Oslo universitetssykehus HF bærekraftsrapport 2025

Sykehusinnkjøp HF og helseforetakene har inngått en samarbeidsavtale som regulerer helseforetakenes ansvar og plikter når Sykehusinnkjøp HF leverer innkjøpstjenester. Med innkjøpstjenester menes gjennomføring av anskaffelser, forvaltning av avtaler samt øvrige tjenester som følger av avtalen.

Sykehusinnkjøp HF og helseforetakene har identifisert og prioritert innkjøpskategorier som medfører betydelig miljøbelastning eller risiko for uanstendige arbeidsforhold i anskaffelser. 

Det er utarbeidet en handlingsplan for samfunnsansvar i anskaffelser, som skal sikre målrettede krav og systematisk oppfølging. Prioriteringene i handlingsplanen er forankret i nasjonale mål og føringer, og omfatter områdene arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, etisk handel samt klima og miljø.

Gjennom Helse Sør-Øst RHF sine samhandlingsavtaler med Legemiddelindustrien (LMI) og Melanor sikrer Oslo universitetssykehus HF at samhandling skjer på en faglig og etisk korrekt måte. Intensjonen i avtalene er samhandling basert på tillit, åpenhet og gjensidig respekt. Medarbeidere i alle helseforetak i Norge, inkludert Sykehusinnkjøp HF, er forpliktet til å følge samarbeidsavtalene. Dette gjelder også overfor leverandører som ikke er medlem av LMI eller Melanor.

Sykehusbygg HF og helseforetakene har utarbeidet en standard som beskriver hvordan sykehusprosjekter skal arbeide med klima og miljø, og hvilke krav som skal følges i byggeprosjektene. Formålet med «Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» er å innføre effektive tiltak i prosjektene, slik at sykehusene når spesialisthelsetjenestens klima og miljømål 2030 og at sektoren kan bidra til at Norge når sine miljø og klimaforpliktelser. Det er en uttalt ambisjon at standarden skal benyttes i alle større sykehusprosjekter, både nybygg og rehabilitering.

Helse Sør-Østs antikorrupsjonsprogram er et felles rammeverk i arbeidet med å forebygge korrupsjon og misligheter i foretaksgruppen. Programmet gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte, styremedlemmer og brukerrepresentanter i Oslo universitetssykehus HF, og omfatter også krav til aktører som samhandler med eller leverer tjenester til helseforetaket. Oslo universitetssykehus HF ivaretar roller og ansvar knyttet til antikorrupsjonsprogrammet gjennom retningslinjen: Risikovurdering og internkontrollhandlinger innenfor økonomiforvaltningen.

I 2025 ble det gjennomført en serie med presentasjoner for klinikkenes ledergrupper for å styrke bevissthet om arbeidet med internkontroll og risikobildet for økonomisk kriminalitet blant lederne i helseforetaket. Fortløpende internkontrollaktiviteter er gjennomført av ulike enheter i virksomheten, slik som regnskapsavdelingen. I gjennomgangen for 2025 er det ikke avdekket korrupsjonsforhold.

Oslo universitetssykehus HF arbeider systematisk for å sikre likestilling, inkludering og mangfold gjennom god forankring og oppfølging på foretaksnivå, samt styrking av ledere og medarbeideres kompetanse på området. Det er utarbeidet en handlingsplan for dette arbeidet: Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold 2023-2026

Målsetninger i handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold:

• Oslo universitetssykehus HF har et arbeidsmiljø som verdsetter mangfold, fremmer inkludering og hindrer rasisme og diskriminering.
• Likestilling, inkludering og mangfold ivaretas i sykehusets strategiske og styrende dokumenter.
• Alle klinikker og stabsfunksjoner arbeider systematisk og målrettet med å følge strategien og tiltaksplanen.
• Våre medarbeidere har kompetanse på likestilling, inkludering og mangfold.
• Våre medarbeidere har likeverdig tilgang til fagutvikling, lederutdanning og karrieremuligheter.

