Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Norsk-dansk studie: Betablokkere reduserer risikoen etter hjerteinfarkt
En ny stor norsk-dansk studie viser at hjertemedisinen betablokkere fortsatt gir tydelig helsegevinst etter hjerteinfarkt – også hos pasienter med normal eller lett redusert hjertefunksjon.
Foto: Privat
Nå gir to store forskningsprosjekter fra Norge og Danmark et klart svar. Betablokkere reduserer risikoen for nye hjerteinfarkt og død, også hos pasienter med normal eller lett redusert hjertefunksjon.
En av de største studiene til nå i moderne td
Den norsk-danske BETAMI-DANBLOCK-studien inkluderte over 5600 pasienter som nylig hadde hatt et hjerteinfarkt innen de siste fjorten dagene.
Halvparten fikk betablokkere, resten ikke.
Foto: OUS
Etter i gjennomsnitt 3,5 års oppfølging hadde 14,2 prosent i betablokkergruppen fått alvorlige hendelser eller dødd, sammenlignet med 16,3 prosent i kontrollgruppen.
Det tilsvarer en 15 prosent relativ risikoreduksjon.
Den største gevinsten var færre nye infarkt. De andre komplikasjoner, som hjertesvikt, hjerneslag eller rytmeforstyrrelser, gikk i samme retning.
– Studien vår viser at også de pasientene vi har vært mest usikre på, nemlig de med normal eller lett redusert hjertefunksjon, faktisk har nytte av betablokkerne, sier professor og overlege Dan Atar ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Meta-analyse bekrefter funnene
Parallelt ble en samlestudie (meta-analyse) lagt fram. Her analyserte forskerne data fra fire store moderne randomiserte studier i Norge, Danmark, Spania, Italia og Japan.
Nesten 1900 pasienter med lett redusert hjertefunksjon (LVEF 40–49 %) ble inkludert.
Resultatet var tydelig: 25 prosent lavere risiko for død, nytt infarkt eller hjertesvikt hos de som fikk betablokkere.
– Denne gruppen pasienter utgjør en betydelig andel av alle som får hjerteinfarkt. Vi har lenge manglet sikre data på om de faktisk har nytte av betablokkere. Nå har vi svaret, sier professor Eva Prescott fra København Universitetssykehus.
Fra 1980-tallet til i dag
På 1980-tallet var betablokkere en revolusjon i infarktbehandlingen. Men siden den gang har mye endret seg. De fleste pasienter får i dag akutt utblokking (PCI) og effektive blodfortynnende medisiner.
Nye kolesterol- og blodtrykksmedisiner og livsstilstiltak har også redusert risikoen for nye hendelser.
Alt dette har skapt usikkerhet om betablokkerens plass i moderne behandling. Den nye studien blir derfor sett på som et vendepunkt.
– Betablokkere er billige, godt utprøvde og tolereres godt av de fleste. Når vi nå ser at de faktisk gir tilleggsbeskyttelse for pasienter med normal eller lett redusert pumpefunksjon, er det sannsynlig at retningslinjene vil endres, sier professor John Munkhaugen ved Drammen sykehus og Universitetet i Oslo.
Endrer klinisk praksis
Resultatene ble presentert som såkalte «Hot Line»-funn på den europeiske hjertekongressen (ESC) i Madrid 30. august 2025 av Dan Atar.
Samtidig ble de simultan.publisert i de prestisjetunge tidsskriftene New England Journal of Medicine og The Lancet.
– Vi forventer at våre funn vil bli innarbeidet i fremtidige internasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt, sier Munkhaugen.
Veien videre
Forskerne planlegger nå å gå videre med analyser på pasienter med helt normal hjertefunksjon (LVEF >50 %). Spørsmålet er om også disse kan dra nytte av betablokkere – eller om det først og fremst er gruppen med lett redusert funksjon som har mest å vinne.
En ting er sikkert: Betablokkerne er langt fra utdaterte. Tvert imot ser de ut til å få en fornyet rolle i moderne hjertebehandling.
Fra Oslo universitetssykehus har disse deltatt i studien:
Dan Atar, Arnhild Bakken, Sigrun Halvorsen, Arnhild Bakken, Kristoffer Andresen, Thor Edvardsen og Bjørn Bendz.
Referanser:
Hjerteinfarkt - Oslo universitetssykehus HF
Behandling med eller uten betablokkere ved hjerteinfarkt - Oslo universitetssykehus HF