Når økonomien avgjør behandlingen

Denne kommentaren høres stadig oftere i spesialisthelsetjenesten, og er en barriere pasientorganisasjonen kjenner igjen.

Pasientene ønsker behandling, de møter til oppfølging og gjør en betydelig innsats for å endre levevaner. 

Likevel blir behandlingen avbrutt fordi kostnadene blir for høye.

Foto: OUS

For en kliniker er dette et medisinsk dilemma. Behandleren anbefaler tiltak som vurderes som faglig riktige, men vet samtidig at noen pasienter ikke har økonomi til å følge dem opp.

Når dette skjer, er det ikke sykdommens alvorlighetsgrad som avgjør behandlingen, men pasientens betalingsevne.

En kronisk sykdom krever langvarig behandling

Fedme er en kronisk, tilbakevendende sykdom med genetiske, biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige årsaker.

Den påvirker langt mer enn kroppsvekt og er forbundet med økt risiko for blant annet type 2-diabetes, hypertensjon, hjerte- og karsykdom, metabolsk leversykdom og nyresykdom.

Derfor anbefaler europeiske retningslinjer en helhetlig behandling der kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, atferdsstøtte, medikamentell behandling og ved behov kirurgi kombineres ut fra pasientens individuelle behov.

Medikamentell behandling er ikke en snarvei, men ett av flere behandlingsverktøy.

Klinikken forteller en historie som ikke alltid fanges av registrene

Folkehelseinstituttet har vist at det er sosial ulikhet i forekomsten av fedme, men ikke i bruken av fedmereduserende legemidler.

Erfaringer fra klinisk praksis peker likevel på en utfordring som registerdata vanskelig kan fange opp.

Klinikere møter pasienter som ikke starter behandlingen, som reduserer dosen eller avslutter behandlingen fordi egenkostnadene blir for store. Registeret viser hvem som henter ut legemidler – ikke hvem som må avstå fra behandlingen av økonomiske grunner.

Når biologien tolkes som mangel på viljestyrke

Fedme er fortsatt omgitt av stigma. Mange pasienter opplever at omgivelsene forventer at de skal lykkes dersom de bare «tar seg sammen». Når vekten øker igjen etter avsluttet behandling, blir resultatet ofte skyld og skam.

Denne forståelsen stemmer dårlig med dagens kunnskap. Fedme er en biologisk sykdom der kroppens regulering av energibalanse og fettvev er endret. Når behandlingen opphører, vil fysiologiske mekanismer motarbeide vekttapet.

For mange er tilbakefall derfor en del av sykdomsforløpet – ikke et uttrykk for manglende motivasjon.

Pasienten bak tallene

Nylig var en pasient med alvorlig fedme og hjertesvikt til behandling i spesialisthelsetjenesten. Betydelig vektreduksjon var en forutsetning for å kunne vurderes for hjertetransplantasjon.

Pasienten hadde tidligere gått mye ned i vekt, men sykdomsutviklingen gjorde det vanskelig å opprettholde resultatet.

Helsemyndighetene avslo søknaden om fedmereduserende legemiddel på blå resept.

Samtidig viser nyere forskning at slike legemidler kan redusere risikoen for alvorlige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, og bedre symptomer, funksjon og prognose hos pasienter med hjertesvikt og fedme.

For pasienten handlet myndighetenes avslag ikke bare om et legemiddel. Det handlet om muligheten til å gjennomføre den behandlingen som sykehuset krevde for å bringe hen videre mot en transplantasjonsvurdering.

Likeverdig behandling handler også om fedme

Det norske helsevesenet bygger på et grunnleggende prinsipp om at helsehjelp skal gis etter behov. Dette prinsippet bør også gjelde personer som lever med fedme.

Pasienter med kronisk fedmesykdom trenger forutsigbar oppfølging og tilgang til den behandlingen som er medisinsk riktig for den enkelte. Dersom økonomiske barrierer hindrer pasienter i å gjennomføre anbefalt behandling, risikerer vi at sosial ulikhet i helse forsterkes.

Spørsmålet er derfor ikke bare om behandlingen virker. Spørsmålet er om vi som samfunn mener at tilgang til dokumentert behandling skal avgjøres av medisinske behov – eller av pasientens økonomi.

Flere artikler: 

Nye retningslinjer for fedmebehandling: – Handler ikke bare om vektreduksjon

Fedme er ikke et valg

Interessekonflikter:

Mari-Mette Graff/Landsforeningen for overvektige har mottatt honorar fra Novo Nordisk og Navamedic for faglige foredrag om vektstigma og deltakelse i faglige debatter.

Mette Svendsen oppgir ingen personlige interessekonflikter. Som tidligere leder av Norsk forening for fedmeforskning har foreningen mottatt sponsorstøtte til Fedmeforskningsdagene fra Novo Nordisk, Eli Lilly, Vivus, Navamedic og Fit for Me.