Oslo universitetssykehus HF arbeider med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven i samspill med Sykehusinnkjøp HF, Sykehuspartner HF og Sykehusbygg HF, og i samarbeid med Helse Sør-Øst RHF. En beskrivelse av hvordan arbeidet med aktsomhetsvurderinger i Oslo universitetssykehus HF er organisert og gjennomføres finnes i det styrende dokumentet på Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og redegjørelse etter åpenhetsloven (ehandboken.ous-hf.no).

Faktisk redegjørelsen etter åpenhetsloven for 2025 finnes nedenfor under kapittel 3.4.

De sosiale målene i bærekraftstrategien handler om trygge arbeidsforhold, kompetanseutvikling og riktig bruk av kompetanse. Bærekraftstrategien har definert tre overordnede mål:

• Medarbeidere skal ha tid og mulighet til å utvikle kompetansen sin.
• Medarbeidere skal bruke tiden sin effektivt og på meningsfylte oppgaver.
• Medarbeidere skal oppleve økt trivsel, og foretaket skal ha en samlet friskhetsgrad på 94 prosent.

Oslo universitetssykehus HF vil nå de sosiale målene gjennom utvikling av følgende områder:

Helseforetaket vil etablere et medarbeiderløfte og videreutvikle et arbeidsmiljø der ansatte opplever innflytelse på egen arbeidshverdag, stolthet over arbeidet som utføres og tilhørighet. Arbeidet omfatter tiltak som styrker samarbeid på tvers av avdelinger og fagområder, gir god støtte til nye medarbeidere, og bidrar til en bedre balanse mellom faglige oppgaver og administrativt arbeid. Målet er å styrke både trivsel og effektivitet i hverdagen.

Foretaket vil fortsette sitt arbeid med å ta i bruk teknologi og kunstig intelligens for å jobbe smartere og mer effektivt. Dette inkluderer digitale verktøy som forenkler administrative oppgaver, automatisering som sparer tid og reduserer feil, og løsninger som understøtter pasientbehandling og interne prosesser. I tillegg skal foretaket utforske smartere fordeling av arbeidsoppgaver, slik at ansatte kan bruke sin tid og kompetanse der den har størst verdi.

Oslo universitetssykehus HF skal sikre kontinuerlig kompetanseutvikling som en integrert del av arbeidshverdagen for alle ansatte. Dette innebærer målrettede opplæringsprogrammer, tilgang til faglig oppdatering og mulighet til å utvikle seg innen nye fagområder, i tråd med foretakets behov og medarbeidernes roller.

Pågående sentrale tiltaksområder fra Veikart 2032:

• Kontrolltårn og omlegging av operasjonsdrift: KI-assistert og standardisert planlegging av operasjoner, samt tydeliggjøring av mål, tiltak og ansvar for pasientflyt og operasjonskapasitet.
• Standardisering av døgnområder, poliklinikker og sammedagsinnleggelser: Forberedelse til driftsmodeller i nye bygg som legger til rette for bedre pasientflyt, overgang fra døgn til poliklinikk, og økt sammedagskirurgi.
• OUS Hjemme: Videreutvikling av avansert hjemmesykehus, ambulante tjenester, digital hjemmeoppfølging og samarbeid med Oslo kommune.
• Logistikkutvikling: Innføring av nye logistikk- og driftsmodeller som omfatter sengeflyt, matforsyning, tøyforsyning, varelogistikk, prøvelogistikk, legemiddelhåndtering, sterillogistikk, samt arbeid med sortiment og grunndata.
• Forsterket sykefraværsinnsats: En helhetlig og systematisk tilnærming til forebygging og oppfølging av sykefravær.
• KI-strategi og digital utvikling: Tiltak som understøtter, forbedrer og effektiviserer sykehusdriften, og bidrar til bedre ressursutnyttelse og arbeidsflyt.

Omstilling og endring er kjente faktorer med tanke på risiko for sykefravær og konflikter. Dermed er det avgjørende at helseforetaket klarer å balansere helt nødvendig utvikling med kunnskap og oppmerksomhet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Ved Oslo universitetssykehus HF er det en jevn kjønnsbalanse i styret, med 5 kvinner og 6 menn. I sykehusets ledergruppe er kjønnsfordelingen 9 kvinner og 11 menn, ved avleggelsen av årsregnskapet for 2025.

