Kan virus være årsaken til autoimmune sykdommer?

Den 4. november, 2025, var forskningsmiljøer fra hele verden samlet i Oslo for å diskutere en mulig fellesnevner for flere autoimmune sykdommer: virusinfeksjoner. 

Vertskap for det internasjonale symposiet var professor Sara Hammerstad og professor emeritus Knut Dahl-Jørgensen ved OUS og UiO.

Foto: Privat

Felles trekk mellom sykdommene

Autoimmune sykdommer oppstår når kroppens immunsystem angriper eget vev. Blant sykdommene er type 1-diabetes, autoimmune stoffskiftesykdommer, revmatisme, tarmsykdommer, multippel sklerose (MS), leversykdommer og hudsykdommer.

– Disse sykdommene har mange fellestrekk, forteller Knut Dahl-Jørgensen.

– De har ofte lik genetisk bakgrunn, med beslektede HLA-typer, forekomst av autoantistoffer, og en lignende betennelsesreaksjon i det syke vevet.

Virus som mulig utløsende faktor

Forskere ved Oslo Diabetes Forskningssenter har i mange år undersøkt sammenhengen mellom virus og type 1-diabetes.

– Vi har funnet en kronisk, lavgradig enterovirusinfeksjon i bukspyttkjertelen hos personer med nyoppdaget sykdom, forklarer Dahl-Jørgensen.
– I tillegg har antiviral behandling vist lovende resultater – den kan bidra til å bevare noe av kroppens egen insulinproduksjon. Dette peker mot at virus kan ha en sentral rolle i utviklingen av sykdommen.

Forskergruppen har også funnet virus i skjoldbruskkjertelen hos pasienter med Graves’ sykdom (høyt stoffskifte) og spor av virus ved lavt stoffskifte.

Også andre forskningsmiljøer peker i samme retning:

• Epstein-Barr-viruset (EBV) ser ut til å ha en viktig rolle i utviklingen av multippel sklerose (MS), og forskere i Bergen og ved OUS planlegger nå å teste antiviral behandling.
• Finske studier antyder at virusinfeksjoner kan være en mulig trigger for cøliaki.
• Det diskuteres også om virus kan bidra til utviklingen av revmatoid artritt (leddgikt).

Jakten på virus i vevsprøver

For å forstå sammenhengen må forskerne finne selve viruset – og det er utfordrende.
– Ved kroniske virusinfeksjoner finner man sjelden virus i blod, avføring eller spytt, slik man gjør ved akutte infeksjoner, sier Sara Hammerstad.
– Virusene ser ut til å «gjemme seg» inne i cellene. Derfor må vi undersøke vevsprøver for å finne spor av dem.

Dette krever avanserte teknikker og internasjonalt samarbeid. Gjennom et EU-prosjekt har OUS og UiO knyttet seg til verdensledende miljøer innen viruspåvisning i vev. Besøket i Oslo var en anledning til å utveksle kunnskap, etablere nye samarbeid og legge grunnlag for framtidige studier.

Mot nye behandlinger og vaksiner

Et sentralt tema på symposiet var hvordan ny kunnskap om virus kan brukes til å utvikle antiviral behandling og vaksiner mot autoimmune sykdommer.
– Hvis virus faktisk bidrar til å utløse disse sykdommene, åpner det helt nye muligheter for forebygging og behandling, sier Hammerstad.

Belønnet for banebrytende forskning

I år ble Knut Dahl-Jørgensen tildelt The Novo Nordisk Foundation Nordic Diabetes Prize, en av Nordens mest prestisjetunge forskningspriser.

Prisen ga ham muligheten til å invitere ledende internasjonale eksperter til Oslo for å dele og utvikle kunnskapen videre.

Novo Nordisk Foundations Diabetespris 2025 til Knut Dahl-Jørgensen - Institutt for klinisk medisin

Tett på diabetesforsker Knut Dahl-Jørgensen - Universitetet i Oslo

Diabetes type 1 - Oslo universitetssykehus HF

Diabetes type 2 - Oslo universitetssykehus HF

Diabetesforbundet