Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Ny effektiv behandling mot tarminfeksjon - avføring!
En ny norsk studie viser at avføring fra friske personer er minst like effektivt som antibiotika til å behandle alvorlig tarminfeksjon.
Foto: Shutterstock
Avføring som behandling?
Du leste riktig – en ny norsk studie, kalt Colonize-studien, ledet av meg og min forskningsgruppe ved OUS er den første til å vise at avføring alene kan kurere pasienter med en alvorlig tarminfeksjon.
Foto: Anita Aalby, UiO
Frederik Emil Juul, lege og forsker ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, er førsteforfatter av artikkelen og leder av studien som nå er publisert i Annals of Internal Medicine.
Men hvordan behandler vi pasienter med avføring og hvilken tarminfeksjon er det snakk om?
La meg først introdusere årsaken til infeksjonen; bakterien Clostridioides difficile.
Bakterien C. difficile - vanskelig å uttale, vanskelig å behandle
Bruk av antibiotika mot en infeksjon påvirker også mikroorganismene i tarmen vår - «tarmfloraen» - noe som i mange tilfeller fører til diare.
Dessverre oppstår denne bivirkningen også hos pasienter som får antibiotika av en god grunn, for eksempel ved en alvorlig hudinfeksjon.
Diareplagene går som oftest over av seg selv, men opptil hvert fjerde tilfelle av diaresykdom etter inntak av antibiotika skyldes tarmbakterien Clostridioidoes difficile (kortform: C.difficile).
Ikke bare er bakteriens navn håpløst vanskelig å uttale, sykdommen den forårsaker er vanskelig å behandle og kan være dødelig.
Ved å skille ut giftstoffer som skader tarmen, kan pasienten få alvorlig diare som følge av kraftig tarmbetennelse (kolitt).
Hvert år rammes over 3000 personer i Norge av tarminfeksjon med bakterien.
Hva er tarmflorabehandling?
Paradoksalt nok, selv om infeksjonen nesten alltid oppstår etter inntak av antibiotika, er dagens behandling mot bakterien C. difficile mer antibiotika.
Dessverre får mange pasienter tilbakefall og må gjennomgå gjentatte antibiotikakurer, for ikke å nevne diareplagene de ikke blir kvitt.
Ved to, tre (eller flere!) tilbakefall av tarminfeksjon med C. difficile blir noen pasienter tilbudt en annen behandling, i tillegg til antibiotika; tarmflorabehandling (også kalt fekal mikrobiotatransplantasjon).
Helt konkret innebærer tarmflorabehandling å overføre avføring fra en frisk person, til en person med sykdom som skyldes forstyrrelser i tarmfloraen.
Tarmbetennelse på grunn av C. difficile oppstår nettopp som en følge av en slik forstyrrelse etter inntak av antibiotika.
Målet med tarmflorabehandlingen er å gjøre pasienten frisk ved å gjenopprette en frisk tarmflora, slik den var før pasienten fikk antibiotika.
«Those crazy Norwegians – they just gave the feces straight away”
Tidligere studier har vist at tarmflorabehandling er svært effektiv mot C. difficile etter at pasienten er forsøkt behandlet med antibiotika i flere runder.
Jeg og min forskningsgruppe spurte oss selv om det virkelig var nødvendig å vente til pasientene med C. difficile-infeksjon hadde gjennomgått flere antibiotikakurer og langvarige diareplager.
Foto: Anita Aalby, UiO
Forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved OUS og samarbeidspartnerne i studien på kick-off møte til studien i 2019.
Hva om vi behandlet pasientene med tarmflorabehandling, uten antibiotika, første gang de fikk infeksjonen?
Ideen ble møtt med en dose skepsis; jeg overhørte sitatet i mellomtittelen over på en verdensomspennende forskningskonferanse hvor vi presenterte ideen og resultatene av en liten teststudie i 2018.
Nå har vi gjennomført en større studie med over 100 deltakere som viser at teorien vår stemmer – tarmflorabehandling er minst like effektiv som antibitoika ved førstegangsinfeksjon med bakterien C. difficile.
Hva viste studien?
Deltakerne i studien ble tilfeldig trukket til å motta antibiotika i 10 dager, som er dagens standardbehandling, eller tarmflorabehandling gitt som én enkeltdose.
Studien viste at 34 av 51 (66.7 prosent) som fikk tarmflorbehandling ble kurert, mot 30 av 49 (61.2 prosent) som fikk antibiotika.
Pasientene i studien var kurert hvis de ikke hadde diare to uker etter behandling og ikke hadde fått tilbakefall av infeksjonen to måneder (60 dager) etter behandlingen startet.
Foto: Frederik Emil Juul, OUS
Resultatene er banebrytende fordi den er den første til å vise at tarmflorabehandling uten forbehandling med antibiotika kan kurere sykdommen.
Hvis vi i tillegg bruker tarmflorabehandling første gang pasienten får infeksjonen, eventuelt i kombinasjon med antibiotika hos de som ikke blir raskt friske etter behandling, kan vi forhindre at flere pasienter får gjentakende infeksjoner med bakterien, samtidig som vi sparer antibiotika.
Dessuten gis tarmflorabehandlingen som en én-gangs dose, i motsetning til antibiotikabehandlingen som må inntas over 10 dager.
Ikke gjør dette hjemme
Vår studie viste at det ikke var flere bivirkninger av tarmflorabehandling, sammenliknet med antibiotika.
Med andre ord er tarmflorabehandling slik den ble laget i studien trygt, men det er ikke ensbetydende med at man kan bruke avføring fra en tilfeldig person som behandling!
For at behandlingen skal være trygg og effektiv må avføringsdonorene vurderes og testes nøye etter strenge kriterier og spesialiserte tester.
Lenker:
Colonize-studien publisert 17. september, 2025 i Annals of International Medicine
Ny norsk studie: Tarmbakterietransplantasjon fungerer bedre enn antibiotika mot C. difficile
Forskingsgruppen ved Klinisk effektforskning ved OUS/UiO
Banebrytende studie: Avføring like effektivt som antibiotika - Institutt for helse og samfunn