Figur: OUS

Oversikten gjenspeiler at Oslo universitetssykehus HF er en kvinnedominert arbeidsplass. Sykepleiergruppen utgjør den stillingsgruppen der kjønnsforskjellen mellom andel kvinner og menn er størst, som også er den største stillingsgruppen i helseforetaket.

I Oslo universitetssykehus HF var det totalt 25 077 ansatte i 2025, inkludert de uten regulativlønn, fordelt på 77 prosent kvinner og 23 prosent menn. Av disse hadde 6 937 midlertidig stilling, hvorav 71 prosent kvinner og 29 prosent menn. Kilde til bemanningsdata i dette avsnittet er et felles uttrekk gjort for Helse Sør-Øst. Uttrekket er gjort etter definisjoner i Interregional HR-indikatorkatalog, der ikke annet er spesifisert. Dette kan avvike noe fra helseforetaket sitt uttrekk fra tidligere års rapportering etter aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ved tidligere rapportering etter aktivitets- og redegjørelsesplikten, har kjønnsbalansen i både faste og midlertidige stillinger ved Oslo universitetssykehus HF vært 74 prosent kvinner og 26 prosent menn. Da har ikke honorarlønnede og timelønnede, eller ansatte i ulønnet fravær, vært medregnet.

Av totalt 2 436 ansatte i regulativlønn som arbeider deltid er 84 prosent kvinner, mens kvinners andel av totalt 15 693 ansatte som arbeider heltid er 77 prosent.

Diagrammene viser antall ansatte i regulativlønn i stillingsforhold med stillingsbrøk over 0 prosent, kjønnsfordeling heltid og deltid, 2025.

Oslo universitetssykehus HF har en heltidskultur og en rekrutteringspraksis der flest mulig arbeidstakere ansettes i hele stillinger. Deltidsarbeid er ofte frivillig, men en viss andel som arbeider deltid ønsker en høyere stillingsandel. For stillingsgruppene helsesekretær, hjelpepleier, jordmor, miljøarbeider, miljøterapeut, pleieassistent, sekretær og sykepleier/spesialsykepleier kan man søke å utvide stillingen enten i egen enhet eller gjennom en sentralisert enhet for personalformidling.

I 2025 registrerte 529 ansatte at de arbeider ufrivillig deltid, mens 370 ansatte registrerte at de arbeider frivillig deltid. En stor andel av medarbeiderne som arbeider deltid, har ikke registrert stillingspreferanse. Tabellen nedenfor viser fordelingen av heltid og deltid på kjønn, og hvordan registrert ønsket og uønsket deltid fordeler seg.

Tabell viser antall ansatte i regulativlønn i stillingsforhold med stillingsbrøk over 0 prosent, kjønnsfordeling heltid og deltid, 2025.

Antallet medarbeidere som registrerte ufrivillig deltid økte i 2025. Helseforetaket arbeider med å identifisere årsakene til økningen, og ser blant annet på endringer i metodikk for datauttrekk og forbedret registreringspraksis.

I 2025 var totalt 630 årsverk knyttet til foreldrepermisjon, fordelt på 549 årsverk for kvinner og 81 årsverk for menn. I 2024 viser uttak av foreldrepermisjon noe lavere prosentvis andel for kvinner.

I 2024 og 2025 er gjennomsnittlig antall uker uttak av alle former for permisjon knyttet til svangerskap eller adopsjon totalt 29 uker. For kvinner er gjennomsnittet 34,6 uker mens det for menn er 13,6 uker. I disse tallene ligger også gradert permisjon.

Tabellene nedenfor viser uttak av foreldrepermisjon knyttet til svangerskap eller adopsjon, antall fraværsdagsverk og fraværsprosent knyttet til foreldrepermisjon og adopsjon, totalt og fordelt på kjønn, for årene 2024 og 2025.

Ved Oslo universitetssykehus HF sorteres stillingsgrupper på nivåer. Stillingsgruppe 1 er en overordnet kategorisering av stillinger og stillingsgruppe 2 viser en finere sortering av type stillinger. Innenfor noen av disse finnes også flere stillingskoder. Lønnsundersøkelsen som her presenteres redegjør for kjønnsbalanse i stillingsgruppe 1 og 2. Stillingsgruppene som er valgt er i tråd med regional HR-indikatorkatalog.

