Ernæring løftes på den europeiske helseagendaen
Over 100 fagpersoner og beslutningstakere fra 21 europeiske land møttes i Paris for å diskutere hvordan ernæring kan bli en mer integrert del av helsetjenesten. OUS deltok med to representanter.
For første gang stilte Norge med en samlet delegasjon på ONCA møtet (Optimal Nutritional Care for All), en ledende europeisk møteplass for fagpersoner og beslutningstakere som arbeider med klinisk ernæring.
Oslo universitetssykehus (OUS) var representert ved overlege Svein Oskar Frigstad og klinisk ernæringsfysiolog Ingvild Paur.
Årets møte viste en økende og strategisk oppmerksomhet rundt ernæring.
Samtidig er det bred enighet om at ernæringsarbeidet fortsatt er underutviklet i mange europeiske helsevesen, til tross for solid dokumentasjon på at tidlig identifisering og behandling av underernæring kan forbedre pasientutfall, redusere komplikasjoner og forkorte liggetid.
Ernæring må inn i pasientforløpene
Mange av utfordringene som diskuteres i Norge, går igjen i resten av Europa. Deltakerne beskrev mangelfull risikovurdering, sen diagnostisering av underernæring, utilstrekkelig dokumentasjon og svak integrering av ernæringsbehandling i kliniske pasientforløp.
Et gjennomgående budskap var at ernæring må gå fra å være et område som ofte drives frem av enkeltpersoner og faglige ildsjeler, til å bli en integrert del av kvalitetsarbeid, pasientsikkerhet og sykehusdrift.
Det krever blant annet tydeligere ledelsesforankring, bedre datagrunnlag og mer systematisk registrering for å kunne dokumentere effekt og prioritere innsats.
Under møtet presenterte Europaparlamentets visepresident Victor Negrescu sine perspektiver på de viktigste ernæringsutfordringene Europa står overfor i årene som kommer. Budskapet var tydelig: Ernæring må løftes høyere på den politiske agendaen dersom helsevesenet skal møte fremtidens utfordringer knyttet til aldrende befolkning, kronisk sykdom og pressede helseressurser.
Diagnosekode ICD-11: Et viktig steg for bedre diagnostikk av underernæring
Et av de mest sentrale temaene under konferansen var implementeringen av WHOs nye diagnosekriterier for underernæring gjennom ICD-11. Innføringen forventes i Norge i perioden 2028–2029.
I de historiske lokalene til Académie Nationale de Médecine i Paris presenterte WHO-representantene Clare Farrand og Dr. Robert Jakob de nye diagnosekodene og diskuterte hvordan de vil kunne bidra til mer presis identifisering, registrering og oppfølging av underernæring.
For klinikere og helseledere representerer ICD-11 en mulighet til å styrke både pasientbehandling og datakvalitet. Bedre diagnostikk og registrering vil kunne gi et mer presist bilde av forekomsten av underernæring og legge grunnlaget for kvalitetsforbedring, forskning og helseplanlegging.
Norge trekkes frem som et foregangsland
Behovet for systematisk oppfølging og bedre datagrunnlag var et gjennomgående tema gjennom hele konferansen. I denne sammenhengen ble Norge nevnt som et positivt eksempel. Norge var blant de første landene i Europa som utviklet nasjonale faglige retningslinjer og egne diagnosekriterier for underernæring. Sammenlignet med mange andre land har Norge også kommet langt i arbeidet med nasjonale registreringer og datagrunnlag.
Erfaringene fra Norge illustrerer at målrettet faglig og politisk arbeid over tid kan føre til konkrete endringer i både praksis og helsepolitikk. Andre nasjonale eksempler som ble presentert, var Frankrikes nye ernærings- og helseprogram for 2026–2030 og Tysklands arbeid med å integrere ernæring i den pågående sykehusreformen.
Samtidig var det bred enighet om at utfordringene fortsatt er betydelige. Ernæringsarbeidet er mange steder fragmentert, og det er behov for tettere samarbeid mellom kliniske miljøer, helseledelse, myndigheter og pasientorganisasjoner.
Pasientene får tydeligere stemme
Pasient- og brukermedvirkning fikk en langt mer sentral plass enn tidligere på årets møte. En tydelig ambisjon var at pasienter skal være aktive samarbeidspartnere i utviklingen av helsetjenester, forskning og helsepolitikk.
European Patients’ Forum understreket at ernæring må anerkjennes som en grunnleggende og integrert del av medisinsk behandling. Forumet fremhevet også betydningen av pasientrapporterte utfallsmål, livskvalitet, funksjonsnivå og pasientopplevelser når effekten av ernæringsbehandling vurderes.
Flere pasientrepresentanter beskrev utfordringer som fortsatt preger helsetjenestene: sen identifisering av ernæringsproblemer, mangelfull dokumentasjon og utilstrekkelig kontinuitet mellom behandlingsnivåer. Dette er utfordringer som også er godt kjent i norsk helsetjeneste.
Et konkret resultat av konferansen var etableringen av Patient & Nutrition Impact Group, et nytt europeisk nettverk som samler pasientorganisasjoner og pasientrepresentanter for å styrke ernæringsarbeidet i Europa. ONCA Norge ble invitert inn i det videre arbeidet.
Ernæring som en del av god behandling
ONCA-møtet viser at ernæring i økende grad blir sett på som et spørsmål om kvalitet, pasientsikkerhet, ressursutnyttelse og helsepolitikk – ikke bare som et klinisk støttefag.
Skal underernæring forebygges og behandles bedre, kreves det systematisk innsats på alle nivåer i helsetjenesten.
For norske sykehus og helseledere gir de europeiske erfaringene både bekreftelse på at Norge har kommet langt på flere områder, og en påminnelse om at arbeidet med å integrere ernæring som en naturlig del av medisinsk behandling fortsatt ikke er ferdig.
