Kan kreftbehandling tilpasses bedre til den enkelte pasient?
Kreftbehandling bygger på kliniske studier, men mange av pasientene som får behandlingen i praksis, har ikke vært representert i studiene. Gjennom IMPRESS-Norway undersøker forskere hvordan vi kan bruke kunnskap om den enkelte pasient til å gi bedre tilpasset behandling.
Foto: Silje Tessem Moan, OUS
Når nye kreftbehandlinger utvikles, testes de i kliniske studier. Men ofte er det de yngste og friskeste pasientene som får delta.
Eldre pasienter og personer med flere sykdommer eller redusert allmenntilstand er ofte underrepresentert.
Dermed vet vi mindre om hvordan behandlingen virker hos mange av pasientene som faktisk får den.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan kreftbehandling fungerer i praksis, også hos pasientgruppene som ofte ikke inkluderes i kliniske studier.
Behandling tilpasset den enkelte
Presisjonsmedisin handler om å tilpasse behandlingen til egenskapene ved kreftcellene og den enkelte pasient.
Det er store forskjeller mellom kreftceller, men også mellom pasienter. Faktorer som alder, kroppsvekt, ernæringsstatus og andre sykdommer kan påvirke hvordan pasientene tåler og har nytte av behandlingen.
Foto: IMPRESS NORWAY
Gjennom IMPRESS-Norway får pasienter med avansert kreftsykdom tilbud om utprøvende behandling basert på genforandringer i kreftcellene.
Studien har inkludert over 4000 pasienter fra sykehus over hele Norge.
For noen har deltakelse i studien gitt mulighet til å prøve en ny behandling etter at standardbehandlingen ikke lenger har hatt effekt.
Optimici-studien
Vi skal i gang med en ny studie – Optimici. Vi Vi ønsker å lære mer om hvordan eldre pasienter bør behandles best mulig.
Kanskje bør de få en lavere dose eller kanskje bør de få behandling med lenger intervall mellom behandlingene..
De fleste kreftpasienter er eldre, og median alder ved kreftdiagnose er 71 år.
For å lære mest mulig om behandlingsnytte i ulike grupper, må vi randomisere pasientene.
Det betyr at vi trekker lodd for hver pasient: Skal pasienten skal få standard behandling – eller en annen dosering?
Ved studiens slutt får vi da to grupper:
- En som har fått standard behandling.
- En som har fått en mer persontilpasset dosering.
Da kan vi sammenligne og se hvilken gruppe som har hatt best nytte av behandlingen.
Bruker erfaringene fra pasientene
For å forstå hvordan kreftbehandling fungerer i den virkelige verden, kan forskerne bruke såkalte virkelighetsdata. Dette er opplysninger som samles inn gjennom undersøkelser, behandling og oppfølging av pasienter ved sykehusene.
Slike data gir verdifull kunnskap om hvordan pasientene faktisk har det under og etter behandlingen.
Sykehusdata inneholder ofte flere opplysninger enn det som rapporteres til Kreftregisteret. Ved å strukturere og analysere disse opplysningene kan forskerne undersøke om behandlingen virker forskjellig i ulike pasientgrupper.
For eksempel: Har yngre og eldre pasienter like god nytte av immunterapi? Tåler pasienter med flere sykdommer behandlingen like godt som ellers friske pasienter?
Hva kan vi lære?
Et eksempel er immunterapi mot lungekreft.
En stor canadisk studie har vist at eldre pasienter med lungekreft kan ha mindre nytte av immunterapi enn yngre pasienter.
Norske sykehusdata peker i samme retning: Eldre pasienter ser ut til å få immunterapi i en kortere periode enn yngre pasienter.
Men hva skyldes forskjellen? Må eldre pasienter avslutte behandlingen tidligere på grunn av bivirkninger, eller virker behandlingen faktisk dårligere?
Dette er spørsmål forskerne ønsker å finne svar på.
Mer kunnskap om hvordan pasienter responderer på behandling, kan på sikt bidra til at behandlingen tilpasses bedre til den enkelte.
Målet er at flere pasienter skal få riktig behandling – tilpasset sin sykdom og sine forutsetninger.