• Stillingsgrupper og gjennomsnittslønn ved Oslo universitetssykehus HF 2025: Ta kontakt for oversikt.

Lønn og likestilling

Ved Oslo universitetssykehus HF skal det arbeides systematisk for å sikre at likt arbeid med lik verdi også belønnes på riktig måte. En viktig del av det systematiske arbeidet med likelønn er gode retningslinjer som bidrar til enhetlig praksis og tydelige premisser for lønnsjustering. Kompetanse er det førende prinsippet. I lønnspolitikken for perioden 2024-2028 er det tatt inn følgende presisering knyttet til likelønn og diskriminering:

Denne presiseringen er innarbeidet i overenskomster mellom Oslo universitetssykehus HF som arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Samtlige overenskomster viser til at det skal gjøres individuelle lønnsvurderinger basert på stillingens innhold og stillingsinnehavers kvalifikasjoner og at hensynet til likelønn skal ivaretas. Et eget underpunkt i lønnspolitikken fastsetter også at det skal foretas en lønnsvurdering der det finnes skjevheter som ikke kan saklig begrunnes.

Analyser av lønnsforskjeller

Tidligere likelønnsundersøkelser har vist at det eksisterer kjønnsulikheter i avlønning på et overordnet nivå ved virksomheten. Likelønnsundersøkelsen for 2025 viser at det kun er små bevegelser, men at også andre faktorer enn kjønn har effekt på lønnsforskjeller. Alder har for eksempel en kvantifiserbar effekt på lønnsforskjeller. Individuelt fastsatt lønn ved ansettelse, utdanningsbakgrunn, kulturelle forskjeller i foretaket, historikk og flytting internt i sykehuset, arbeidsoppgaver og stillingens innhold er også faktorer i lønnsforskjeller.

Helseforetaket har i flere år hatt oppmerksomhet på likelønn og arbeid mot diskriminering. Det gjenstår likevel et arbeid for å få gjennomført en bedre analyse av likestilling og likelønn som inkluderer de ulike historiske, kulturelle og organisatoriske forholdene på tvers av helseforetaket. Helseforetaket gjør en vurdering om behov for mer overordnede analyser for en detaljert forklaring på eksisterende lønnsforskjeller.

Virkemidler for likelønn Oslo universitetssykehus HF

Med utgangspunkt i virksomhetens lønnspolitikk fortsetter Oslo universitetssykehus HF med åpenhet rundt lønnsforhold i kontinuerlige samtaler om lønn mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i årlige lønnsoppgjør og enkeltsaker. Ansatte er oppfordret til å kommunisere utfordringer knyttet til likelønn til arbeidsgiver. Gjennom tydelige retningslinjer og gode verktøy i rekrutteringsprosessen skal virksomheten sikre tydelige og objektive kriterier for rekruttering, strukturerte og kompetansebaserte intervju og lønnsfastsettelse.

Den nasjonale spørreundersøkelsen ForBedring er helseforetakets årlige medarbeider- og pasientsikkerhetsundersøkelse og gjennom denne kartlegges organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, herunder spørsmål om diskriminering og trakassering.

Undersøkelsen viser at Oslo universitetssykehus HF befinner seg i gjennomsnittet sammenliknet med de øvrige helseforetakene for både nasjonale temaer og lokale tilleggstema, som er listet opp nedenfor. Sammenliknet med fjoråret peker tallene samlet sett i en positiv retning, og viser en liten forbedring samlet sett fra 2024 til 2025.

• Nasjonale tema (6): Engasjement, Teamarbeidsklima, Arbeidsforhold, Sikkerhetsklima, Psykososialt arbeidsmiljø, Oppfølging.
• OUS tilleggstema (4): Respektfullt arbeidsmiljø, Likeverd, Involvering, Kommunikasjon.

