OUS Innsikt
Kreftbehandling med presisjon – hele Norge på lag
Kreftbehandlingen er i endring. Istedenfor å dele pasienter inn etter hvor svulsten er lokalisert – for eksempel i bryst, lunge eller tarm – ser klinikere og forskere nå i økende grad på hvilke genforandringer som driver sykdommen. Dette er selve kjernen i presisjonsmedisin. I Norge er denne utviklingen samlet i en unik nasjonal klinisk studie: IMPRESS-Norway.
Foto: OUS
IMPRESS-studien er et forskningssamarbeid mellom alle norske sykehus som behandler kreftpasienter og ledes fra OUS.
Gjennom IMPRESS-Norway kan pasienter med avansert kreft få tilgang til målrettet behandling basert på genforandringer i kreftcellene om et matchende legemiddel er tilgjengelig - uansett hvor i landet de bor.
I 2018 manglet norske kreftpasienter tilgang til avansert molekylær kreftdiagnostikk, noe som også hindret dem i å få tilgang til noen eksperimentelle, målrettete behandlinger basert på molekylære endringer i kreftcellene.
Siden den gang har Norge bygd nye organisatoriske løsninger for å kunne tilby kreftpasienter molekylær diagnostikk i det offentlige helsevesenet.
For å kunne omsette funnene til behandling, trenger man i tillegg kliniske studier som IMPRESS-Norway.
Foto: Per Marius Didriksen
Når standardbehandlingene ikke lenger virker
IMPRESS-Norway er en nasjonal, forskerinitiert studie rettet mot pasienter med avansert kreftsykdom som ikke lenger har nytte av standard behandling. For disse kan derfor presisjonsmedisin åpne nye dører.
Ved hjelp av avansert genprofilering undersøkes over 500 gener i pasientens kreftceller.
Dersom analysen finner en forandring som matcher et målrettet legemiddel mot akkurat denne biomarkøren, kan pasienten få tilbud om behandling – selv om det egentlig er godkjent for en annen krefttype.
Dette kalles “off-label” behandling, og må prøves ut i kliniske studier for å dokumentere effekt og sikkerhet.
IMPRESS-Norway gjør nettopp dette – i en nasjonal struktur der all erfaring samles og deles.
Et felles nasjonalt løft
IMPRESS-Norway ledes fra Oslo universitetssykehus, med overlege Åslaug Helland som nasjonal prosjektleder.
Studien åpnet i april 2021 og får støtte blant annet fra det nasjonale kliniske forskningsprogrammet KlinBeForsk, Kreftforeningen, og en rekke legemiddelfirmaer som bidrar med studielegemidler.
Dette er altså et spleiselag mellom offentlig og privat sektor som koordineres av det offentlige helsevesenet.
Målet er å bygge en varig infrastruktur for å kunne tilby presisjonsmedisin innen kreft, og at denne deretter implementeres som en del av den offentlige helsetjenesten.
Til sammen deltar 24 norske sykehus fra 17 helseforetak i IMPRESS-Norway – fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
Denne bredden sikrer at pasienter over hele landet får lik tilgang til avansert molekylær diagnostikk og til deltakelse i kliniske studier.
IMPRESS-Norway har studieleger ved alle universitetssykehusene, og to av studielegene, Sigmund Brabrand og Katarina Puco, presenterte nylig resultater fra studien på årets ESMO-konferanse i Berlin (se detaljer under).
Dette er Europas største møteplass innen onkologi, og en av de viktigste globale arenaene for å diskutere det nyeste innen kreftbehandling.
Tusenvis kartlagt – hundrevis behandlet
Den avanserte genanalysen blir per i dag utført ved laboratorier på fire universitetssykehus som en del av den nasjonale Infrastrukturen for presisjonsdiagnostikk innen kreft (InPreD) – et offentlig initiativ som gjør at pasienter fra alle sykehus i Norge kan delta.
