Nedgang etter covid - men fortsatt høyt antall nye pasienter med spiseforstyrrelser

En ny studie fra Oslo universitetssykehus (OUS) har undersøkt antallet nye pasienter som har fått behandling for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten etter covid-pandemien.

Foto: OUS, UiO og FHI

Under pandemien var det mange medieoppslag om en stor økning av spiseforstyrrelser, særlig blant ungdommer. Men hva skjedde etter pandemien?

Studien baserer seg på tall fra Norsk pasientregister, som viser hvem som har fått behandling for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten i Norge.

I perioden 2010 til 2019 var antallet nye pasienter relativt stabilt, men i 2021 ble det registrert en markant økning på nesten 50 prosent sammenlignet med utviklingstrenden før pandemien.

Økningen var særlig uttalt blant unge kvinner i alderen 15 til 19 år.

Nedgang, men fortsatt høyt nivå

I løpet av covid-pandemien hadde Barne- og ungdomspsykiatrien store problemer med å gi alle som ble henvist et godt behandlingstilbud. Studien viser at etter covid har det vært en klar nedgang i antall nye pasienter med spiseforstyrrelser, men ligger i 2023 fortsatt cirka 20 prosent høyere enn utviklingstrenden før pandemien.

Nedgangen etter covid-pandemien har vært størst i aldersgruppen 15-19 år som også økte mest i løpet av covid. Etter pandemien er det flere rapporter om at spesialiserte behandlingsenheter for spiseforstyrrelser har hatt lavt antall henvisninger til behandling.

Studien har et godt og et negativt budskap: antall nye henvisninger har gått ned, men ligger fortsatt dessverre på et høyere nivå enn før pandemien. Behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten for spiseforstyrrelser må fortsatt videreutvikles.

I motsetning til kvinner hadde menn en gradvis økning i hele tidsperioden 2010-2023, men kun en mindre topp i løpet av covid-pandemien. Cirka 5-10 prosent av nye henvisninger til behandling i spesialisthelsetjenesten er menn.

Færre tilfeller av bulimi

Et annet viktig funn i studien var at antallet personer med bulimi har falt jevnt gjennom hele perioden. Økningen i pasienter skyldtes i hovedsak flere tilfeller av anoreksi og såkalte uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Den nedadgående trenden for bulimi er også observert i flere internasjonale studier.

Les intervju med Øyvind Rø i VG, publisert lørdag, 3. mai, 2025: 

Økning i spiseforstyrrelser etter covid

Trolig et betydelig høyere antall

Denne studien gir ikke svar på forekomsten av spiseforstyrrelser i befolkningen, men kun de som har blitt henvist til spesialisthelsetjenesten for behandling. Det er likevel grunn til å tro at det er en sammenheng mellom endringer i forekomsten i befolkningen og antall som blir henvist til behandling.

Hvor mange personer med spiseforstyrrelser i Norge som oppsøker hjelp vet vi ikke, men internasjonale studier viser at cirka ¼ av personer med spiseforstyrrelser oppsøker hjelp fra helsetjenesten for sine problemer.

Dette betyr at totalt antallet i befolkningen er betydelig høyere enn de som registreres i spesialisthelsetjenesten.

Flere mulige årsaker

Funnene i studien peker på en generell økning over tid de siste årene i antall som blir henvist til spesialisthelsetjenesten for behandling av spiseforstyrrelser.

Dette kan sees i sammenheng med en kultur preget av stortkroppsfokus og økt bruk av sosiale medier, som forsterker denne opptattheten av kropp og mat. 

Under covid-pandemien kan restriksjoner som stengte skoler og redusert sosial kontakt, i , særlig ha påvirket ungdom negativt, med økt forekomst av symptomer på spiseforstyrrelser.

Studien baserer seg på data fra Norsk pasientregister, et register som gir en unik mulighet til å følge utviklingen i hele befolkningen over tid. Dette er fordi Norge er et av få land med et register som kan estimere forekomst av spiseforstyrrelser over tid.

Lenke fra forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Wiley Online Library, 29.04.2025

Les om Øyvind Rø sin forskningsgruppe og forskningsprosjekter for spiseforstyrrelser ved Oslo universtietssykehus