Epilepsikirurgi: Slik utviklet OUS ny robotteknologi
I 2026 vil Oslo universitetssykehus (OUS) operere dobbelt så mange pasienter med epilepsi, sammenlignet med tidligere år. Nøkkelen til suksess er utviklingen av robotteknologi – som vi trenger for å finne nøyaktig ut hvor epilepsianfallene starter.
Foto: Per Marius Didriksen, OUS
Den nye teknologien har ført til
- en dobling av antall epilepsioperasjoner
- betydelig mer informasjon per pasient som gir bedre vurdering
- tettere samarbeid mellom nevrofysiologer og nevrokirurger
Når medisiner ikke virker for pasienter med epilepsi, er kirurgi den eneste behandlingen som faktisk kan kurere sykdommen.
For å operere trygt må kirurgene vite nøyaktig hvor i hjernen anfallene oppstår. Vi setter syltynne elektroder gjennom skallen og langt inn hjernen for å registerere de elektriske impulsene som epileptiske anfall gir.
Metoden kalles Stereo EEG (SEEG) og går ut på å plassere 10–18 elektroder, hver på 0,8 milimeter i diameter og opp til 8 centimeter i lengden, gjennom små hull i skallen og inn til dype strukturer i hjernen.
Foto: Per Marius Didriksen, OUS
Hjernen tåler ganske mye, men dette krever selvsagt en ekstrem presisjon. Nå er Oslo universitetssykehus i verdenstoppen nettopp når det gjelder å utrede pasientene med robot. Her følger historien om hvordan vi kom hit.
Ti år med en mekanisk robotarm
Allerede i 2016 reiste overlege Jugoslav Ivanovic til Cleveland Clinic, et verdensledende senter innen epilepsikirurgi. Der fikk han lære hvordan digitale roboter ga langt høyere presisjon på plassering av elektrodene.
Tilbake ved Oslo universitetssykehus fortsatte Ivanovic og teamet med den gammeldagse mekaniske robotarmen,Varioguide® til å plassere elektrodene.
Varioguide® har tre mekaniske ledd og en justeringsmekanisme som gjør det mulig å stille inn for bane for elektroden med stor nøyaktighet.
– Det var et solid system, men det tok flere minutter å stille inn for hver enkelt elektrode. Nøyaktigheten var avhengig av kirurgens erfaring og manuelle finjusteringer
Ivanovic og hans team ønsket seg en robotarm fra Brainlab, som har roboten Cirq®, til en pris på 1,2 millioner Euro. På grunn av manglende finansiering, fikk Ivanovic i 2026 i stand en avtale med Brainlab- uten kostnad for Oslo universitetssykehus.
Ti år med den mekaniske armen var nå historie.
3D-printet hode
Januar 2026 fikk vi roboten Cirq®.
– Da vi fikk roboten Cirq®, manglet vi presisjonsdata som kunne demonstrere at robotarmen var god nok i klinisk praksis. Dermed måtte vi teste og øve med roboten, men teste på hva, sier Ivanovic.
Det spørsmålet gikk til overlege Egidijus Pelanis på Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus. Han 3D-printet en hodeskalle dekket med silikonhud.
Honninghode
Det neste problemet var å finne riktig fyllmasse til hodet.
Hva skulle vi fylle det med? Vi forsøkte ulike stoffer. Vi testet med gelatin og gelé. Men det ble enten for stivt eller begynte å lukte.
Inspirert av biene (Ivanovic er også birøkter), ble hodet fyllt med honning. Det fungerte godt, inntil en varm sommerdag der sola varmet opp kontorer og laber på sykehuset.
Foto: Privat
– Det ble varmt i rommet og honningen smeltet og tøt ut gjennom hullene som elektrodene lagde, forklarer Ivanovic.
Teamet var ikke rådville, og de fikk senket temperaturen i rommet.
– Hele operasjonsstuen var iskald, og CT-tekniker Åshild Gandrud og jeg trente i timevis. Med varme jakker på, fikk vi det til, forklarer Ivanovic.
Over flere helger og kvelder satte teamet inn rundt 600 elektroder i «honninghodet» for å måle nøyaktighet. Arbeidet tok rundt 300 timer og ble gjort på fritiden.
Forbedret roboten
Med de mange forsøkene begynte teamet til Ivanovic å finne så gode data, at de kunne påvise programvarefeil.
– Brainlab brukte våre data til å videreutvikle roboten, sier Egge.
Bedre for pasientene
Før pasienten skal opereres, må hodet skrus fast i en benk og pasienten bedøves med anestesi. Prosessen og dermed også anestesitiden er lang. Tidligere brukte teamet åtte minutter på å plassere hver elektrode.
Foto: Per Marius Didriksen, OUS
Nå tar det tre minutter. For pasienten betyr det total anestesitid redusert fra rundt 270 til 200 minutter. Det betyr færre komplikasjoner og bedre beskyttelse av kognitiv utvikling, særlig hos barn.
– Vi vet mer i dag om hvordan anestesi kan påvirker barn. Derfor betyr hver eneste tidsreduksjon mye, sier Egge.
Bedre for legene (og pasientene)
SEEG med roboten Cirq® har gjort det mulig å identifisere epileptiske soner langt mer presist enn før.
Tidligere ble nok mange pasienter avvist, fordi teknologien ikke kunne vise hvor anfallene startet. Nå har OUS doblet antall epilepsioperasjoner, fra ca. 25 til 50 i året.
Og vi har mer enn tredoblet mengden data per pasient og fått en helt ny type tverrfaglig diskusjon mellom nevrofysiologer, SSE og nevrokirurgene. Vi har gått fra «tommel opp/tommel» ned én gang i måneden til detaljerte, dype diskusjoner flere ganger i uken.
Med robotarmen Cirq® på plass, presisjonsdata som få andre sentre i verden har, og stadig bedre resultater, er OUS nå i front internasjonalt.