Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS Innsikt

Ny CAR-T-behandling kan bidra til bedre behandling av myelomatose

Oslo universitetssykehus (OUS) er tidlig ute med en ny CAR-T-studie som kan bidra til bedre behandling av myelomatose, også kalt benmargskreft. Behandlingen har vist lovende resultater, og nå åpnes det for at pasienter fra hele Norge kan henvises til studien ved Oslo myelomatosesenter.

Fredrik Schjesvold, leder Oslo myelomatosesenter (OMC), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 10.11.2026
figur

Illustrasjon: Shutterstock

Nå åpnes det for at pasienter fra hele Norge kan henvises til studien ved Oslo myelomatosesenter.

Da Oslo myelomatosesenter (OMC) ble offisielt åpnet i 2014, var median (gjennomsnittlig) relativ overlevelse i Norge for pasienter med myelomatose/benmargskreft, cirka 5 år.

Nå begynner det å bli sannsynlig at et stort antall pasienter kan bli kurert etter sin første behandling. Hvordan har vi kommet hit?

Immunterapirevolusjonen

I 2013 ble kreftimmunterapi kåret til Årets gjennombrudd av tidsskriftet Science.

Cancer Immunotherapy | Science

Sjekkpunkthemmerne, som ga en generell stimulering av immunforsvaret, virket godt på mange kreftsykdommer, men etter flere mislykkede studier måtte man innse at disse ikke virket på myelomatose.

Foto: Elisabeth K. Andersen, Inven2

Fredrik Schjesvold og Ingerid Weum Abrahamsen ved Oslo Myelomatosesenter. 

CAR-T-behandling gir nye muligheter

Vi måtte vente tre år til før det første gjennombruddet for myelomatose skulle komme. I 2016 ble de første CAR-T-dataene presentert, med medikamentet ide-cel.

CAR-T er en behandlingsmetode der man høster pasientens egne immunceller (T-celler), setter inn en reseptor i disse cellene slik at de kan kjenne igjen kreftceller, og setter dem så tilbake igjen i pasienten.

Resultatene for ide-cel var bedre enn noe man tidligere hadde sett, i tungt behandlede pasienter. I tillegg var dette en engangsbehandling, ellers er jo all behandling for myelomatose kontinuerlig med gjentatt administrasjon.

OUS har vært med på to studier med ide-cel og var det største senteret globalt i den siste av disse studiene.

Fra fem års overlevelse til håp om kur

En bedre CAR-T, cilta-cel, ble senere presentert, og i 2025 viste man at etter cilta-cel i tungt behandlede pasienter var det en median overlevelse på cirka 5 år, det samme som ved diagnose i rutinebehandling i 2014.

I tillegg har fortsatt en tredel av pasientene i studien ikke fått tilbakefall etter 5 år, og de fleste av dem fyller de nylagede kriteriene for «kur» for myelomatose.

Fra studier til rutine

Sommeren 2026 ble cilta-cel innført av Nye metoder for pasienter i Norge som har fått minst én tidligere behandling. Det har tatt litt tid med kontrakter og avtaler, men nå er alt på plass, og OUS vil ta imot henvisninger til dette fra oktober 2026. Den første behandlingen vil nok være i begynnelsen av 2027.

I starten vil det være langt flere aktuelle pasienter enn det sykehusene kan håndtere, så det vil være en nasjonal prioritering mellom pasienter. I hovedsak vil yngre pasienter, pasienter med sitt andre tilbakefall, 3- linje (pasienter med sitt 2. tilbakefall av sykdom), og pasienter med rask progresjon etter førstelinjebehandling prioriteres.

Fortsatt behov for bedre behandling

Som beskrevet var cilta-cel en revolusjon og forbedret resultatene for myelomatosepasienter betydelig. Men dette er fortsatt ikke en løsning på sykdommen for alle.

Daratumumab er nå et vanlig medikament i behandlingen ved diagnose (førstelinje). For pasienter som har fått daratumumab i førstelinje, ga cilta-cel i studien for tidlige tilbakefall kun drøyt 1,5 år progresjonsfri overlevelse. Det er således et stort behov for å forbedre denne behandlingen.

I tillegg har cilta-cel noen problematiske bivirkninger. Cirka 1% opplever å få en Parkinson-lignende tilstand og cirka det samme antallet får en tarmbetennelse som oftest er dødelig.

Nye CAR-T-behandlinger

Det er altså forbedringspotensiale både for effekt og for bivirkninger, og derfor pågår utviklingen av nye typer CAR-T fortsatt for fullt. Cilta-cel (og ide-cel) har en reseptor som gjenkjenner moderne og effektiv behandling mot benmargskreft, BCMA, som er et vanlig overflatemolekyl på myelomatoseceller.

Det finnes forskjellige måter å forbedre produktet på. Anito-cel, som kommer i studier ved OMC i 2027, har en bedre reseptor. Arlo-cel, som har vært i studier ved OMC nå i 2026, har en reseptor som angriper et annet mål, GPRC5D, og AZD0120 angriper to mål på myelomatosecellene.

Durga-4 – en ny studie

Durga-4-studien er en studie av AZD0120 loddtrukket mot standard behandling, i pasienter som har fått 1-3 tidligere behandlingslinjer tidligere. Dette er den første registreringsstudien som tester en CAR-T med to «targets» og vi ved OMC er veldig glade for å kunne være med på denne.

Forhåpentligvis vil studien vise både bedre effekt, men også mindre bivirkninger enn tilgjengelige CAR-T har. Tidlige studier kan tyde på det.

Norge først i Europa

Medikamentet eies av Astra-Zeneca, og studien er en stor global studie. Norge var det første landet i Europa som åpnet studien, og de første pasientene er nå på vei inn i studien. Senere vil også Durga-6 starte, hvor man tester denne samme behandlingen i pasienter ved diagnose.

Åpen for alle

Studien vil ta imot pasienter fra hele Norge som henvises til dette. Pasientreiser betaler utgifter for pasienter som bor langt unna. I tillegg er all behandling gratis, så sykehusene sparer mye penger på dette.

For å kunne bli med i studien må man ha fått tilbakefall etter 1-3 tidligere behandlinger. 

Study Details | NCT07391657 | A Study Comparing AZD0120, a Dual-targeted CAR-T Against B-cell Maturation Antigen (BCMA) and CD19, Versus Standard Regimens in Participants With Relapsed Refractory Multiple Myeloma (DURGA-4) | ClinicalTrials.gov

OUH - Oslo Myeloma Center

Durga 4- studien: Oslo først i Europa med ny CAR-T-studie for myelomatose

Cancer immunotherapy | Nature Reviews Clinical Oncology

Cilta-cel or Standard Care in Lenalidomide-Refractory Multiple Myeloma | New England Journal of Medicine