Hva tåler du – ikke bare hvor gammel er du?

En 80-åring kan være sprek, fysisk aktiv og bo hjemme uten hjelp. En annen 80-åring kan ha behov for hjelp til det meste i hverdagen. Alder forteller oss derfor ikke nødvendigvis hvor mye sykdom eller behandling kroppen tåler.

Foto: OUS

Det er her skrøpelighet kommer inn. Skrøpelighet handler om kroppens reserver og sårbarhet - ikke bare om hvor mange år vi har levd.

Når reservene er begrenset, kan en infeksjon, et fall, en operasjon eller annen medisinsk behandling bli en større belastning for pasienten. Risikoen for komplikasjoner og funksjonstap øker.

Men skrøpelighet er ikke en fast tilstand. Den kan både forverres og forbedres. Dersom risikofaktorer oppdages tidlig og det settes inn riktige tiltak og tilpasninger, kan noen eldre gjenvinne funksjon.

Et tall som skal føre til handling

Klinisk skrøpelighetsskala (på engelsk Clinical Frailty Scale, CFS) er en anerkjent og validert metode for å vurdere skrøpelighet hos personer over 65 år. Skalaen gir helsepersonell et strukturert bilde av pasientens funksjonsnivå og sårbarhet.

Men CFS-skåren skal ikke være en merkelapp på pasienten. Den skal heller ikke alene avgjøre hvilken behandling eller omsorg en person skal få.

Poenget er å få mer kunnskap om hvem pasienten er, før man bestemmer seg for videre behandling og oppfølgning. 

For en pasient med skrøpelighet kan det være behov for andre tilpasninger av behandling enn for en sprek eldre pasient med samme diagnose. Det kan handle om hvordan behandlingen planlegges, hvilken oppfølging pasienten trenger eller hvilke tiltak som kan bidra til å bevare funksjon.

Økt risiko ved behandling gjør det ekstra viktig å spørre pasienten: "hva er viktig for deg?"

Ønsker pasienten først og fremst å leve lengst mulig? Er det viktigere å kunne bo hjemme? Å kunne gå selv? Å slippe symptomer?

Vi kartlegger for å kunne gjøre noe

Skrøpelighetskartlegging handler derfor ikke bare om å identifisere hvem som har høy risiko.

Det handler om å finne ut hva vi kan gjøre med risikoen.

Oppdages skrøpelighet tidlig, kan det i noen tilfeller settes inn tiltak som fysisk aktivitet, ernæring, justering av medisiner, behandling av kroniske sykdommer, rehabilitering eller annen tilrettelegging. Målet er å forebygge ytterligere tap av funksjon og hjelpebehov.

Derfor er det nyttig å tenke på kartlegging som noe mer enn en beskrivelse:

Vi kartlegger for å forbedre.

Viktig informasjon når pasienten legges inn

Kunnskap om pasientens vanlige funksjonsnivå er også viktig når en eldre person legges inn på sykehus.

Hvis en person som vanligvis går selv og bor hjemme, plutselig trenger hjelp til å komme seg ut av sengen, kan det være tegn på akutt alvorlig sykdom som kan behandles. 

Da er det viktig at helsepersonell vet hvordan pasienten fungerte før sykdommen.

Her har kommunen, fastlegen og andre som kjenner pasienten over tid, en viktig rolle. CFS kan brukes som et felles verktøy mellom kommunale tjenester, fastlege og sykehus og bidra til tryggere overganger og tilpasset omsorgsnivå.

Helsedirektoratet peker også på at skalaen kan bidra til å identifisere personer som trenger tidlig kommunal innsats eller nærmere vurdering før behandling.

Hva betyr dette for den eldre?

Det viktigste er kanskje ikke at helsepersonell får en CFS-skår.

Det viktigste er hva skåren kan føre til.

At behandlingen tilpasses den enkelte. At risiko oppdages tidligere. At funksjonstap forebygges. At pasientens egne mål blir en del av behandlingsbeslutningen.

Og at en eldre person ikke vurderes ut fra alder alene.

Arendalsuka 2026

Dette er også tema under Arendalsuka 11. august, når Oslo kommune og sykehusene i Oslo setter persontilpasset tilnærming til eldre på agendaen.

Siri Rostoft, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo, skal sammen med Johnny Advocaat fra Sykehjemsetaten presentere arbeidet med klinisk skrøpelighetsskala i Oslo.

Deretter skal et panel diskutere hva en CFS-skår kan bety for eldre innbyggere, pårørende og helsepersonell.

Følg arrangementet live her: Persontilpasset tilnærming til eldre i Oslo

For det er kanskje nettopp dette som er det viktigste spørsmålet:

Hva gjør vi med kunnskapen når vi først har kartlagt?

Målet er ikke å sette en merkelapp på den eldre.

Målet er å kunne gi riktig hjelp, til riktig person, til riktig tid.

Lenker: 

Les mer om arrangementet «Persontilpasset tilnærming til eldre i Oslo»

Skåringsverktøy for vurdering av skrøpelighet | Tidsskrift for Den norske legeforening