Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS Innsikt

Ny studie avslører hvorfor noen brystkreftsvulster motstår hormonbehandling

En ny studie fra Oslo universitetssykehus og samarbeidende institusjoner gir ny innsikt i hvorfor enkelte brystkreftsvulster responderer godt på hormonbehandling, mens andre har begrenset effekt av samme behandling.

XavierTekpli, forsker og gruppeleder, Seksjon forskning, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 06.11.2026
Bilde av en gruppe mennesker

Foto: OUS

Forskergruppen fra venstre: Xavier Tekpli, Ilayda Altinönder, Villads Winton og Jürgen Geisler.

Forskerne fant forskjeller i både hormonsignaler og immunsystemet allerede før behandlingsstart.

Forskerne har analysert flere hundre tusen kreft- og immunceller fra pasienter med hormonreseptorpositiv brystkreft. Studien, som er publisert i Nature Genetics, viser at viktige forskjeller mellom svulster som responderer godt og dårlig på hormonbehandling kan identifiseres allerede før behandlingsstart.

Et unikt innblikk i svulstens utvikling

Det som gjør studien spesielt, er at forskerne kunne følge de samme svulstene gjennom hele behandlingsforløpet ved hjelp av gjentatte biopsier tatt før, under og etter behandling. Dette ga et sjeldent innblikk i hvordan både kreftceller og immunceller endrer seg over tid når de utsettes for hormonbehandling.

Ved hjelp av avansert enkeltcelleanalyse kunne forskerne studere aktiviteten i hver enkelt celle i svulstvevet. I stedet for å se på svulsten som én samlet masse, fikk forskerne et detaljert bilde av hvordan ulike celletyper reagerte på behandlingen. Dette gjorde det mulig å identifisere biologiske forskjeller som ville vært vanskelig å oppdage
med mer tradisjonelle analyseteknikker.

Figur: OUS

Figur 1: Oversikt over hovedfunnene i studien.

Avslørte tydelige forskjeller

Aromatasehemmere er en av de viktigste behandlingene for hormonreseptorpositiv brystkreft. Likevel opplever ikke alle pasienter samme effekt.

Svulster som responderte godt på behandlingen hadde sterk aktivitet i østrogensignaleringen, som er mekanismen behandlingen retter seg mot. De hadde også et aktivt immunmiljø med T-celler og B-celler som økte i antall og forble aktive gjennom behandlingsforløpet.

I svulster med svakere respons fant forskerne tegn til at kreftcellene tok i bruk andre biologiske signalveier. Flere av disse svulstene så ut til å bli styrt av androgenreseptoren, et annet hormonsystem, fremfor østrogensignaler. Samtidig utviklet kreftcellene trekk som forbindes med mer aggressiv sykdom og økt evne til å spre seg.

Forskerne fant også tydelige forskjeller i immunsystemets sammensetning. Selv om svulster med svak respons kunne inneholde mange immunceller, besto disse i større grad av umodne immunceller som var mindre effektive i kampen mot kreftcellene.

Kan bidra til mer persontilpasset behandling

Flere av forskjellene mellom svulstene kunne identifiseres allerede i biopsier tatt før behandlingsstart. Ved å se på både svulstens biologiske egenskaper og hvilke immunceller som var til stede, kunne forskerne skille mellom pasienter som senere fikk god effekt av behandlingen og dem som hadde begrenset nytte av den.

På sikt kan slik kunnskap gjøre det lettere å identifisere pasienter som har begrenset nytte av standard hormonbehandling alene. Disse pasientene kan være aktuelle for andre behandlingsstrategier, for eksempel kombinasjoner med immunterapi eller behandling som retter seg mot androgenreseptoren.

Funnene endrer ikke dagens behandlingstilbud, men gir ny innsikt i mekanismene bak behandlingsresistens og et viktig grunnlag for videre forskning på mer målrettet og persontilpasset kreftbehandling.

Pasientene gjorde studien mulig

Studien bygger på prøver fra pasienter som deltok i den kliniske NeoLetExe-studien ved Akershus universitetssykehus.

Ved å gi samtykke til gjentatte biopsier under behandlingen har pasientene gjort det mulig å undersøke hvordan både kreftcellene og immunsystemet endrer seg over tid. Denne typen prøver er avgjørende for å forstå hvorfor behandling virker ulikt fra pasient til pasient.

Et tett samarbeid på tvers av fagmiljøer

Studien er resultatet av et omfattende samarbeid mellom klinikere, patologer, molekylærbiologer, immunologer, bioinformatikere og statistikere ved Oslo universitetssykehus og samarbeidende institusjoner.

Arbeidet ble støttet av Kreftforeningen, Brystkreftforeningen, Helse Sør-Øst og strategiske forskningsmidler fra Oslo universitetssykehus.

Lenker:

Studien publisert i Nature:

Longitudinal single-cell profiling of breast tumors highlights immune and epigenetic mechanisms associated with sensitivity to aromatase inhibitors | Nature Genetics

Forskergruppen: 

OUH - Breast Cancer Heterogeneity and Oncoimmunology

Andre relevante lenker: 

The NEOLETEXE trial: a neoadjuvant cross-over study exploring the lack of cross resistance between aromatase inhibitors - PubMed