Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

OUS Innsikt

OUS-forskere vil slå tilbake mot antibiotikaresistens

Resistente bakterier er spådd å bli en av de ledende dødsårsakene i verden innen 2050 – hvis vi ikke handler nå. Ved Oslo universitetssykehus utvikler vi nye våpen – fra målrettede løsninger til smarte antibiotikakombinasjoner – som kan gi pasientene en ny sjanse når dagens behandlinger ikke virker.

James Booth og Emily Helgesen, forskere, Bacterial Defense Systems og Antimicrobial Resistance-gruppen, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 14.10.2025
Sist oppdatert 15.10.2025
En mann og en kvinne i laboratoriefrakker i et laboratorium
Emily og James forsker for å finne nye våpen mot antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens (AMR) er en alvorlig trussel mot både global folkehelse og klinisk behandling.

I vår forskningsgruppe ved OUS jobber vi for å forstå hvordan bakterier overlever under stress, særlig når de angripes med antibiotika, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å utvikle nye, effektive behandlingsstrategier mot resistente bakterier.

Hva driver oss

Målet vårt er å finne løsninger som faktisk kan brukes i pasientbehandling. Vi jobber blant annet med å utvikle:

  • Antimikrobielle peptider - små proteiner som angriper bakterier på helt andre måter enn tradisjonelle antibiotika, og som er effektive mot resistente bakterier.
  • Kombinasjonsbehandlinger – skreddersydde peptid og antibiotikakombinasjoner som angriper bakterienes forsvar fra flere kanter samtidig.

Dette gjør vi i tett samarbeid med infeksjonsmedisinere ved OUS, slik at nye strategier kan testes og tilpasses reelle behandlingsbehov på sykehus.

En mann og en kvinne i laboratoriefrakker som ser på et eksemplar

Foto: OUS

De to unge forskerne studerer hvordan bakteriene overlever.

Fra løsning til forståelse

For å kunne lage bedre behandlinger, må vi vite nøyaktig hvordan bakteriene overlever. Derfor kombinerer vi grunnleggende molekylærbiologi med klinisk mikrobiologi – og fokuserer på to sentrale områder:

  • Bakterienes DNA-organisering og -vedlikehold
  • Type I toxin–antitoxin-systemer, små genetiske moduler der et lite toksisk peptid (toksin) holdes i sjakk av et antitoksin. Når bakteriene utsettes for stress, brytes antitoksinet raskt ned, toksinet aktiveres, og dette kan midlertidig hemme vekst eller endre cellens fysiologi.

Begge er nøkkelmekanismer i bakterienes stressrespons, og spesielt viktige når antibiotika som skader DNA forsøker å slå ut bakteriene.

Når antibiotika ikke er nok

Vi studerer hvordan bakterier oppdager og reparerer DNA-skader, og hvordan dette reguleres under påvirkning av antibiotika. Denne kunnskapen forklarer hvorfor enkelte bakterier overlever selv svært aggressive behandlinger – og hvordan de over tid kan utvikle resistens.

Vi ser også på hvordan toksin–antitoksin-systemer gjør at bakterier kan senke energiforbruket sitt eller gå helt i dvale. Slike “sovende” bakterier kan være vanskelige å utrydde, og er en kjent årsak til behandlingssvikt ved kroniske eller tilbakevendende infeksjoner.

Biologi for bærekraft

Ved siden av AMR-forskningen bruker vi bakteriekunnskapen til å adressere bærekraftsutfordringer. Vi designer Cupriavidus necator, en fleksibel bakterie, til å omdanne CO₂ fra avfall til verdifulle kjemikalier – for eksempel bioplast eller biobasert drivstoff.

Dette arbeidet ligger i skjæringspunktet mellom mikrobiologi, syntetisk biologi og miljøinnovasjon. Prosjektet kalles REFINE og er finansiert av EU Horizon.

Tverrfaglighet med mening

Vi kombinerer molekylærbiologi, genetikk, biokjemi og klinisk mikrobiologi. Denne tverrfaglige tilnærmingen gjør at vi kan forstå bakteriers overlevelsesstrategier på dypt nivå – og utvikle løsninger som faktisk kan forbedre pasientbehandling og bidra til mer bærekraftige helseløsninger.

Vi er stolte av å være en del av det forskningsmiljøet som preger OUS, og vi jobber for å forme fremtidens strategier mot antibiotikaresistens – samtidig som vi fremmer mikrobiologisk innovasjon til beste for både helsevesenet og planeten.

Referanser