Vitamin D: Viktig for skjelettet – men ingen mirakelkur
I mange år har vitamin D hatt en nærmest mytisk status i helseverdenen. Lave nivåer er blitt koblet til alt fra kreft og diabetes til depresjon, infeksjoner, covid-19 og hjerte- og karsykdom. Mange har derfor begynt med tilskudd i håp om bedre helse på bred front.
Foto: Shutterstock
Etter tusenvis av studier og flere enorme forskningsprosjekter er konklusjonen blitt mer nøktern: Vitamin D er helt avgjørende for benhelsen, men effekten på andre sykdommer ser ut til å være langt mindre enn man tidligere trodde.
Foto: Amèlie Lund
Det forskerne faktisk vet
Vitamin D hjelper kroppen å ta opp kalsium – som er viktig for svært mange prosesser i cellene våre - og er nødvendig for normal mineralisering av skjelettet.
Alvorlig mangel kan føre til rakitt hos barn og osteomalasi (“myke knokler”) hos voksne. Dette er den best dokumenterte effekten av vitamin D.
Professor Rolf Jorde ved UiT, som Hormonlaboratoriet på OUS har samarbeidet mye med, oppsummerer situasjonen ganske provoserende i en ny oversiktsartikkel (Why did we end up having so few vitamin D answers and what can we do about it? A provocative and narrative review - ScienceDirect): Til tross for over 100 000 publikasjoner om vitamin D har vi fortsatt ikke gode svar på mange grunnleggende spørsmål.
Han peker særlig på at:
- Store, gode randomiserte studier stort sett ikke har vist tydelig forebygging av kreft, hjerte- og karsykdom eller diabetes
- mange studier inkluderte personer som allerede hadde normale vitamin D-nivåer
- effektene utenfor skjelettet, dersom de finnes, sannsynligvis er små.
Sør-asiater har ofte lavere vitamin D-nivåer
Et viktig poeng i vitamin D-debatten er at nivåene varierer betydelig mellom ulike befolkningsgrupper. Personer med sør-asiatisk bakgrunn som bor i Norden har ofte langt lavere nivåer av vitamin D enn etniske europeere. Dette skyldes flere forhold, men hovedsaken er nok at det er etniske forskjeller i vitamin D nivå.
Likevel er det ikke sikkert at samme blodnivå betyr samme biologiske risiko i alle grupper. Sør -asiater kan ha lavere vitamin D-nivåer enn hvite europeere uten tilsvarende dårligere benhelse, og antyder at vitamin D-behov kan variere mellom etniske grupper.
Dette gjør diskusjonen komplisert: Mange sør-asiater i Norge klassifiseres som “vitamin D-manglende” etter europeiske referansegrenser, men forskerne er fortsatt usikre på om de samme terskelverdiene passer for alle befolkninger. Samtidig er alvorlig mangel fortsatt viktig å forebygge, særlig hos eldre og barn.
Foto: Shutterstock
Hvorfor observasjonsstudier kan villede
Personer med lave vitamin D-nivåer er ofte sykere, eldre, mindre fysisk aktive eller overvektige. Dermed kan lavt vitamin D være et resultat av dårlig helse snarere enn årsaken til sykdommen.
Da forskerne begynte å teste vitamin D i store, kontrollerte studier med titusener av deltakere, uteble mange av de lovende effektene.
Likevel finnes det noen signaler om små gunstige effekter ved andre tilstander enn dårlig benhelse:
- mulig redusert risiko for utvikling av type 2-diabetes hos personer med prediabetes
- mulig svak beskyttelse mot enkelte autoimmune sykdommer
- mulig forbedret kreftoverlevelse hos noen grupper
Men dokumentasjonen er fortsatt svært usikker.
Sol: nødvendig, men med måte
Kroppen lager vitamin D når huden treffes av UVB-stråler fra sola. I Norge skjer denne produksjonen hovedsakelig om sommeren. Og vitamin D nivået i blodet er mye høyere om sommeren enn om vinteren.
Foto: Shutterstock
Det trengs ikke mye sol for å danne vitamin D. Kort eksponering 10-15 minutter - av ansikt og armer noen ganger i uken er ofte nok i sommerhalvåret.
Bruker man solkrem med høy faktor dannes det ikke vitamin D i huden.
Samtidig advarer helsemyndighetene sterkt mot overdreven soling:
- unngå å bli solbrent
- begrens sterk middagssol
- bruk skygge, klær og solkrem
- unngå solarium
Hudkreft er et langt større og bedre dokumentert problem enn vitamin D-mangel hos de fleste friske nordmenn.
Kanskje man kunne sole seg 5-10 minutter før man smører på solkremen?
Hvem bør ta tilskudd?
De fleste får tilstrekkelig vitamin D gjennom sommersol og kosthold. Men enkelte grupper har høyere risiko for mangel:
- eldre
- personer som dekker til huden
- lite uteaktive
- personer med tarmsykdommer eller dårlig opptak av næring
Moderate tilskudd eller tran gjennom vinteren kan være fornuftig for mange i Norge. Vanlige anbefalinger ligger ofte rundt 600–800 IU (15-20 µg) daglig for voksne.
Høye doser er derimot sjelden nødvendig og kan i verste fall være skadelige. Men her snakker vi om svært høye doser, 10-20 x over anbefalt dose over tid. Dette kan blant annet gi alvorlig nyreskade.
Det er fortsatt uklart hva som egentlig er “optimalt” vitamin D-nivå i blodet. Men mange anbefaler at man bør ha et nivå 25-OH vitamin D (metabolitten som måles på laboratoriet) over 50 nmol/L for å være sikker på at man har nok.
Når skal man sjekke blodnivået av vitamin D?
Det tas alt for mange prøver for å sjekke vitamin D-nivået. Har man mistanke om at en pasient har vitamin D mangel, bør man anbefale tilskudd og så eventuelt måle etter 3-6 måneder for å se om man har nok vitamin D.
Vitamin D er et viktig vitamin / hormon som bidrar til at kroppen har nok kalsium, men vitamin D er ikke det universalmiddelet mange håpet på som bidrar til å «kurerer» mange sykdommer.
For de fleste er fortsatt de klassiske rådene viktigst for å ha og bevare god helse: fysisk aktivitet, sunt kosthold, nok søvn, røykeslutt — og litt forsiktig sommersol.