Fra biologi til medisinsk teknologi - Mirjam vil utgjøre en forskjell

Vi er konstant utsatt for angrep av virus og bakterier. Selv om kroppens immunsystem patruljerer våre slimhinner og beskytter oss ved angrep, så går det av og til galt, og vi utvikler alvorlig sykdom. Pandemien var en påminnelse om det. Vi må være bedre forberedt. 

Ventet på muligheten til å gjøre en forskjell

Mirjam Dükoop har alltid vært fascinert av hvordan mikrobene til enhver tid prøver å tilpasse seg for å overlevelse. Evolusjon og kampen om tilværelsen.

Da hun søkte etter en ph.d-stilling var hun opptatt av den økende trusselen for antibiotika-resistente bakterier som sprer om seg, noe Verdens helseorganisasjon (WHO) har anerkjent som en stor global helsetrussel.

Virker ikke antibiotika, blir det betydelig vanskeligere å behandle bakterieinfeksjoner, noe som fører til alvorlig sykdom og høyere dødelighet.

Da laboratoriet ledet av forskningsgruppeleder og professor Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, lyste ut en ph.d-stilling på akkurat denne tematikken, kastet hun seg rundt og søkte.

Dette var muligheten Mirjam hadde ventet på. Forskningsprosjektet er finansiert av Novo Nordisk Fonden i Danmark og deres program «Distinguished Innovator», som Andersen fikk tildelt i 2022.      

Fra «glidelås» til biokjemi og farmakologi

Mirjam Dükoop vokste opp i Tyskland og forteller at hun hadde en fantastisk biologilærer i 10-klasse som lekent fortalte om sammenhengen mellom DNAet i våre celler, «glidelåsen», og hvordan ulikheter i denne glidelåsen kan gi alvorlig sykdom.

Det trigget hennes interesse for å forstå biologi og sammenhengen med hvordan medisiner utvikles for å behandle ulike sykdommer.

Det var opplagt at hun måtte forstå biokjemien!

Mirjam startet på en bachelorgrad ved Universitetet i Leipzig hvor hun fikk tidlig erfaring med forskning. Mirjam fikk ytterligere laboratorieerfaring ved å jobbe deltid som forskningsassistent over en 2-års periode.

Foto: OUS

 «Jeg stilte tidlig spørsmål ved funnene vi gjorde i laboratoriet. Jeg vill forstå hvordan det hele hang sammen. Da ble jeg bevisst på at motivasjonen min var drevet av hvordan forskningsresultatene mine kunne anvendes til noe nyttig. Hvordan de var knyttet til helse og sykdom. Dette formet min studieretning, og jeg ville lære mer for å kunne bruke kunnskapen til samfunnets beste», sier Mirjam fra lab-benken når hun tenker tilbake.     

Vil ha stor sosial innvirkning

Det er i møtet med mennesker med ulik bakgrunn og forutsetninger at Mirjam har tenkt at hun er privilegert.

Under sin oppvekst, flyttet hun fra Tyskland til Norge og deretter til Frankrike før det ble Tyskland igjen. Hun har også reist mye verden rundt, inkludert både til Sør-Amerika og Nepal, hvor hun også tok del i arbeid med barn og utdannelse.

Å bli eksponert for ulike kulturer og levesett har gjort et stort inntrykk. Mirjam forteller at det har gjort henne ydmyk i forhold til at hun fritt har kunnet forme sin egen vei, og sin utdannelse. Slik er det ikke for alle.

«Når jeg har reist verden rundt har det gitt meg noen viktige perspektiver som jeg bærer med meg. Jeg forsto at jeg ønsket å bidra med forskning som kan ha stor sosial innvirkning, også for de som ikke har de samme mulighetene som meg. Et globalt helseperspektiv ble viktig». 

Pandemi, næringsliv og hekta på med innovasjon

Mirjam hadde gode minner fra tiden hun bodde i Norge under oppveksten. Glad i natur og fjell.

Derfor søkte hun seg til Trondheim og NTNU for å ta en mastergrad i molekylærmedisin.

Igjen ble hun   inspirert  av gode forelesere som professor Trude H. Flo og Hany Meås, og spesielt ble hun begeistret for immunsystemet. Dens kompleksitet og avgjørende rolle i å bekjempe infeksjoner forårsaket av virus og bakterier.  

Da pandemien slo til ble det bestemt at masteroppgaven skulle omhandle coronaviruset og hvordan det medfødte immunsystemet kunne ha en rolle i å beskytte oss.

 Det ble en lærerik tid under uvanlige forhold. Mirjam ble minnet på sin motivasjon for forskning og global helse, og dens viktighet når det virkelig gjelder.

Samfunnsnyttig

Mirjam klarte å returnere til Tyskland under sommeren hvor det ble sommerjobb i et selskap som jobbet med storskala-produksjon av tester for påvisning av coronaviruset. Ikke bare opplevde hun jobben sin som samfunnsnyttig, men hun fikk også lære seg strenge krav til hvordan forskning og utviklingen gjennomføres.

Etter gjennomført mastergrad, ville Mirjam erfare hvordan et selskap basert på tung forskning jobber. Dette fikk hun muligheten til hos Norges største bioteknologiselskap, Nykode Therapeutics.

Over en 2-års periode lære hun hvordan vaksiner utvikles. Dette var i tett samarbeid med Gunnstein Norheim og hans team.

