, stengte barnehager, akutte behov som ikke kan planlegges bort. I et system med bare én leder må enten forskningen vente, eller privatlivet lide. 

Vi har valgt et tredje alternativ: to likeverdige ledere som deler ansvaret. 

Hva betyr det i praksis? 

• Vi kan dekke for hverandre ved sykdom, foreldremøter eller uventede familiesituasjoner 

• Studenter og postdoktorer har alltid en tilgjengelig veileder 

• Søknadsfrister og publikasjonsarbeid kan deles mellom oss 

• Vi kan ha arbeidstidsmodeller som passer våre familiesituasjoner 

Foto: Privat

To hoder tenker bedre enn ett 

Samledelse handler ikke bare om praktisk logistikk. Det handler også om bedre forskning. 

Når vi diskuterer en ny hypotese, utformer en eksperimentell strategi eller vurderer resultater, kommer vi ofte til bedre løsninger sammen enn vi ville gjort hver for oss.  

To forskjellige perspektiver, to sett med erfaring, to måter å tenke på – det styrker kvaliteten på alt vi gjør. 

Vi utfyller hverandre faglig. Emily er eksperten på bakterienes DNA – hvordan de kopierer det, reparerer skader, og holder orden i arvestoffet sitt.  

James er eksperten på hvordan bakteriene reagerer på stress – deres overlevelsesstrategier når de angripes.  

Når vi skal forstå hvorfor bakterier overlever antibiotika, eller utvikle nye måter å slå dem ut på, trenger vi begge perspektivene. 

Denne modellen gir også trygghet for våre gruppemedlemmer og samarbeidspartnere. De vet at det alltid er noen å snakke med, alltid noen som kan svare på spørsmål eller ta beslutninger.

Kontinuiteten i forskningsgruppen blir sterkere. 

Foto: OUS

Rollemodeller for en ny generasjon 

Vi er begge foreldre til små barn. Vi er også forskere som brenner for vårt arbeid – å utvikle nye våpen mot antibiotikaresistente bakterier, en av vår tids største helsetrusler. 

For oss er det viktig å vise at disse rollene ikke er motsetninger. Man kan være en engasjert, produktiv forsker og samtidig være til stede for sine barn. Man må bare organisere arbeidet på en måte som gjør det mulig. 

Flere av våre studenter og postdoktorer er selv unge foreldre, eller planlegger å bli det. For dem er det verdifullt å se at det finnes arbeidsmåter som gjør akademisk karriere forenlig med familieliv.  

Vi håper vi kan inspirere flere forskningsgrupper til å tenke nytt om ledelse og arbeidstidsorganisering. 

Foto: Privat

Ikke perfekt – men det fungerer 

Samledelse krever god kommunikasjon. Vi må være tydelige på hvem som har ansvar for hva, og være flinke til å informere hverandre om viktige beslutninger.

Det krever tillit – både til hverandre og fra vår arbeidsgiver. 

Vi er heldige som jobber ved OUS, hvor denne modellen støttes og verdsettes.  

Det gir oss mulighet til å gjøre det vi er best på – drive fremragende forskning – samtidig som vi kan være de foreldrene vi ønsker å være. 

Er det alltid lett? Nei. Er det alltid perfekt balansert? Nei. Men det fungerer. Og det gjør livet vårt – både på jobb og hjemme – bedre. 

Veien videre 

Vi tror fremtidens forskning vil se mer ut som dette. Mer fleksibilitet, mer delte ledermodeller, mer rom for at livet utenfor lab også har verdi. 

For vårt eget vedkommende fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye behandlinger mot antibiotikaresistente bakterier. Vi har nylig fått støtte fra Helse Sør-Øst til å teste våre nye antimikrobielle peptider i dyremodeller, og vi søker nå om ytterligere midler til å bringe denne forskningen nærmere klinisk anvendelse. 

Men like viktig som den vitenskapelige fremgangen er arbeidsmiljøet vi skaper. Et miljø hvor forskning på høyt nivå kombineres med respekt for hele livet – både det som skjer i lab og det som skjer utenfor. 

Om forskningsgruppen: 

Bacterial Defense Systems and Antimicrobial Resistance-gruppen ved OUS jobber med å forstå hvordan bakterier overlever under stress og utvikler resistens – og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle nye behandlingsstrategier. Gruppen ledes av Dr. James Booth og Dr. Emily Helgesen. 

OUH - Bacterial Defense Systems and Antimicrobial Resistance Group

OUS-forskere vil slå tilbake mot antibiotikaresistens - Oslo universitetssykehus HF

Kontakt: 
jamboo@ous-hf.no 
emily.helgesen@ous-research.no