Digital transformasjon: bedret arbeidsflyt og økt pasientsikkerhet med digital hjemmeoppfølging

Ideen om å innføre digital hjemmeoppfølging (DHO) sprang ut fra et mål om å effektivisere arbeidsflyt i Barnemottak. DHO for barn med åpen retur ble innført som pilotprosjekt (les om pilotprosjektet i saken Første barnemottak i Norge) med digital hjemmeoppfølging og var et tilbud om oppfølging for en pasientgruppe som tidligere ikke hadde hatt strukturert oppfølging. Nå er løsningen ikke lenger et prosjekt, men en integrert del av pasientbehandlingen og sykepleiernes arbeidshverdag.

Åpen retur er en tidsbegrenset avtale om å kunne møte direkte i Barnemottak ved forverring av en bestemt tilstand, uten henvisning fra lege. Dersom barnet skal ha åpen retur vil sykepleier før hjemreise opprette bruker for barnet og pårørendepålogging for foreldre i Dignio Prevent. 

Foreldrene får se informasjonsvideoer om tjenestens innhold og hvordan de skal følge opp den digitale hjemmeoppfølgingen. Ved forverring av barnets tilstand hjemme, kontakter foreldrene Barnemottak ved å fylle ut et strukturert symptomskjema i appen MyDignio. Her kan også videoer og bilder innsendes. Innsendt informasjon skåres etter avvik og gir prioritering for hvor raskt henvendelsen må besvares.

Digital hjemmeoppfølging er en sykepleierdrevet tjeneste. På alle vaktlag følger Digniovakt opp henvendelser og innrapportert informasjon. Nyansatte går ikke inn i rollen som Digniovakt før de har opparbeidet seg tilstrekkelig klinisk erfaring med syke barn, hvilket bidrar til å sikre kvalitet i oppfølgingen.

– Dette er et eksempel på hvordan teknologi kan støtte faglige vurderinger – ikke erstatte dem. Vi følger pasientene tettere, og på en smartere måte, sier fagutviklingssykepleier Eira Vognild.

I første pilotperiode ble tilbudet tilbudt til 20 familier og tjenesten ble deretter bygget videre på. I andre pilotperiode fra november 2025 har over 500 pasienter blitt fulgt opp gjennom løsningen. Fra slutten av april 2026 innførte seksjonen digital hjemmeoppfølging som standard for alle barn med åpen retur. 

- Digital hjemmeoppfølging gir oss mer tid til det pasientnære arbeidet, og en bedre arbeidsflyt i mottaket, sier seksjonsleder Thomas Dejgaard.

Erfaringene viser at digital hjemmeoppfølging:

• Er attraktivt for foreldre og gir økt trygghet i en sårbar fase etter hjemreise
• Gir sykepleier et godt grunnlag for å vurdere barnet hjemme og fange opp tegn på forverring

– Vi ser at foreldrene bruker løsningen aktivt, og det strukturerte symptomskjemaet gir sykepleier et mye bedre grunnlag for å besvare henvendelser fra pårørende, sier Eira, som har vært en primusmotor i arbeidet med å implementere tilbudet.

En av de positive effektene er en opplevelse av bedret arbeidsflyt. Før digital hjemmeoppfølging tok foreldrene kontakt per telefon, døgnet rundt. Med få sykepleiere på jobb i vakttid, ga telefoner hyppig avbrudd i mottak og behandling av pasienter. 

Nå kan sykepleier besvare henvendelser digitalt innimellom pasientbehandlingen. Dette medfører mer tid til pasientnært arbeid uten uventede avbrudd. 

- Hvis du står hos et kritisk sykt barn, trenger du ikke avbryte behandlingen for å besvare en telefon. Du vet at henvendelsen ligger der og kan tas raskt etterpå. Det gir en helt annen ro i arbeidet, sier Eira.

Det er inntil 4 timers responstid, men henvendelser besvares fortløpende etter skår på innsendt informasjon. Samtidig er det tydelig kommunisert til pårørende at ved fare for liv eller svært alvorlige symptomer hos barnet, skal de alltid ringe 113 heller enn å bruke den digitale løsningen.

Flere forskere har vist interesse for å gjøre studier som omhandler ulike sider av digital hjemmeoppfølging. Det pågår nå studier som tar for seg:

• Hvordan digital hjemmeoppfølging påvirker sykepleieres arbeidshverdag
• Foreldres erfaringer med digital hjemmeoppfølging av barnet sitt
• Gevinster ved digital hjemmeoppfølging
• Leders rolle ved innføring av digital hjemmeoppfølging

Resultatene vil gi viktig kunnskap for videre utvikling av tilbudet, og bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for videre satsing.

Implementeringen i Barnemottaket markerer et viktig steg i utviklingen av mer fleksible og pasientnære tjenester. 

– Vi håper erfaringene våre kan inspirere flere i OUS til å ta i bruk digitale løsninger i pasientoppfølgingen. Det er et stort potensial for å gjøre tjenestene enda bedre, både for pasienter og ansatte, sier Dejgaard.