Mirjam forteller om en inspirerende sjef med blikket vendt mot verden. Det inspirerte.

Gunnstein har lang fartstid innen global helse med bakgrunn fra blant annet Folkehelseinstituttet og vaksinealliansen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI)) som har et globalt fokus på utviklingen av vaksiner mot smittsomme sykdommer.

Biokjemi koblet med vaksineutvikling

«Hos Nykode lærte jeg om de ulike fasene av legemiddelutvikling, viktigheten av kvalitet og dokumentasjon i alle ledd. Ved å ta del av et selskap i vekst, var det store strategiske endringer og høyt tempo. Å tilpasse seg og kommunisere godt gikk hånd i hånd med tillit og ansvar. Dette formet meg, og jeg likte driven. Jeg ble hekta på biomedisinsk innovasjon, og den direkte nytteverdien av å koble biokjemi med vaksineutvikling», minnes Mirjam entusiastisk.

Foto: Will Bennett fra Sharp Lab, University of Bristol.

Måtte lære mer

Under sin tid i Nykode så hun sine mer erfarne kolleger komme opp med nye ideer basert på dyp vitenskapelig kunnskap. Det ble en vekker, og Mirjam tenkte at dit ville hun også.

Hun måtte lære mer.

 Det ble da naturlig å se etter en ph.d-stilling. Målet ble å finne en stilling hvor hun kunne tilegne seg immunologisk kunnskap i et forskningsmiljø med blikket vendt mot verden og hvor innovasjon og næringslivssamarbeid ble sett på som en naturlig del av veien å gå.

Proteindesign åpner nye dører  

Mirjam kombinerer nå motivasjon og visjon.

Hun er inne i sitt siste år som doktorgradsstudent hvor hun har gjort et dypdykk i en verden full av molekylære interaksjoner, med mål om å forstå hvordan antistoffer kan tilpasses i laboratoriet slik at de kan ta innersvingen på bakterier som utgjør en stor trussel siden de i større og større grad blir resistente mot antibiotika.

«Det er ufattelig viktig at det utvikles nye behandlingsstrategier mot bakterier som i økende grad blir motstandsdyktige mot antibiotika. Dette er en av de største globale helsetruslene og er en stille pandemi. Faktisk anslår beregninger at det vil være omtrent 300 millioner dødsfall i løpet av de neste 30 årene hvis vi ikke finner alternative behandlingsformer», utdyper Mirjam.

Foto: OUS

Skrikende behov for å utvikle nye metoder som takler de smarte bakteriene

Antistoffer er en vesentlig del av vårt immunsystem og finnes i store mengder i blodbanen og på våre slimhinner.

De er som fotsoldater som patruljerer og binder seg til fremmede elementer som har kommet seg inn i kroppen. Men de er ikke alltid tilstrekkelig gode når de virkelig smarte bakteriene finner veien inn.

Derfor er det et skrikende behov for å utvikle nye behandlingsformer som kan ta knekken på de virkelig ubehagelige bakteriene når de viser seg fra sin verste side.

Ved å koble en dyptpløyende forståelse av immunsystemet med bioteknologiske verktøy, så snekrer Mirjam sammen antistoffer i laboratoriet som verken kroppen eller bakteriene har sett maken til tidligere. De testes deretter for deres evne til å sette bakteriene sjakkmatt.    

Fulltreffer

Nylig ble det halleluja stemning i laboratoriet når en av disse antistoff-designene viste seg å være en fulltreffer. Bakteriene hadde ikke sjans. Dette innovative trikset er nå under intens utprøving. En patentstrategi er lagt. 

Utstrakt samarbeid med ledende forskere og næringsliv 

Det ambisiøse doktorgradsprosjektet innebærer utstrakt samarbeid med ulike internasjonale forskerne som har spisskompetanse på enkelte bakterier, teknologi eller proteindesign.

Dette trives Mirjam godt med. Å legge til rette, utveksle ideer og resultater i samspill former veien og er utviklende. Hun har også vært på flere forskningsopphold i utlandet. Dessuten har hun hele tre bioteknologiske selskaper med på ulike deler av prosjektene sine. Det er lærerikt.

Mirjam har nå bygget sin egen lille «verktøykasse» som hun benytter til å utforske samspillet mellom infeksjonsbiologi og biomedisinsk teknologi. Og noe stort er på gang.

Det viser seg at også kreftceller liker de nye designer-antistoffene svært dårlig. Det lover godt.

Før Mirjam må løpe til laboratoriet for å ta noen prøver, oppsummerer hun:

«Jeg trives ekstremt godt med å samarbeide på tvers av sektorer, og kan lett se for meg å kombinere forskning med å ta del av en oppstartsbedrift eller et mellomstort selskap med fokus på utvikling av banebrytende ny behandling, gjerne innen smittsomme sykdommer og global helse, eller kreft. Jeg har stor tro på de nye forskningsfunnene våre, og er motivert til å forløse det fulle potensialet».

 Les mer om forskingsgruppen og den aktuelle forskningen her:

OUH - Adaptive Immunity and Homeostasis

Three new ambassadors will promote innovation - Novo Nordisk Fonden

Forskningsgruppen er del av PRIMA, et senter for fremragende forskning med fokus på utvikling av immunterapi-strategier rettet mot kreft.