Ekspertsykehuset - OUS sin forskning for forskning, fag og innovasjon

Verdens søvndag markeres 14. mars 2025

Verdens søvndag, som i år markeres 14 mars, har som mål å øke alles bevissthet om at god søvn er like viktig som ernæring og trening for helsen din. Årets slagord er; Prioriter egen søvnhelse! For helsepersonell er det i tillegg viktig å vite at uimotståelig søvntrang på dagtid kan være et symptom på søvn- og våkenhetssykdommen narkolepsi.

Kirsten Wedervang-Resell, barne- og ungdomspsykiater, ph.d., overlege ved NevSom, Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 14.03.2025
Ikon

Illustrasjon: Copilot (KI) og Marit Skram.

Verdens søvndag markeres i år fredag 14. mars.

Narkolepsi (type 1) er en sjelden nevrologisk hjernesykdom som skyldes mangel på signalstoffet hypokretin, som er et søvn- og våkenhetsregulerende nevropeptid.

En person med blondt hår

Foto: Ingar Sørensen

Kirsten Wedervang-Resell er overlege ved NevSom.

Sykdommen regnes å være av autoimmun årsak og debuterer hyppigst i ungdom/ung voksen alder.

Narkolepsi er en kronisk sykdom som påvirker både livskvalitet og daglig funksjon, og som ubehandlet kan gi alvorlige konsekvenser for personens arbeidsevne, skolegang og sosiale liv.

Forekomsten er ca. 0.02-0.05 prosent, hvilket vil si at i Norge antar man at mellom 1000 og 2500 personer lever med narkolepsi.

Dessverre er forsinket eller manglende diagnose vanlig, hvilket unndrar pasienten fra god symptomlindrende behandling.

Vær oppmerksom på symptomene ved narkolepsi

En forutsetning for å sikre riktig og tidlig diagnose er at vi som helsepersonell gjenkjenner symptomer på narkolepsi og igangsetter utredning på mistanke. De klassiske symptomene for narkolepsi er;

  • uimotståelig søvntrang på dagtid
  • katapleksi (dvs. forbigående, plutselig tap av muskelkraft i våken tilstand ofte utløst av følelser som glede, overraskelse el sinne)
  • hallusinasjoner (sanseopplevelser uten rot i virkeligheten) ved innsovning/oppvåkning
  • søvnparalyse (dvs. muskellammelse i bevisst tilstand i overgangen mellom søvn og våkenhet)
  • forstyrret nattesøvn i form av hyppige oppvåkninger
Logo

Illustrasjon: Bjørn Magne Stuestøl

Symptomene på narkolepsi kan arte seg forskjellig mellom voksne og barn.

Symptomer på narkolepsi kan feiltolkes

Symptomene på narkolepsi kan variere i alvorlighetsgrad og kan arte seg forskjellig fra pasient til pasient og også mellom voksne og barn. 

Dette kan gjøre at symptomene kan bli oversett eller feiltolket og tilskrevet for eksempel depresjon, kronisk utmattelse eller stress.

Hos barn kan den ekstreme søvnigheten vise seg som økt søvnlengde på natten og endret «overtrøtt» atferd på dagtid, som for eksempel hyperaktivitet, irritabilitet/raseriutbrudd, dårlig konsentrasjon.

Katapleksi hos barn kan være av mer langvarig ikke-følelsestrigget karakter som for eksempel «slapt ansikt» med hengende øyelokk, fremfall av tungen og ticsliknende grimaser, samt ustø gang.

Gode spørsmål som kan sette helsepersonell på sporet av søvnsykdommen narkolepsi:

  • Er du mer trøtt enn vanlig, selv etter å ha fått nok søvn?
  • Opplever du plutselige episoder av muskelsvikt, spesielt ved sterke følelser?
  • Har du opplevd hallusinasjoner ved innsovning eller oppvåkning?
  • Har du problemer med å holde deg våken i monotone situasjoner som for eksempel i. møter, studier, filmer? 
lege i samtale med pasient

Foto: Shutterstock

Medisinering er en spesialistoppgave og pasiententer med narkolepsi bør regelmessig følges opp av nevrolog/pediater/somnolog (søvnspesialist), og ved behov også få tverrfaglig oppfølging.

Utredning og behandling

Ved mistanke om narkolepsi bør pasienten utredes med søvnundersøkelser og/eller ved å måle hypokretin i spinalvæsken.

Søvnundersøkelsen polysomnografi (PSG) innebærer å registrere søvnen ved hjelp av nattlig måling av hjernens aktivitet (EEG), med samtidig måling av respirasjon, kroppsbevegelser, hjerterytme og oksygenmetning. Påfølgende dag gjøres en søvnlatenstest (Multiple Sleep Latency Test) som blant annet måler tiden til innsovning på repeterte innsovningstester.

Disse søvnundersøkelsene gjøres ved / i regi av et søvnlaboratorium.   

Selv om narkolepsi ikke kan kureres, kan den behandles med tilrettelegging, livsstilstilpasning og medisiner.

Symptomdempende medikamenter som stimulerer våkenhet på dagtid samt sikrer stabil nattesøvn og behandler katapleksi kan hjelpe pasientene til å få et godt liv med narkolepsi.

Medisinering er en spesialistoppgave og pasientene bør regelmessig følges opp av nevrolog/pediater/somnolog (søvnspesialist), samt i spesielle livsfaser få tilbud om tverrfaglig oppfølging.

Verdens søvndag handler ikke bare om å fremme god søvnhygiene for oss alle, men også om å sørge for at vi helsepersonell oppdager når pasientene våre har en søvnsykdom som trenger spesifikk behandling.

Tidlig diagnose og riktig behandling av narkolepsi starter med økt bevissthet hos oss helsepersonell.

God søvndag!

Les og hør mer om narkolepsi:

NevSom er en del av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser www.nevsom.no