OUS Innsikt
Når immunforsvaret selv kan bidra til kreftutvikling
Ny forskning viser hvordan langvarig autoimmun aktivitet kan drive utviklingen av lymfekreft. Studien gir ny innsikt i hvorfor pasienter med autoimmune sykdommer har økt risiko for lymfom.
Forskere har lenge visst at personer med autoimmune sykdommer – der immunforsvaret angriper kroppens egne celler – oftere utvikler lymfekreft.
Foto: OUS/UiO
Hva som faktisk kobler disse sykdommene sammen på molekylært nivå, har derimot vært uklart.
I en Communications ny studie publisert i Nature har forskere som Ramakrishna Prabhu Gopalakrishnan, blant annet fra miljøet rundt professor Bjarne Bogen, identifisert en mulig mekanisme som kan forklare denne sammenhengen.
Et immunforsvar i konstant dialog
Immunforsvaret består blant annet av B-celler og T-celler som samarbeider for å bekjempe infeksjoner. Normalt er dette samarbeidet nøye regulert.
Forskerne utviklet en musemodell for å undersøke hva som skjer når denne kommunikasjonen blir kronisk og feilrettet.
Resultatene viser at spesielle CD4+ T-celler over tid kan stimulere selvreaktive B-celler – altså B-celler som reagerer på kroppens egne strukturer. Først fører dette til autoimmun sykdom.
Senere kan den vedvarende stimuleringen bidra til at cellene utvikler seg til lymfekreft.
Foto: OUS/UiO
To signaler som driver sykdom
Studien viser at utviklingen skjer gjennom to avgjørende signaler:
Signal 1:
B-cellene reagerer på kroppens egne bestanddeler, blant annet histoner og nukleosomer – molekyler som finnes i alle celler.
Signal 2:
T-cellene gjenkjenner et spesielt proteinfragment fra B-cellens egen antistoffstruktur, et såkalt idiotypisk peptid.
Når disse signalene virker sammen, oppstår en selvforsterkende prosess der B- og T-cellene kontinuerlig aktiverer hverandre.
Forskerne omtaler mekanismen som idiotype-drevet T-B-samarbeid.
Illustrasjon: OUS/UiO
Figur: Et feil samarbeid mellom B-celler og T-celler kan føre til autoimmunitet og lymfekreft (lymfomer).
A. Et selv-antigen binder en B-celle-reseptor (BCR) på en B-celle. Dette fører til et Signal 1 som sendes inn i B-cellen. Samtidig vil B-cellen bryte ned BCR, og unike fragmenter, kalt idiotypiske peptider (Id-peptider), binder seg til vevstypeantigener (MHCII). Id-peptid:MHCII komplekser fraktes ut til B-cellens overflate hvor de gjenkjennes av Id-spesifikke T-celler ved hjelp av en T-celle-reseptor (TCR). T-cellen vil så levere signal 2 til B cellen. En selv-reaktiv B-celle som mottar både signal 1 og 2 vil bli kronisk stimulert. Dette fører til autoimmunitet og lymfomer.
B. Et farget snitt av et lymfom viser at B-lymfom-celler er i direkte kontakt med Id-spesifikke T celler.
Fra autoimmunitet til kreft
Den vedvarende aktiveringen fører til:
- kronisk immunaktivering
- utvikling av autoantistoffer
- dannelse av kimsentre
- og til slutt ondartet transformasjon av enten B- eller T-celler
Med andre ord kan den samme immunreaksjonen som starter som autoimmun sykdom, over tid legge grunnlaget for kreftutvikling.
Kan forklare kjent klinisk risiko
Flere epidemiologiske studier har vist at pasienter med autoimmune sykdommer har økt risiko for non-Hodgkin lymfom. Den nye studien gir nå en biologisk forklaring på denne observasjonen.
Funnene peker på at langvarig samarbeid mellom bestemte immunceller kan være en sentral drivkraft bak utviklingen av lymfomer.
Viktig for fremtidig behandling
Bedre forståelse av mekanismene bak lymfomutvikling kan få betydning for framtidig diagnostikk og behandling.
Dersom forskere kan identifisere og bryte denne typen skadelig immunaktivering tidlig, kan det i prinsippet bli mulig å:
- redusere kreftrisiko hos pasienter med autoimmun sykdom
- utvikle mer målrettede behandlinger
- eller stoppe sykdomsutvikling før kreft oppstår
Studien representerer dermed et viktig skritt mot å forstå hvordan immunforsvaret – som normalt beskytter oss – i enkelte tilfeller også kan bidra til alvorlig sykdom.