Epilepsi er å ha anfall – anfallstype, epilepsitype og årsak styrer riktig behandling

Begge har epileptiske anfall. Likevel har de to helt ulike former for epilepsi – og trenger derfor forskjellig behandling.

Epilepsi – én sykdom, mange epilepsityper

I anledning den internasjonale epilepsidagen, mandag 9. februar 2026, ønsker vi å spre kunnskap og oppmerksomhet om epilepsi.

Epilepsi er å ha en vedvarende tendens til å få uprovoserte epileptiske anfall.

Hvert år får nesten 700 nye barn og unge i Norge epilepsi, og rundt 11 000 har fått diagnosen i løpet av oppveksten.

Disse barna har mange forskjellige epilepsityper og årsaker, og anfallene deres kan se svært ulike ut. Faktisk finnes det over 20 forskjellige typer epileptiske anfall.

Epilepsi er dermed en sykdom som omfatter mange tilstander der det er viktig å stille en spesifikk diagnose for å gi riktig behandling. Noen anfalls- og epilepsityper er vanlige, andre er veldig sjeldne.

Foto: Marit Skram, OUS

Når anfallstypen avgjør behandlingen

Med riktig behandling vil nær åtte av ti barn oppnå god kontroll over anfallene.  Men hvor raskt dette skjer og om barnet blir helt anfallsfritt varierer mye. Epilepsitype og årsak til anfallene er sammen med riktig behandling det som har størst betydning for om man blir anfallsfri.

Jenta i klasserommet har sannsynligvis barneabsensepilepsi. Dette er en vanlig epilepsiform i skolealder, og nesten alle barna blir anfallsfrie med riktig medisin. Men den mest effektive medisinen ved absensanfall, etosuksimid, er bare for denne anfallstypen. Feil klassifisering kan derfor bety feil behandling.

Gutten med hodenikk og tilstivninger kan ha infantilt epileptisk spasmesyndrom – en alvorlig epilepsiform som ofte starter i første leveår. Her er behandlingen helt annerledes. Hormonterapi er for de fleste med denne tilstanden den mest effektive behandlingen, og rask diagnose og behandling er avgjørende – ikke bare for å redusere anfall, men også for barnets videre utvikling.

Når vanlige medisiner ikke er nok

Hos barn der epilepsien skyldes medfødte eller ervervede forandringer i hjernen, eller genetiske årsaker, vil nær halvparten fortsette å ha anfall til tross for medisiner.

For disse barna kan mer spesialiserte behandlinger være aktuelle. De med forandringer i hjernen og fortsatt anfall bør vurderes for epilepsikirurgi. Slik vurdering foregår på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Etter grundig utredning kan dette hos egnede barn gjøre opptil tre av fire barn anfallsfrie – avhengig av epilepsitype og årsak.

De siste årene har også nye medisiner kommet til. Ved Dravets syndrom, som er en sjelden genetisk tilstand der svært få blir anfallsfrie, kan nye legemidler bidra til å halvere anfallene hos over seks av ti barn.

Felles for disse behandlingene er at de forutsetter en presis diagnose.

Foto: Marit Skram, OUS

Kunnskap som gir bedre behandling

Ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vi, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Universitetet i Edinburgh bygget opp Barneepilepsistudien, en nasjonal studie om epilepsi hos barn og unge i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Her har vi kartlagt hvor ofte ulike anfallstyper, epilepsityper og årsaker forekommer hos barn og unge i Norge.

Vi har også undersøkt hvordan anfallskontroll er ved ulike epilepsier og årsaker. Vi skal videre undersøke utvikling og skoleresultater ved epilepsi hos barn og unge. Denne kunnskapen er viktig – både for familiene som lever med epilepsi, og for helsepersonell som skal gi riktig informasjon, oppfølging og behandling.

Resultatene inngår i doktorgradsarbeidet til overlege Truls Vikin og postdoktorarbeidet til overlege Kari M Aaberg og bidrar til bedre planlegging av helsetjenester for barn og unge med epilepsi.

Det du ser, kan være avgjørende

Sammen med Norsk epilepsiselskap har vi oversatt nye internasjonale klassifikasjoner av epileptiske anfall og epilepsisyndromer til norsk. Målet er et felles språk – og bedre kommunikasjon gjennom hele behandlingskjeden.

I de nye klassifikasjonene vektlegges én ting spesielt: beskrivelse av anfallet.

Når pårørende, lærere eller andre som er vitne til et anfall, beskriver nøyaktig hva de ser – og denne informasjonen følger pasienten fra fastlege til spesialisthelsetjenesten – øker sjansen for riktig diagnose og målrettet behandling.

Gode observasjoner legger grunnlaget for riktige diagnoser som sikrer riktig behandling som er viktig for anfallskontroll, utvikling, skolehverdag og livskvalitet  

Les mer

• Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) - Oslo universitetssykehus HF
• På epilepsibehandling.no kan du lese mer om hva epilepsi er, forskjellige anfallstyper og epilepsier og hvordan de behandles: Metodebok
• Oppdatert anfallsklassifikasjon for epilepsi | Tidsskrift for Den norske legeforening
• Nye norske begreper for epilepsisyndromer | Tidsskrift for Den norske legeforening
• Epilepsi med absenser - Helsenorge
• Epilepsiforbundets video av absen
• Behandlingsanbefaling ved infantile spasmer: 11.5 Infantile spasmer - Helsebiblioteket
• Infantilt epileptisk spasmesyndrom (IESS) - Helsenorge
• Dravets syndrom - Helsenorge

Referanser

1. Vikin T, Lossius MI, Brandlistuen RE, Chin RF, Aaberg KM. Incidence of childhood and youth epilepsy: A population-based prospective cohort study utilizing current International League Against Epilepsy classifications for seizures, syndromes, and etiologies. Epilepsia. 2025.
2. Vikin T, Chin RF, Lossius MI, Hofoss D, Brandlistuen RE, Aaberg KM. Syndromic and etiological classification predicts seizure freedom in childhood and youth onset epilepsy: A population-based study from the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study. Epilepsia. 2025.
3. Beniczky S, Trinka E, Wirrell E, Abdulla F, Al Baradie R, Alonso Vanegas M, et al. Updated classification of epileptic seizures: Position paper of the International League Against Epilepsy. Epilepsia. 2025.
4. Zuberi SM, Wirrell E, Yozawitz E, Wilmshurst JM, Specchio N, Riney K, et al. ILAE classification and definition of epilepsy syndromes with onset in neonates and infants: Position statement by the ILAE Task Force on Nosology and Definitions. Epilepsia. 2022;63(6):1349–97.
5. Specchio N, Wirrell EC, Scheffer IE, Nabbout R, Riney K, Samia P, et al. International League Against Epilepsy classification and definition of epilepsy syndromes with onset in childhood: Position paper by the ILAE Task Force on Nosology and Definitions. Epilepsia. 2022;63(6):1398–442.
6. Riney K, Bogacz A, Somerville E, Hirsch E, Nabbout R, Scheffer IE, et al. International League Against Epilepsy classification and definition of epilepsy syndromes with onset at a variable age: position statement by the ILAE Task Force on Nosology and Definitions. Epilepsia. 2022;63(6):1443–74.
7. Hirsch E, French J, Scheffer IE, Bogacz A, Alsaadi T, Sperling MR, et al. ILAE definition of the Idiopathic Generalized Epilepsy Syndromes: Position statement by the ILAE Task Force on Nosology and Definitions. Epilepsia. 2022;63(6):1475–99.