Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS Innsikt

Sammen om fremtidens IBD-forskning

Hvordan kan vi finne bedre behandling for mennesker med inflammatorisk tarmsykdom (IBD)? Svaret kan ligge i et tettere samarbeid mellom forskere på tvers av Norden. Nå går norske og nordiske forskere sammen i et nytt forskningsnettverk for å utnytte Nordens unike forskningsressurser. Målet er enkelt, men ambisiøst: å utvikle bedre behandling og gi pasienter med IBD en bedre hverdag.

Jenny Storvik, forskningskoordinator, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 16.10.2026
En person som holder magen

Foto: Shutterstock

Samarbeidet med Norden kan styrke forskningen på inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

Når kunnskap må deles for å vokse

En kvinne som smiler til kameraet
Jenny Storvik, forskningskoordinator, Gastromedisinsk avdeling, OUS.

For mennesker som lever med IBD, handler sykdommen ikke bare om diagnoser og medisiner; Crohns sykdom og ulcerøs kolitt kan påvirke arbeid, studier, familieliv og hverdagen generelt. Noen lever godt med sykdommen, mens andre opplever perioder med sterke plager, behov for avansert behandling, og for noen også kirurgi.

Selv om forskningen har ført til store fremskritt de siste tiårene, er det fortsatt mye vi ikke vet.

Hvorfor utvikler noen et mildt sykdomsforløp, mens andre blir alvorlig syke? Hvorfor virker en behandling svært godt for noen pasienter, men ikke for andre? Og hvordan kan vi i større grad tilpasse behandlingen til den enkelte? 

Nordic NOIR

Å finne svar på disse spørsmålene krever mer enn dyktige enkeltforskere. Det krever samarbeid.

Derfor etableres nå Nordic NOIR (Nordic Network of IBD Researchers) – et nytt forskningsnettverk som skal samle norske og nordiske forskningsmiljøer og gjøre dem sterkere sammen.

Nettverket ledes av Gastromedisinsk forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS), med prosjektleder Marte Lie Høivik i spissen. Samarbeidet inkluderer blant annet St. Olavs hospital og NTNU, Akershus universitetssykehus (AHUS) og Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology ved Universitetet i Oslo (UiO). 

En gruppe mennesker som smiler
Partnergruppen i Nordic NOIR: f.v. overlege og prosjektleder Marte Lie Høivik. OUS og UiO, overlege Johannes Kurt Schultz, AHUS, professor og direktør Manuela Zucknick, Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology, UiO og OUS, og overlege Ann Elisabet Østvik, St. Olavs hospital og NTNU.

– Den nasjonale evalueringen av medisinsk forskning, EVALMED i 2024, konkluderte blant annet med at Norge har fragmenterte forskningsmiljøer og for lite internasjonalt samarbeid. Dette gjelder også i stor grad for IBD-feltet, sier prosjektleder Marte Lie Høivik. 

Små forskningsmiljøer med store muligheter

Norge og de andre nordiske landene har forskere i verdensklasse innen IBD, men de enkelte miljøene er små i internasjonal sammenheng. Mange forskergrupper sitter på verdifulle data, biobanker og pasientmateriale, men kunnskapen er ofte spredt mellom ulike miljøer og institusjoner.

Samtidig har Norden noen helt spesielle fortrinn. Vi har befolkningsbaserte registre, langvarige oppfølgingsstudier, biobanker og helsesystemer som ligner hverandre. Dette gjør det mulig å følge pasienter over lang tid og studere sykdomsutvikling på en måte få andre land kan.

Når disse ressursene kobles sammen blir datagrunnlaget større, forskningen mer robust og mulighetene for nye oppdagelser langt bedre.

Fra enkeltprosjekter til et felles løft

Nordic NOIR har fått 1,75 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å bygge opp et varig forskningsnettverk. 

Målet er å gjøre det enklere å dele kunnskap, utvikle nye forskningsprosjekter, bygge kompetanse og søke internasjonale forskningsmidler sammen.

En viktig del av satsingen er å knytte grunnforskning og klinisk forskning tettere sammen.  Når laboratoriefunn kan kobles til erfaringer fra pasientbehandling, øker muligheten for at ny kunnskap raskere kommer pasientene til gode.

Diagram

Foto: Nordic NOIR

En investering i neste generasjons forskere

Nordic NOIR handler ikke bare om data og forskningsprosjekter. Det handler også om menneskene bak forskningen.

Gjennom nettverket skal yngre forskere få mulighet til å delta i mentorprogrammer, bygge internasjonale nettverk og reise på forskningsopphold ved andre nordiske sentre. Målet er å gjøre det lettere å utvikle forskningskarrierer og samtidig sikre at kompetanse deles på tvers av institusjoner og landegrenser.

I løpet av prosjektperioden skal forskere møtes flere ganger i Norge og Norden for å utvikle nye samarbeidsprosjekter. I 2027 får nettverket en ekstra viktig arena når International Organization for the Study of IBD (IOIBD) arrangerer sin årskonferanse i Oslo. Det vil i den forbindelse organiseres Nordic IBD research Masterclass hvor nordiske IBD-forskere vil få mulighet til coaching av internasjonale toppforskere. 

Hva betyr dette for pasientene?

Selv om Nordic NOIR først og fremst er et forskningsnettverk, er ambisjonen tydelig; Bedre forskning skal føre til bedre pasientbehandling.

Når forskere kan analysere større datamengder, sammenligne resultater på tvers av land og dele kompetanse, øker sjansen for å forstå sykdommene bedre. På sikt kan det bidra til mer presis diagnostikk, mer målrettet behandling og bedre oppfølging av mennesker som lever med IBD.

- For en pasient handler dette ikke bare om forskningsresultater. Det handler om å finne riktig behandling tidligere, redusere plager og få muligheten til å leve et så godt liv som mulig med sykdommen, sier Høivik. 

Som en del av arbeidet har Nordic NOIR også møtt lederne for de nordiske IBD-pasientforeningene for å presentere nettverket og diskutere hvordan vi kan samarbeide om å styrke pasientmedvirkning og utvikle forskning som svarer på spørsmål som er viktige for mennesker som lever med IBD.

Sammen kan Norden bli en sterkere forskningsaktør

Nordic NOIR skal være mer enn en møteplass. Ambisjonen er å bygge et forskningsnettverk som gjør Norge og Norden mer synlige internasjonalt og bedre rustet til å lede store forskningsprosjekter i årene som kommer.

For forskerne betyr det flere samarbeid, bedre tilgang til kompetanse og større muligheter til å konkurrere om internasjonale forskningsmidler. For pasientene betyr det håp om at ny kunnskap kan omsettes til bedre behandling – raskere enn før.

About Nordic NOIR - Oslo universitetssykehus HF

Gastromedisinsk avdeling - Oslo universitetssykehus HF