Sammenstillingen av variablene gir ingen indikasjon på ulik behandling av medarbeidere på overordnet nivå. Det er slik sett ikke mulig å konkludere for virksomheten som helhet at det er behov for tiltak. Undersøkelsen følges imidlertid opp på lavest mulig organisatorisk nivå, og dersom man studerer hver enkelt enhets resultater av undersøkelsen vil man finne variasjon i resultatene. Dersom man ved en enhet finner negative utslag på temaene trakassering og diskriminering blir dette undersøkt og fulgt opp lokalt, med oppmerksomhet på ivaretakelse av den enkelte og iverksetting av tiltak i tråd med helseforetakets retningslinjer og rutiner. Det utarbeides handlingsplaner for risikoområder på enhetsnivå. Dette følges opp i hver av de 15 klinikkene.

Åpenhetsloven krever at virksomheter etablerer systematiske prosesser for aktsomhetsvurderinger og redegjørelser. Dette innebærer å identifisere, vurdere og håndtere faktiske og mulige negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Forebyggende tiltak og løpende risikohåndtering er sentrale elementer i dette arbeidet. Innen medisinsk og helsefaglig forskning kan aktsomhetsvurderingens kjerneideer forstås gjennom etablerte forskningsetiske prinsipper, herunder menneskeverdsprinsippet, selvbestemmelsesprinsippet, forsvarlighets- og ansvarsprinsippet og åpenhetsprinsippet.

Forskningsområdet i Norge er omfattende regulert av både norsk lovgivning, EU regler og internasjonale konvensjoner og deklarasjoner. Herunder sentrale dokumenter som Helsinkideklarasjonen, utviklet av Verdens legeforening (WMA), og Rådet for internasjonale organisasjoner for medisinsk vitenskap (CIOMS) sine etiske retningslinjer i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). 

At flere kliniske studier gjennomføres i lav- og mellominntektsland, reiser særskilte etiske utfordringer, og De nasjonale forskningsetiske komiteene har utarbeidet veiledere for slike situasjoner. 

Helseforskningsloven i Norge stiller krav om REK-godkjenning for de fleste helseforskningsprosjekter, og norsk helserett generelt gir sterke rettssikkerhetsgarantier for pasienter. Statens helsetilsyn og Direktoratet for medisinske produkter har en sentral rolle i tilsynet med helseforetakene.

Internkontroll er et gjennomgående krav i norsk lovgivning, inkludert personopplysningsloven, helseforskningsloven og forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning. Den skal sikre at aktivitet styres, gjennomføres og kontrolleres i samsvar med lovkrav og etiske prinsipper, inkludert rutiner for risikohåndtering, avviksbehandling, og dokumentasjon. Den lovpålagte internkontrollen innebærer at alle forskningsprosjekter, både egeninitierte og eksternt samarbeid – gjennomgår en aktsomhetsvurdering gjennom prosesser for meldeplikt, avtalevurdering, etisk godkjenning og personvern.

Samarbeidspartnere, både helseforetak og industri, er ansvarlige for egne ansettelser, anskaffelser og forskningsdata. En fullstendig oversikt over alle ledd i multinasjonale samarbeidsprosjekter innen forskning kan være omfattende og vanskelig å dele på tvers av virksomhetene, blant annet på grunn av personvernlover (GDPR). Internasjonale strukturer som EUs European Health Data Space (EHDS) påser rammer for sikker utveksling og bruk av helsedata til forskning mellom land. I tillegg bygger internasjonalt samarbeid på prinsippene og retningslinjer fra organisasjoner som International Council for Harmonisation - Good Clinical Practice (ICH-GCP), WMA og WHO, for å sikre ansvarlig og etisk forsvarlig forskning globalt. ICH-GCP er en felles internasjonal etisk og vitenskapelig kvalitetsstandard for design, gjennomføring, registrering og rapportering av kliniske studier med mennesker. Å følge GCP er lovpålagt for utprøving av legemidler og medisinsk utstyr.  Helseforskningsprosjekter i Norge følger dessuten lovkravene og etiske retningslinjer som gjelder for helseforskning.  

