OUS Innsikt
Fra biologisk innsikt til medisinsk innovasjon
Dyptgående forståelse av biologiske prosesser kan åpne døren til utvikling av teknologier, behandlingsmetoder og nye medisiner. Men veien fra forskningsfunn til innovasjon er lang og krevende. Den er drevet av nysgjerrighet, utholdenhet, strategisk arbeid – og samspillarbeid mellom forskning, klinikk og næringsliv.
Foto: Jorunn Valle Nilsen, Kreftforeningen
Biologiens muligheter
I forståelsen av biologi ligger et hav av muligheter for hvordan vi kan utvikle biomedisinske teknologier som kan gi morgendagens løsninger og medisiner.
Foto: Moment studio
Det må pløyes dypt. Vi må forstå kompleksiteten. Til enhver tid er de biologiske prosessene nøysomt regulert for å holde oss friske. Kommer de ut av balanse, kan alvoret slå til, og sykdom utvikles.
Biologi - med et øye for innovasjon
Det er nysgjerrighetsdrevet å utforske hvordan biologiens byggeklosser er satt sammen og utgjør et samspill av prosesser som koordineres for å opprette et godt liv.
Det er et komplisert maskineri. Et godt eksempel er viktigheten av et velfungerende immunsystem som beskytter oss mot inntrengere som bakterier og virus.
Vi har utviklet en rekke forsvarsmekanismer - fra utsiden av våre slimhinner til innsiden og i blodbanen.
Selv på innsiden av våre celler er det beredskap.
Når vi forstår de biologiske prosessene, kan vi manipulere de til vårt beste. Nye teknologier kan utvikles og bygges inn i avanserte medisiner for å skreddersys til et gitt formål.
Det kan være å blokkere en prosess i kroppen som overreagerer, eller å aktivere en prosess som ikke presterer godt nok og trenger hjelp.
Foto: Jorunn Valle Nilsen, Kreftforeningen
Det prøves og feiles
Å oppnå en detaljert grunnforståelse av biologiske prosesser er tidskrevende. Arbeidet skjer gjennom hypoteser og omfattende eksperimenter. Det prøves og feiles, og det benyttes bioteknologiske verktøy og avansert instrumentering for å forstå hvordan det hele faktisk henger sammen, molekylær og cellulært.
Kunnskapsløpsløpene er lange. Det krever betydelige investeringer og et tydelig fokus dersom forskningen på sikt skal gi avkastning for pasienter og samfunn.
Skal det store skje, er et våkent blikk en forutsetning fra start. Å ha et øye for det uforutsette - å se muligheter i forskningsdataene og våge å gripe sjansen når den byr seg.
Strategi og midlertidig hemmelighold er en forutsetning for å ta idé til innovasjonsløp og sikre rettigheter.
Det må rigges for uttesting og modning. Det må valideres om ideen er unik og har oppfinnerhøyde. Er svaret ja, så trengs finansiering for å bygge et datagrunnlag som kan bekrefte eller avkrefte potensialet.
Å løfte lovende konsepter mot klinisk utprøving og produktutvikling er omfattende og kapitalintensivt. Det er lagspill.
Det beste med det hele er når man gjennom målrettet arbeid lykkes sammen med andre.
Fra et overraskende funn til patentsøknad
Antistoffer er del av vårt immunsystem og patruljerer kroppen på jakt etter fremmede elementer, som virus og bakterier. De er kroppens fotsoldater, som kan sette inntrengere sjakkmatt og beskytte oss mot sykdom.
Foto: Jan Terje Andersen, OUS
Antistoffer kan også designes og fremstilles i laboratoriet.
Ved hjelp av genteknologiske metoder kan de konstrueres slik at de påvirker én bestemt biologisk prosess, og dermed brukes i behandling av en eller flere sykdommer.
Som del av ph.d.-arbeidet til Mirjam Dürkoop utforsker vi samspillet mellom antistoffers struktur og funksjon. Vi «mekker» på antistoffene slik at de endrer sin arkitektur.
En dag hoppet Mirjam til i laboratoriet. Et av de nye antistoff-designene hadde fått tilført en oppsiktsvekkende funksjonell egenskap.
Dette har banet vei for utallige forsøk, og for få uker siden ble det sendt inn en patentsøknad på forskningsfunnene.
Et omfattende stykke arbeid som kan føre frem til noe større hvis vi nå rigger oss godt.
Nå skal Mirjam lede et SPARK Norway innovasjonsprosjekt som skal utforske mulighetsrommet.