På ESMO ble data fra oppstarten i 2021 og frem til desember 2024 presentert. I løpet av denne perioden fikk nesten 2 000 pasienter analysert kreftcellene sine gjennom prosjektet. Hos nesten halvparten (44%) har man funnet genforandringer som teoretisk kan gi effekt gjennom målrettet behandling, og omtrent en tredjedel (30%) av deltakerne fikk anbefalt slik behandling gjennom IMPRESS-Norway, men også via andre kliniske studier eller som allerede godkjent behandling.
Nå, 4.5 år siden oppstarten av IMPRESS-Norway, har nesten 4000 pasienter gjennomgått screeningfasen av studien, og mer enn 500 pasienter har blitt tilbudt behandling i definerte behandlingskohorter, hvorav mer enn 400 har startet behandling.
Siden dette tilbudet gjelder pasienter som i utgangspunktet ikke har flere behandlingsalternativer igjen, gir funnene gir nytt håp for mange som ellers ville stått uten behandlingsmuligheter. Ingrid Dyvik, stipendiat ved Seksjon for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved OUS, presenterte på postersesjon på ESMO resultater fra genprofileringen i perioden april 2021 til desember 2024.
Arbeidet med å etablere de nasjonale infrastrukturene InPreD og IMPRESS-Norway viser at det er mulig å innføre avansert molekylær diagnostikk gjennom nasjonalt samarbeid på tvers av sykehus. Dette gir lik tilgangen til analysen for pasienter med avansert kreft som ikke lenger har nytte av standardbehandling, uavhengig av bosted.
Målet nå er å fortsette med å bygge opp kapasiteten og kompetansen nasjonalt, slik at flere helsepersonell og sykehus får kunnskap og erfaring med slike analyser. Samtidig skal forskerne identifisere hvilke pasientgrupper som har mest nytte av analysen, for å utarbeide nasjonale anbefalinger for hvem som bør få dette tilbudet.
Lovende resultater og trygg behandling
På ESMO presenterte Sigmund Brabrand data fra IMPRESS-Norway som viser at i løpet av de første 3.5 årene av studien, fikk 14% av alle pasientene som ble screenet, målrettet behandling gjennom studien.
Foto: OUS
I denne perioden har til sammen 275 pasienter blitt behandlet innen flere titalls biomarkør-definerte kohorter, blant annet pasienter med HER2-mutasjoner, BRAF- eller KRAS-forandringer, og sjeldne fusjoner i gener som FGFR3 eller NTRK.
Resultatene så langt er oppmuntrende. Etter 16 ukers behandling hadde 39 % av pasientene oppnådd sykdomskontroll, definert som stabil sykdom eller tumorrespons. Dette er bemerkelsesverdig gitt at de fleste var tungt forbehandlet med flere tidligere behandlingslinjer.
Bivirkningene har vært som forventet for målrettede medisiner, og sikkerhetsprofilen anses som god.
Studien viser altså at presisjonsbehandling faktisk kan gi klinisk gevinst også for pasienter som har “gått tom” for andre alternativer.
Gjennom IMPRESS-Norway har man innhentet ny informasjon om hvilke kombinasjoner av biomarkører og legemidler som virker – og hvilke som ikke gjør det.
Kan en enkelt blodprøve være nok?
Den avanserte genprofileringen beskrevet over, gjøres normalt på DNA fra en vevsprøve fra pasientens svulst. En slik prøve kan være både ubehagelig og risikabel for pasienten – og noen ganger er det ikke mulig å ta en biopsi.
Derfor har forskerne bak IMPRESS-Norway undersøkt om det kan være nok å ta en blodprøve – en såkalt flytende biopsi, der man analyserer DNA fra kreftceller som sirkulerer i blodet.
I dette delprosjektet av IMPRESS-Norway, ble 640 av pasientene testet parallelt med både svulstvev og blod. Resultatene viser at man finner 50% av genforandringene som finnes i vevet også i blod, og hos 8% finner man nye genforandringer som kun ble identifisert i blod. Samtidig ble 42% av genforandringene kun funnet i vev.