Oslo universitetssykehus HF har egne etablerte ordninger for varsling, avvikshåndtering og vurderinger av forskningsetiske forhold. Virksomheten arbeider systematisk for å ivareta menneskerettigheter og etiske hensyn i klinisk drift og forskning. Dette inkluderer: 

• prosedyrer for samarbeid med industri, opprettet i eget kvalitetssystem
• kvalitetssikring av avtaler via Avdeling for administrativ forskerstøtte
• meldeplikt for interne forskningsprosjekter med etisk godkjenning og personvern
• løpende internkontroll av forskningsprosjekter og et integrert avvikssystem

Ved oppdragsforskning håndteres avtaler av Oslo universitetssykehus HF sin teknologioverføringspartner, Inven2. Anskaffelser av produkter og tjenester er regulert av anskaffelsesloven og relevante EU/EØS-regler, inkludert krav om ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.  Disse rammene sikrer ansvarlighet overfor både arbeidsforhold og menneskerettigheter innenfor forskningsområdet.

Oslo universitetssykehus HF vurderer at risikoen for om forskningsaktiviteter som sykehuset initierer eller bidrar med i samarbeid med andre, i begrenset grad har faktiske eller potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, jf. åpenhetsloven § 4. Det vurderes at risikobildet er lavt.

Kjøp av medisinsk teknisk utstyr gjøres av Medisinsk-teknologisk avdeling (MTA) i Oslo universitetssykehus HF. Det foreligger et samarbeid med Sykehusinnkjøp HF i konkrete anskaffelser. Regelverket om offentlige anskaffelser og de konkrete krav som stilles i kontraktene overfor leverandører er med på å sikre lav risiko for negative konsekvenser i sin alminnelighet.

I 2025 har det vært arbeidet med å etterleve politiske signaler fra regjeringen knyttet til anskaffelser hvor det er risiko for at leverandører har virksomhet i ulovlige okkuperte områder på Vestbredden. Avhengig av hvilket utstyr som anskaffes, stilles det krav om opplysninger fra tilbydere om produsent og/eller underleverandør har tilstedeværelse/virksomhet på ulovlig okkupert område. Dette for å kunne gjøre en vurdering av aktuelle tiltak. Innenfor denne problemstillingen søkes det koordinering med Sykehusinnkjøp HF sine rutiner og vurderinger.

Risikoen for arbeidslivskriminalitet innenfor fagområdet vurderes generelt som lav. Imidlertid er det ikke usannsynlig at det kan forekomme at enkeltkomponenter, f.eks. innenfor elektronikk, i utstyr kan ha opphav fra et land med høy risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Selv om produsenten/leverandøren av utstyret er fra et land med lav risiko. Dette er en del av et bredere risikobilde som gjelder de fleste virksomheter i Norge som er avhengig av teknologisk utstyr som er del av globale verdikjeder. 

Oslo universitetssykehus HF har gjort en risikovurdering innenfor temaene tjenestekjøp av entreprenører til byggearbeider og arkitekt- og rådgiverarbeid.

Risikovurdering

Tjenestekjøp av entreprenører til byggarbeider

• Aktsomhetsvurdering: Middels til høy risiko for AKRIM. Lav til middels risiko for brudd på etiske retningslinjer.
• Tiltak: Seriøsitetskrav og kontroller er gjort. Undersøkelser av leverandlrkjeder er gjort. Strengere krav om lærlinger.
• Oppfølging av tiltak: Oppfølging av underleverandører som ikke har oppfylt krav om å være tilknyttet lærlingordning.
• Restrisiko: Middels sannsynlighet: Tjenestekjøp hvor underleverandør ikke er tilknyttet lærlingordning.

Tjenestekjøp av arkitekt og rådgiverarbeid i byggeprosjekt 

• Aktsomhetsvurdering: Lav risiko.

Når det gjelder bruk av lærlinger har helseforetaket vært i dialog med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for avklaring om tolkning av Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter § 6. Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger (lovdata.no).

Oslo universitetssykehus HF var usikre på om forskriften stiller krav om

1. at minst én av leverandørene eller underleverandørene som skal utføre arbeid under kontrakten, er tilknyttet en godkjent lærlingordning
2. at alle leverandører og underleverandører som skal utføre arbeid under kontrakten, er tilknyttet en godkjent lærlingordning

DFØ opplyste at alternativ 1 er riktig. Oslo universitetssykehus HF har likevel valgt å være strengere enn dette minstekravet, og stiller fortsatt krav om at alle leverandører og underleverandører er tilknyttet en godkjent lærlingordning.