Six new teams ready for SPARK Norway - UiO:Life Science
Du kan lese mer om Mirjam her. Fra biologi til medisinsk teknologi - Mirjam vil utgjøre en forskjell - Oslo universitetssykehus HF
Fire eksempler på hvordan forskning kan bli innovasjon
-
Fra vitenskapelig artikkel til legemiddelkandidat
Et internasjonalt selskap kontaktet oss etter å ha lest våre vitenskapelige arbeider. De ønsket at vi skulle bruke vår kompetanse og forskningsverktøy til å validere deres strategi for utvikling av et nytt legemiddel. Avtale ble inngått, vi gjennomførte forsøk og leverte rapport.
Selskapet ble senere invitert til Oslo, hvor vi ble bedre kjent. Der fikk de innblikk i en ny teknologi vi hadde utviklet. Det førte til et nytt forskningssamarbeid, og vi lyktes som igjen resulterte i en lisensavtale. Teknologien er i dag er del av en legemiddelkandidat som testes ut på pasienter med alvorlig kronisk tarmsykdom.
2. Et tiårig samarbeid med Roche
På en konferanse i USA ble jeg kjent med forskere fra Roche. De viste stor interesse for forskningen vår og forskningsverktøyene vi hadde utviklet. Vi inngikk en avtale om videre felles forskning.
Selskapet Roche, er en global aktør med stor forskning og utviklingsavdeling i Tyskland. Samarbeidet har pågått i 10 år og er regulert av en rammeavtale.
Forskere har som del av samarbeidet reist fram og tilbake på forskningsopphold. Det gir stor faglig gevinst, og forskerne vender tilbake med uvurderlig erfaringer og profesjonalitet i forhold til forskningsstandard.
3. Tjenesteinnovasjon som sparer ressurser
Det internasjonale selskapet SJJ Solutions, som utvikler sprøyter til injeksjon i øyet, kontaktet min forskningsgruppe og våre samarbeidspartnere ved Øyeavdelingen på Ullevål.
Denne gangen basert på en vitenskapelig publikasjon som rapporterte om hvordan kostbare legemidler kan splittes og fordeles i sterile sprøyter klar til bruk.
Protokollen vi utviklet er innført ved sykehus over hele landet og i enkelte land i Europa, medfører store økonomiske besparelser og gir mer tid til pasientene.
Tjenesteinnovasjon på det beste, basert på tverrfaglig samarbeid mellom molekylærbiologer og klinikere. Vi inngikk samarbeid med det sprøyteprodusent-selskapet og prøvde ut protokollen med deres sprøyter.
Samarbeidet førte videre frem til en ny type sprøyte, skreddersydd for injeksjoner i øyet. Produktet er i dag CE-merket og på markedet.
4. Fra ph.d til gründere
Nyutdannede ph.d.-er, Simone Mester og Torleif Tollefsrud Gjølberg, var klare på at de ville videreføre sine dyptpløyende studier for å kunne omsette kunnskap til innovasjonsløp.
Foto: Holst&Paulsen, med tillatelse fra Inven2
De var ikke fremmede for å ta steget som gründere, og være med på en selskapsetablering. De ble involvert i samarbeid med teknologioverføringsselskapet Inven2, skrev rapporter, presentasjoner og søknader.
De tok kurs og fulgte forskningsgruppens samarbeid med næringslivet hvor de lærte om hvordan kunnskap kan gi kommersialiseringsløp.
I 2022 etablerte vi bioteknologiselskapet Authera AS, med Simone som daglig leder og Torleif som forskningssjef. Selskapet inngikk også et utviklingssamarbeid med det Europeiske bioteknologi-selskapet argenx.
Authera lands collaborative agreement with argenx – Inven2
Siden oppstart har Authera inngått og gjennomført mer enn 25 samarbeidsprosjekter både med små og store internasjonale aktører, inkludert investeringsselskaper.
Authera AS er fortsatt heleid av gründerne og de ansatte.
Teknologioverføringsselskapet Inven2 som arbeider på vegne av Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, er gjennomgående avgjørende for at vi lykkes med ulike former for samarbeids- og innovasjonsløp.
OUS Debatt, mandag 23. mars, 2026
Forskningsgruppeleder, professor og ikke minst innovatør, Jan Terje Andersen, er en av foredragsholderne ved OUS Debatt denne våren. Hvor temaet nettopp er "innovasjon". OUS Debatt arrangeres på Litteraturhuset i Oslo.
Les også kronikken publisert i Dagens medisin 17. mars, 2026.
Helseinnovasjon: Fem muligheter og fem hindringer
Lenker:
OUH - Adaptive Immunity and Homeostasis
Authera — a pre-clinical stage biotech company
Erfaringscase Jan Terje Andersen – Inven2