Ingrid Dyvik presenterte også disse funnene på postersesjon på ESMO-konferansen i Berlin. Samsvaret mellom blod og vev avhenger blant annet av krefttype, sykdomsstadium og hvilke genforandringer man leter etter.
Målet med denne delstudien i IMPRESS-Norway har vært å undersøke hvilke pasientgrupper som kan testes ved hjelp av en blodprøve alene, og om metoden i fremtiden bør tilbys som en del av helsetjenesten.
Resultater fra studien, viser at for bestemte pasientgrupper kan dette spare pasientene for smertefulle inngrep, gi raskere svar, og dermed kan behandling starte tidligere.
IMPRESS-Norway mer enn en studie – en ny modell for helsevesenet
IMPRESS-Norway handler ikke bare om enkeltpasienter. Ved å samle data og erfaring fra hele landet, bygger prosjektet den infrastrukturen som trengs for å gjøre persontilpasset kreftbehandling til en del av det offentlige helsetilbudet. Studien samarbeider også med europeiske søsterprosjekter gjennom PRIME-ROSE-nettverket.
Erfaringene brukes blant annet til utvikling av nye retningslinjer og fremtidige nasjonale beslutningssystemer for bruk av presisjonsmedisin.
Et samarbeid som forener landet
IMPRESS-Norway er et ekte nasjonalt samarbeidsprosjekt. Alle helseforetak bidrar, både med pasienter, leger og laboratorier. Bak suksessen står et stort tverrfaglig team av forskere, klinikere, koordinatorer, molekylærbiologer, bioinformatikere og pasientrepresentanter – og ikke minst pasientene selv, som har sagt ja til å delta i banebrytende forskning.
Resultatene som nylig ble presentert på ESMO, viser hva som er mulig når hele Norge jobber sammen for å gi pasientene mer presis, målrettet behandling.
Behovet er størst hos pasienter med sjeldne krefttyper
Foto: OUS
Pasienter som mottar behandling i IMPRESS-Norway, er fordelt på mer enn 150 behandlingskohorter og representerer over 50 ulike kreftdiagnoser.
I løpet av de 4,5 årene studien har vært åpen, har pasienter blitt rekruttert fra alle helseregioner og på tvers av alle de 24 studiesykehusene.
Katarina Puco har sett nærmere på pasienter med sjeldne krefttyper.
Fra oppstarten av IMPRESS-Norway i 2021 og ut 2024, representerte disse 58% (1125 pasienter) av alle inkluderte pasienter i studien.
Dette viser tydelig at behovet for denne type diagnostikk og ikke minst tilgang til nye behandlingsmuligheter, er stort hos denne pasientgruppen.
Før opprettelsen av InPreD og IMPRESS-Norway ga tilgang til avansert molekylær kreftdiagnostikk, visste man lite om hvilke genomiske endringer som finnes hos sjeldne krefttyper, eller effekten av målrettet behandling.
Dermed fikk disse pasientene hverken tilbud om test eller behandling i slike studier som dette.
Gir håp til pasientene
For de 35 000 deltagerne på ESMO presenterte imidlertid Puco resultater fra IMPRESS-Norway som viser at man fant genetiske endringer i 28 % (318 pasienter) av alle pasientene med sjeldne kreftformer inkludert i perioden 2021-2024, dvs. at sannsynligheten for funn av genetiske endringer var like stor som hos pasienter med «vanlige» krefttyper.
Av 158 pasienter i IMPRESS-Norway der man kunne vurdere behandlingseffekt, var det 46 % som hadde effekt!
Dette gir nytt håp for disse pasientene som ellers har svært få behandlingsalternativer.
Puco viste at over 90 forskjellige kreftsubtyper ble inkludert i studien, der noen undergrupper hadde god effekt, mens andre hadde liten effekt av behandlingen. Det trengs ytterligere analyser før man kan trekke endelige konklusjoner, og her blir samarbeid med andre presisjonsmedisinstudier i Europa avgjørende.
Målet er at denne type målrettet behandling skal bli tilgjengelig for pasienter med sjeldne kreftformer gjennom vanlig klinisk praksis.