Sykehusinnkjøp HF gjennomfører anskaffelser på vegne av helseforetakene i Helse Sør-Øst, og derfor også for Oslo universitetssykehus HF. I 2025 har Sykehusinnkjøp HF gjennomført 971 anskaffelser og forvaltet om lag 8 100 avtaler med 1985 leverandører. Leverandørene er en blanding av distributører, egenprodusenter og datterselskaper av internasjonale anerkjente selskaper. Med 189 000 aktive innkjøpsartikler er det mange produktgrupper med særlig høy risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Sykehusinnkjøp HF vurderer kontinuerlig risiko i hver eneste anskaffelse for å vurdere om det er ny informasjon som flytter risiko til det bedre eller verre. Verdenskartet viser alle artikler der Sykehusinnkjøp HF har informasjon om produksjonsland. Størrelsen på bobler indikerer antall artikler i det enkelte land, mens fargen indikerer risiko basert på internasjonale anerkjente kilder.

Kilder:

1. Verdensbankens Worldwide Governance Indicators (WGI): informasjon om lands politiske stabilitet, effektivitet, rettssikkerhet, regulatorisk kvalitet, kontroll av korrupsjon og demokrati.
2. International Trade Union Confederation Global Rights index (ITUC GRI): Informasjon om arbeidstakers rettigheter.
3. Environmental performance index (EPI): Bekjempelse av klimaendringer, miljø og helse og økosystemers vitalitet, fra Yale Center for Environmental Law & Policy.
4. Corruption Perceptions index (CPI): Fra Transparency International. Rangerer land etter deres oppfattede nivåer av offentlig korrupsjon, definert av ekspertvurderinger og meningsundersøkelser.

Hygiene- og pasientpleieprodukter

Mål: Ingen migrantarbeidere i produksjon skal være ansatt under tvang.

Status

Hygiene og pasientpleieprodukter, særlig undersøkelseshansker, innebærer svært høy risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Produksjonen foregår i stor grad i SørøstAsia, med Malaysia som hovedland, hvor det over tid er avdekket alvorlige forhold for migrantarbeidere.

Sykehusinnkjøp HF har gjennom en årrekke fulgt opp hanskeprodusenter og dokumentert utfordringer som tvangsarbeid, rekrutteringsavgifter og andre former for utnyttelse. Langsiktig oppfølging har bidratt til forbedringer, blant annet tilbakebetaling av betydelige beløp til berørte arbeidere, men risikoen i bransjen er fortsatt høy og krever kontinuerlig oppmerksomhet.

I 2025 ble det gjennom nordisk samarbeid identifisert svært kritikkverdige arbeidsforhold i underleverandørkjeder i Malaysia, knyttet til produksjon av keramiske former brukt i hanskeindustrien.

Tiltak i 2025

I 2025 gjennomførte Sykehusinnkjøp HF en fabrikkrevisjon av en produsent i Taiwan med fokus på migrantarbeideres arbeidsforhold. Revisjonen avdekket brudd på kravet om nulltoleranse for rekrutteringsavgifter, da arbeidere fortsatt måtte betale slike kostnader. Sykehusinnkjøp HF følger nå opp funnene gjennom en handlingsplan som skal sikre oppreising og forbedrede rutiner for de berørte migrantarbeiderne.

Sykehusinnkjøp HF skal fortsette å støtte det nordiske samarbeidet for å bedre arbeidsforhold for migrantarbeider på fabrikk som lager keramiske former.

IKT-utstyr

Mål: Sikre åpenhet om utfordringer i leverandørkjeden.

Status

IKT er valgt ut som prioritert område, da det er kjent risiko for brudd på arbeidstaker – og menneskerettigheter i verdikjeden, og fordi markedet oppleves lite åpent om faktiske forhold i leverandørkjeden. Kommunikasjon om utfordringene er igangsatt i samarbeid med samarbeidspartnere og leverandørmarkedet.

I samarbeidet med Electronic Watch, Oslo kommune, Statens innkjøpssenter og andre europeiske innkjøpere er det i 2025 gjennomført felles møte med Apple Norge for å få de til å åpne mere opp om konkrete avvik i sin leverandørkjede. Det har vist seg vanskelig å få konkret informasjon fra både Apple og andre store IT leverandører.

