Laboratoriets dirigent
Store forskningsgjennombrudd handler om mer enn gode idéer. De krever mennesker som får hverdagen til å gå på skinner. Som «lab manager» er Mari Nyquist-Andersen dirigenten som sørger for at forskningen spiller på lag.

Foto: Ho Sun Tsang
Et orkester består av dyktige musikere. Likevel er det dirigenten som får helheten til å fungere.
Slik er det også i et moderne forskningslaboratorium. Avanserte instrumenter, komplekse metoder og forskere fra ulike land og fagområder skal spille sammen. Da trengs det noen som ser helheten – og som sørger for at mennesker, kvalitet og arbeidsprosesser trekker i samme retning.

Foto: Lilli Theres Eilertsen Bay
For Mari Nyquist-Andersen er det nettopp dette som er drivkraften.
– Jeg liker å bygge systemer som gjør at andre kan lykkes. Når laboratoriet fungerer godt, kan forskerne bruke tiden på å tenke, oppdage og skape ny kunnskap.
Fra tropisk fiskeoppdrett til medisinsk forskning
Veien inn i forskningen startet et helt annet sted enn i utviklingen av nye biologiske legemidler.
Etter utdanningen begynte Mari i bioteknologiselskapet GenoMar AS, hvor hun arbeidet i seks år med genetisk forbedring av tilapia – en av verdens viktigste oppdrettsfisker.
Jevnlig ankom små biter av fiskefinner fra selskapets oppdrettsanlegg på Filippinene. Ved hjelp av automatiserte robotsystemer isolerte hun DNA som dannet grunnlaget for genomisk seleksjon. Hun hadde også ansvaret for å beregne avlsindekser som ble sendt tilbake til oppdrettsanlegget og brukt til å velge neste generasjon avlsfisk.
– Det var fascinerende å se hvordan analysene vi gjorde i Norge fikk direkte betydning for produksjonen på Filippinene.
Hun besøkte også oppdrettsanlegget, noe som ga henne et nært innblikk i hvordan forskning, teknologi og næring kan spille sammen på tvers av kontinenter.
– Det lærte meg hvor viktig kvalitet er i alle ledd. Små detaljer kan få store konsekvenser.
Erfaring som bygger kvalitet
Senere gikk veien videre til det norske bioteknologiselskapet Affitech AS i Forskningsparken i Oslo.
Her fikk Mari verdifull erfaring med hvordan profesjonelle laboratorier bygges og drives etter internasjonale kvalitetsstandarder. Dokumentasjon, struktur og standardiserte arbeidsprosesser var en naturlig del av hverdagen.
Erfaringen tok hun senere med seg til Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo, hvor hun var med på å etablere laboratoriet til en internasjonalt rekruttert forskningsgruppe.
Da forskningsgruppeleder og professor Jan Terje Andersen under pandemien videreutviklet Laboratoriet for adaptiv immunitet og homeostase ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, ble Mari rekruttert som en av de første nøkkelpersonene.
– Det var en unik mulighet til å være med og bygge et forskningsmiljø med ambisjoner om å koble banebrytende grunnforsking med innovasjonsløp og translasjon.

Foto: Lilli Theres Eilertsen Bay, OUS
Holder forskningen i bevegelse
I dag leder Mari den daglige laboratoriedriften i tett samarbeid med Andersen.
Mens han ofte representerer forskningsgruppen internasjonalt gjennom foredrag, strategiske samarbeid og møter med industrien, sørger Mari for at laboratoriet fungerer sømløst hjemme.
Sammen utgjør de et lederteam med ulike, men komplementære roller.
Hun planlegger arbeidsflyt, følger opp laboratorier og instrumenter, kvalitetssikrer rutiner, lærer opp nye medarbeidere og legger til rette for at forskningen kan gjennomføres under optimale forhold.
– Målet er at alle skal ha de beste forutsetningene for å lykkes.
Gullstandard skapes hver dag
For Mari er kvalitet ikke noe man kontrollerer når eksperimentene er ferdige.
Den bygges inn i arbeidet – hver eneste dag.
Gjennom faste laboratoriemøter arbeider teamet systematisk med alt fra HMS og laboratorierutiner til planlegging av eksperimenter og forbedring av arbeidsflyten.
Ambisjonen er klar: Forskningen skal gjennomføres etter internasjonal gullstandard.
– Vi må hele tiden spørre oss hvordan vi kan bli litt bedre enn i går.
Et laboratorium bygges av mennesker
Selv om laboratoriet er fylt med avansert teknologi, mener Mari at det viktigste alltid er menneskene.
Hun beskriver seg selv som en lagspiller og ønsker å skape et arbeidsmiljø preget av åpenhet, tillit og samarbeid.
Døren til kontoret står som regel åpen.
– Jeg ønsker at det skal være lav terskel for å stille spørsmål eller be om hjelp. Ingen skal sitte alene med utfordringer.
Samtidig er hun tydelig på forventningene.
Et godt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel, men også om ansvar. Alle skal bidra til kvaliteten på arbeidet og hjelpe hverandre til å lykkes.
I et internasjonalt forskningsmiljø med studenter, teknikere, doktorgradsstipendiater, postdoktorer og seniorforskere fra hele verden er denne kulturen avgjørende.
– Vi lykkes best når vi spiller hverandre gode.
Henter energi utenfor laboratoriet
Når arbeidsdagen er over, finner Mari gjerne en annen rytme.
Hun er en ivrig løper og tar ofte med seg hunden ut på stier og skogsveier. Hun spiller også tennis og setter pris på kombinasjonen av teknikk, presisjon og raske avgjørelser – egenskaper hun også har nytte av i laboratoriet.
Sammen med en aktiv familie er hun mye ute, og om sommeren er hytta i Drøbak et naturlig samlingspunkt hvor hun henter ny energi.
Bygger grunnlaget for morgendagens behandlinger
Forskningsgruppen arbeider med å forstå grunnleggende biologiske mekanismer og omsette kunnskapen til nye forskningsverktøy, teknologier og legemiddelkandidater som på sikt kan komme pasienter til gode.
Mari bidrar ikke bare til at laboratoriet fungerer – hun deltar også aktivt i forskningen og er medforfatter på en rekke vitenskapelige publikasjoner.
Likevel er det ikke publikasjonslisten som motiverer henne mest.
– Det mest givende er å se andre lykkes. Når en student blir trygg i laboratoriet, en doktorgradsstipendiat lykkes med eksperimentene sine eller vi sammen når en viktig milepæl, da vet jeg at vi har bygget noe som varer.
Store forskningsgjennombrudd blir sjelden til alene.
De skapes når mennesker med ulik kompetanse spiller sammen mot et felles mål.
Som dirigenten bak forskningen sørger Mari Nyquist-Andersen for at hele forskningsmiljøet holder takten – hver eneste dag.