Aortascreening kan redde liv

Utposning på hovedpulsåren – en stille sykdom

Fordi sykdommen utvikler seg uten symptomer, oppdages den ofte først når blodåren sprekker.

Foto: Per Marius Didriksen, OUS

Nettopp derfor har OUS siden 2011 tilbudt ultralydbasert screening til alle menn som fyller 65 år i Oslo.

Målet er enkelt: å oppdage aneurismer før de blir farlige.

Siden oppstarten har 21 987 menn gjennomgått undersøkelsen.

Til tross for betydningen av tilstanden har det frem til nå ikke eksistert et nasjonalt screeningprogram.

Dataene fra Oslo­-prosjektet gir derfor unik innsikt i forekomst, risikofaktorer og utvikling over tid – og danner et viktig grunnlag for vurderingen av om man skal innføre nasjonal screening i Norge.

Forekomsten er lavere enn før – men gruppen er fortsatt viktig

Blant de nesten 22 000 viser foreløpige upubliserte data at forekomsten synker over tid.

Dette samsvarer med internasjonale data.

Hovedforklaringen kan være at røyking – den sterkeste enkeltstående risikofaktoren – har falt betydelig i den norske befolkningen.

Tallene viser likevel et tydelig mønster:

• To av tre med aneurisme røyker eller har røykt tidligere
• 7–8 prosenthar nær familie med aneurisme
• Risikoen øker med alder

Screening gir dermed mulighet til å identifisere en liten, men høyrisiko gruppe som ellers ofte ville gått under radaren.

De aller fleste menn har normale mål, slik man forventer i en generell populasjon. Samtidig ligger en liten, men avgjørende gruppe i området hvor oppfølging eller behandling er kritisk.

Dette illustrerer godt hvorfor screening må være bredt, selv om få ender opp med diagnose.

Utviklingen over tid: færre nye funn per år

I de første årene av programmet – 2011 til 2014 – ble det funnet flest tilfeller, med topper på rundt 50 funn årlig. Dette er typisk for nye screeningprogrammer: de fanger opp mange tilfeller tidligere uoppdagede tilfeller.

Deretter har tallene avtatt gradvis, og i en doktograd basert på prosjektet har vi dokumentert en forekomst på 2,6 % gjennom studieperioden, med noe forventet naturlig variasjon.

Denne utviklingen samsvarer med en nedgang i røykevaner i befolkningen. Til tross for den reduserte forekomsten, oppdages det fortsatt jevnlig menn med aneurismer som krever videre oppfølging eller behandling.

Foto: Shutterstock

Screening gjør det mulig å forebygge – ikke bare reagere

Aneurismets størrelse er avgjørende for risiko. Når diameter overstiger 55 mm, er faren for ruptur betydelig.

Slike pasienter blir i screeningprogrammet raskt identifisert og vurdert for planlagt behandling – som har betydelig lavere risiko enn akutte inngrep etter ruptur.

Pasienter med moderat eller lett utvidelse følges opp med regelmessige ultralydundersøkelser, enten i spesialisthelsetjenesten eller hos fastlege. Dette gir mulighet til å gripe inn før risikoen for ruptur blir betydelig.

Hva skjer hvis det oppdages høy risiko for ruptur?

Hvis vi oppdager at et aneurisme har høy risiko for å sprekke, blir pasienten raskt vurdert for forebyggende behandling.

Dette innebærer operasjon før ruptur oppstår.

Enten settes det inn en stentgraft (protese) via blodårene (endovaskulær behandling), eller så erstattes det syke karet med en kunstig protese ved åpen kirurgi.

Målet er å reparere aneurismet før det blir akutt livstruende.

«Screening gjør at vi kan handle i tide – før aneurismet blir livstruende.»

Veien videre

Vi planlegger nå å starter et doktorgradsprosjekt for å finne ut hvordan vi bedre kan oppdage og følge opp utposninger på hovedpulsåren i magen (AAA). Målet er å identifisere sykdom tidligere og forhindre alvorlige hendelser som ruptur.

Samtidig utvikles et dataprogram basert på kunstig intelligens ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som automatisk kan finne slike utposninger på CT-bilder. Dette kan spare tid, øke treffsikkerheten og bidra til at flere pasienter får riktig diagnose raskere.

Norge står overfor et valg

Flere land – blant annet Sverige, Danmark, Storbritannia, Spania, Estland og Nederland – har allerede innført nasjonal screening av 65-årige menn.

Norske helsemyndigheter vurderer nå om Norge bør gjøre det samme.

Tallene fra Oslo universitetssykehus viser at selv om forekomsten er lavere enn før, er risikoen fortsatt betydelig nok til at screening kan redde liv. Programmet er robust, målrettet og ressursmessig gjennomførbart.

Spørsmålet er derfor ikke om aneurismer er farlige, men om vi velger å finne dem i tide.

Screeningprosjekt fanger opp pasienter med aortaaneurisme

SCREENING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME (AAA) BLANT 65 ÅR GAMLE MENN I OSLO - Kirurgen