Nye resultater kan spare mange brystkreftpasienter for cellegift
Resultater fra OPTIMA-studien viser at nærmere 70% av pasienter operert for hormonfølsom, HER2-negativ tidlig brystkreft med spredning til lymfeknuter i armhulen, kan unngå cellegiftbehandlingen uten at det påvirker prognosen. Dette vil få betydning for hvordan denne pasientgruppen behandles.
Foto: Berit Lagaard, OUS
Mange pasienter som opereres for hormonfølsom HER2-negativ tidlig brystkreft, har hittil fått cellegift etter operasjonen dersom det har vært spredning til lymfeknuter i armhulen.
Deretter har de fått antihormonell (endokrin) behandling, og for de fleste også strålebehandling.
Bakgrunnen er at spredning til lymfeknutene har vært forbundet med økt risiko for tilbakefall. Samtidig har vi lenge visst at risikoen varierer mellom pasientene, og at ikke alle nødvendigvis har nytte av cellegift.
OPTIMA-studien (1) ble startet for å gi klarere svar på hvilke pasienter som kan unngå cellegiftbehandlingen uten at prognosen påvirkes.
Foto: Privat
Genprofiltesten Prosigna kan identifisere hvem som ikke behøver cellegift
Verktøyet som benyttes i OPTIMA-studien er genprofiltesten Prosigna.
Testen analyserer aktiviteten til 50 gener, den såkalte PAM50-genprofilen, og kan brukes til å dele brystkreft inn i ulike molekylære undergrupper. Disse undergruppene har ulik biologi og prognose.
Bakgrunnen for testen er et mangeårig forskningssamarbeid mellom forskningsmiljøer ved Stanford University, California og norske brystkreftforskere ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus.
Forskerne viste at brystkreft ikke er én sykdom, men kan deles inn i molekylære undergrupper med forskjellig biologi og prognose.
De første resultatene av dette banebrytende arbeidet ble publisert i Nature i 2000 (2). Siden har analysemetoden blitt videreutviklet og etablert som en kommersielt tilgjengelig test, Prosigna.
Testen kan blant annet bidra til å identifisere pasienter som har liten forventet nytte av cellegift.
I Norge ble Prosigna tatt i bruk i 2018 for pasienter med hormonfølsom, HER2-negativ tidlig brystkreft uten spredning til lymfeknutene.
Resultatene fra OPTIMA-studien viser nå at testen også kan brukes hos pasienter med spredning til lymfeknuter i armhulen – en gruppe som har blitt vurdert til å ha høyere risiko for tilbakefall.
Fra norsk forskning til internasjonalt samarbeid
Det norske EMIT-prosjektet planla to store kliniske studier med Prosigna.
EMIT-1 studien evaluerer effektene av å bruke av Prosigna hos pasienter uten lymfeknutespredning (3), og resultater etter 6-7 års oppfølgingstid vil foreligge i 2027.
Den andre studien, EMIT-2, skulle inkludere pasienter med spredning til lymfeknutene. Samtidig var OPTIMA-studien allerede i oppstartsfasen i Storbritannia.
Vi valgte derfor å forene kreftene med studieledelsen i Storbritannia og delta i OPTIMA. Den norske delen av studien er finansiert via forskningsmidler fra KLINBEFORSK og Kreftforeningen.
Totalt deltok 502 norske pasienter i OPTIMA-studien.
Over 4400 pasienter inkludert
OPTIMA er en randomisert, kontrollert og forskerinitiert studie. Totalt ble 4429 pasienter inkludert, hovedsakelig fra Storbritannia, Norge og Australia.
Pasientene var 40 år eller eldre og hadde hormonfølsom, HER2 negativ brystkreft med spredning til lymfeknuter i armhulen.
Pasientene ble randomisert til to ulike behandlingsstrategier:
I kontrollgruppen fikk pasientene standardbehandling med cellegift etterfulgt av endokrin behandling og strålebehandling.
I den andre gruppen ble det utført Prosigna-test. Resultatet fra testen avgjorde om pasienten skulle få cellegift eller ikke. Den øvrige behandlingen var den samme som i kontrollgruppen.
For pasienter som fortsatt hadde menstruasjon eller ikke var kommet i overgangsalderen, inngikk eggstokkblokkerende behandling som en del av den endokrine behandlingen.
Svært god prognose uten cellegift
Resultatene fra OPTIMA-studien (4) viser at pasienter med en lav Prosignatest score (under 60), hadde svært god prognose uten cellegift.
Dette utgjorde 68 prosent av pasientene i studien. Etter 5 års oppfølgingstid var det ingen forskjell i overlevelse mellom pasientene med lav Prosignatest score som ikke fikk cellegift, sammenlignet med de som fikk cellegiftbehandling.
Dette gjaldt både pre- og postmenopausale pasienter og pasienter med opptil ni affiserte lymfeknuter i armhulen.
Resultatene viser dermed at det finnes en stor gruppe paienter hvor kreftcellenes egenskaper er slik at cellegift ikke gir noen ytterligere gevinst ut over endokrin behandling - også blant pasienter som tidligere har blitt vurdert til å ha høyere risiko på grunn av lymfeknutespredning.
Unngå unødvendig behandling
Prognosen for pasienter med tidlig brystkreft har blitt stadig bedre de siste tiårene. Tidlig diagnostikk, forbedret kirurgi, bedre onkologisk behandling og tettere oppfølging har bidratt til dette.
Samtidig har vi ikke hatt gode nok verktøy for å skille mellom pasientene som trenger cellegift, og de som kan klare seg uten.
Når det har vært spredning til lymfeknutene i armhulen, har cellegift derfor ofte blitt anbefalt som standardbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.
Det betyr at mange pasienter har fått cellegift selv om de har hatt liten eller ingen forventet nytte av behandlingen.
Cellegift kan være en belastende behandling. Den kan gi både kortvarige og langvarige bivirkninger, redusert livskvalitet og fravær fra arbeid og samfunnsliv. Noen pasienter opplever plager som varer lenge etter at behandlingen er avsluttet.
For pasientene er det derfor viktig å kunne skille mellom dem som faktisk har nytte av cellegift, og dem som kan unngå behandlingen.
Et viktig skritt mot mer persontilpasset behandling
Resultatene fra OPTIMA-studien gir oss et bedre verktøy for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.
Ved å bruke Prosigna kan vi identifisere en stor gruppe pasienter med lymfeknutespredning som har svært god prognose med kun endokrin behandling.
I studien gjaldt dette 68 prosent av pasientene.
Nærmere sju av ti pasienter i denne gruppen kan slippe en belastende behandling uten at det ser ut til å gå på bekostning av prognosen.
Resultatene vil få betydning for fremtidige behandlingsretningslinjer for pasienter som er operert for hormonfølsom, HER2-negativ brystkreft med spredning til lymfeknuter i armhulen.
For oss som forskere er dette et viktig steg mot en mer persontilpasset brystkreftbehandling: Å gi den behandlingen pasienten har nytte av, samtidig som vi unngår behandling som ikke gir gevinst.
Det er en gevinst for pasienten, men også for helsetjenesten og samfunnet.
Lenker:
2:Molecular portraits of human breast tumours - PubMed
Prosigna sparer penger og plager - Oslo universitetssykehus HF