Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
OUS Innsikt

Forgiftningsutbrudd med nye rusmidler – er Norge forberedt?

Se for deg en vanlig dag i en norsk by. I løpet av få timer har ambulansene rykket ut til 10 bevisstløse personer med pustestans. Kan det være forgiftninger? Tre dager senere har antallet økt til 57. Toksisk stoff er ukjent. Nalokson hjelper, men lagrene tømmes. Situasjonen er alvorlig. Hvem har oversikten? Hvem skal varsles og hvordan?

Merete Vevelstad, overlege, forsker og forgiftningsekspert, Rettsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 30.09.2026
En gruppe poser med mat
Eksempler på beslaglagte piller som viste seg å inneholde henholdsvis de beroligende stoffene desalkylgidazepam og bromazolam, og et nitazen som heter metonitazen. Foto: Seksjon for narkotikaanalyse, Kripos.

Heldigvis ikke i Norge

Et tilsvarende forgiftningsutbrudd skjedde i Dublin i 2023.

Analyser viste at årsaken var et nytt og svært sterktvirkende syntetisk rusmiddel, et såkalt nitazen.

Nitazener er en gruppe ulovlige morfinlignende rusmidler som kan være flere hundre ganger sterkere enn morfin, heroin og oksykodon.

Heldigvis var disse personene ikke alene, og alle fikk akutt helsehjelp og overlevde.

Hva om et akutt forgiftningsutbrudd skjer i Norge? Er vi forberedt?

Nye potente rusmidler

Siden 2021 har vi registrert 41 nitazen-relaterte dødsfall i Norge. Over halvparten av ofrene er under 30 år. Unge mennesker som eksperimenterer med rus.

I 2010-2013 hadde vi et utbrudd i Norge av dødelige forgiftninger etter bruk av PMMA (parametoksymetamfetamin). Et rusmiddel som ligner MDMA (Ecstasy), men er mye giftigere. 

De siste 15 årene er det registrert 1050 nye rusmidler, såkalt nye psykoaktive stoffer (NPS), i Europa. Og mange av dem også i Norge.

Bakmenn med kjemisk kompetanse eksperimenterer ved å gjøre små endringer på kjente rusmidler, for å omgå gjeldende lovgivning.

Et par plastposer

Foto: Seksjon for narkotikaanalyse, Kripos

Beslag. 

NPS selges blant annet som tabletter, pulver, og vapeløsninger til e-sigaretter. Pakningene ser gjerne profesjonelle ut, men er ofte feilaktig eller ufullstendig merket for stoffinnhold. Tørket naturlig plantemateriale kan være sprayet med syntetiske rusmidler. I tillegg kan rusmidler inneholde skadelige tilsetningsstoffer.

NPS selges i stor skala på internett og kan leveres direkte i postkassen hjemme. 

Mange stoffer er ikke testet, så vi vet lite om korttids- og langtidseffekter, og mange har uforutsigbare virkninger og høyere giftighet enn de mer tradisjonelle rusmidlene.

Og hvem er prøvekaniner? Forskning tyder på at det i Norge særlig er ungdom og unge voksne som bruker nye psykoaktive stoffer.

Og hvilke nye rusmidler vil dukke opp neste gang? I stadig ny «forkledning»?

En beredskapsutfordring

Dette er ikke bare et helseproblem for brukere og en utfordring for helsevesen, politi og tollvesen. Det er også en beredskapsutfordring. Våre erfaringer, støttet av lærdom fra andre europeiske land og råd fra EUDA, indikerer at Norge trenger å styrke vår beredskap på tre områder.

Vi har derfor skrevet en kronikk med forslag til forbedringspunkter i Tidsskrift for Den Norske Legeforening:

Hvordan er beredskapen i dag?

Allerede i 2017 etablerte vi Nasjonalt nettverk for farlige stoffer, som bidrar til overvåkning og varsling om rusmiddelsituasjonen i Norge.

Nettverket har representanter fra

  • Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus («Rettstoks»)
  • Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital 
  • Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets kontaktpunkt for EUDA, og koordineres av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret)

Nettverket har løpende samarbeid med andre sentrale aktører som politiet, Kripos, Tollaboratoriet, Rusinfo og Direktoratet for medisinske produkter.

Rusmidler krysser daglig landegrenser. Norge samarbeider aktivt med EUDA både hva gjelder varslingssamarbeid om nye psykoaktive stoffer (EWS) og beredskapssamarbeid for alvorlig rusmiddelrelatert fare (EDAS) i Europa.

Nye psykoaktive stoffer (NPS) inngår ikke i sykehuslaboratoriers analyserepertoar.

I Norge har vi fire laboratorier som kan utføre bred screeninganalyse for NPS og giftstoffer, og bekreftelse med sikker metodikk:

  • Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus
  • Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital
  • Nasjonalt kriminalteknisk laboratorium ved Kripos
  • Tollaboratoriet.

For å styrke overvåkning og varsling lanserte Helsedirektoratet i januar 2026 nettsiden overdosefare.no.

Her kan rusbrukere, hjelpeapparat og "Hvermansen" melde inn mistanke om farlige rusmidler i omløp, og dessuten registrere seg for selv å motta varsler.

En faggruppe vurderer innmeldingene og beslutter i samråd med Helsedirektoratet og CBRNE-senteret om det skal sendes varsling eller «vær varsom»-melding.

Overdosefare.no er foreløpig ikke betjent på kveldstid eller i helger.

Styrket beredskap

Våre erfaringer, støttet av lærdom fra andre europeiske land og råd fra EUDA, indikerer at Norge trenger å styrke vår beredskap på tre områder:

Overvåkning

Nye rusmidler og forgiftningsmønstre må oppdages så nær sanntid som mulig, med sikker analysemetodikk og på tvers av regioner og behandlingsnivå. Klinisk mistanke om farlige rusmidler må inngå i overvåkningen.

Varsling

Et robust varslingssystem for hurtig og sikker informasjonsflyt og fagkompetent informasjonsfortolkning må være på plass, før krisen oppstår.

Helsepersonell, rusmiddelbrukere, helse- og politimyndigheter og tidvis også media må nås når slik varsling vurderes som nødvendig.

Skadereduksjon

Effektive tiltak som forebygger helseskade, og akuttmedisinske tiltak som redder liv, må være etablert. Eksempelvis å fraråde brukere å ruse seg alene, for å sikre at noen kan gi eller tilkalle livreddende hjelp ved farlig forgiftning.

Disse må fungere samtidig, og øvelser er viktige for å sikre at beredskapen er god nok.

I kronikken har vi skissert flere konkrete forslag til styrking på disse tre områdene.

Sammen om styrket beredskap

Den stadige tilstrømningen av nye farlige rusmidler utgjør en økende trussel mot folkehelsen, også i Norge. Og særlig for unge som eksperimenterer med rus, og for rusbrukere som allerede er en utsatt og sårbar gruppe.

Dagens system har flere mangler, og for å kunne forebygge og håndtere forgiftningsutbrudd, dødsfall og helseskade må beredskapen styrkes.

Har du tenkt over hvordan du kan bidra?

Les mer