Tiltak i 2025

Sykehusinnkjøp HF har fullført IKT-kategoriprogram inklusiv bærekraftsanalyser.

Dialogmøter med samarbeidspartnere og bransjen for mer åpenhet i leverandørkjeder.

Sykehusinnkjøp HF ble medlem i Circular and fair IT pact (CFIT).

Kirurgiske produkter og andre stålprodukter

Mål: Ingen barnearbeid i produksjon av kirurgiske produkter.

Status

Sykehusinnkjøp HF har kun et svært begrenset antall artikler kirurgiske stålprodukter med opprinnelse fra Pakistan. Til tross for det lave volumet vurderes produksjon i landet som høyrisiko for alvorlige brudd på menneskerettigheter, som barnearbeid. Derfor vurderer Sykehusinnkjøp HF å stille relevante krav i anskaffelser, inkludert etiske kvalifikasjonskrav, for å sikre at leverandører har gode rutiner for risikohåndtering i egen verdikjede. Alle avtaler inneholder etiske kontraktskrav som gir grunnlag for oppfølging ved mistanke om avvik.

Tiltak i 2025

Benytte kvalifikasjonskrav i anskaffelser av kirurgiske instrumenter for å sikre seriøse aktører.

Renhold, transport og bygg

Mål: Lovlige og ordnede arbeidsforhold i alle tjenestekontrakter, og i tjenesteelementer i vareanskaffelser.

Status

Renhold, transport og bygg er tjenesteområder der det er dokumentert høy risiko for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Sykehusinnkjøp HF arbeider med å videreutvikle seriøsitetssystem. Og har deltatt i pilotprosjektet sammen med Sykehusbygg HF og Sykehuset Østfold HF for seriøsitetsoppfølging av renholdsavtaler ved hjelp av HMSREG-systemet.

Tiltak i 2025

Sykehusinnkjøp HF skal sikre lovlige og ordnede arbeidsforhold i alle tjenestekontrakter ved å benytte særskilte kontraktskrav og egenrapporteringsskjemaer i risikoanskaffelser og følge opp disse. 

Generika og biotilsvarende legemidler

Mål: Sykehusinnkjøp HF skal være med å bidra til å redusere spredning av antibiotikaresistens.

Status

Produksjon av antibiotika foregår i stor grad i India og Kina hvor det er høy risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Det er særlig høy risiko for utslipp og forurensning fra produksjonsstedene. Sykehusinnkjøp HF skal gjennom kontraktsoppfølging sikre at leverandører har egnede rutiner for oppfølging av sin verdikjede. Sykehusinnkjøp HF og Norge skal være pådriver for felles kriterier i Norden/EU anbud og har som mål å bidra til redusert spredning av antibiotikaresistens gjennom felles nordiske anskaffelser og europeisk samarbeid.

Ingen nye store anskaffelser av antibiotika ble gjennomført i 2025, kun enkelte virkestoff som hadde samme krav som foregående års anskaffelser.

Tiltak i 2025

Sykehusinnkjøp HF har tatt i bruk fellesnordiske miljøkriterier/-krav i anskaffelser av antibiotika og bistått med erfaringsutveksling til Island og Nederland i 2025.

Vurdering av risiko knyttet til produksjon i omstridte områder

I slutten av 2024 ble det gjennomført en skjerpet aktsomhetsvurdering av medisinske selskapet Teva. Det ble gjennomført en granskning om det var risiko for at produksjonen til Teva skjedde på ulovlig okkuperte områder og om leverandøren på andre måter bidrar til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina. Basert på informasjonen som kom frem i granskningsrapport, ble det i mars 2025 konkludert med at Teva ikke bidrar til opprettholdelse av den ulovlige israelske tilstedeværelsen på palestinsk territorium. Med bakgrunn i granskingen, oppfølgingsmøter med leverandøren, samt de utførte aktsomhetsvurderingene, anbefalte Sykehusinnkjøp HF ikke å avslutte kontrakter med Teva, men at oppfølgingen av noen av funnene fra granskingen fortsetter i samarbeid med leverandøren. Les mer om saken her: Anbefaler ikke å avslutte kontrakter med Teva.

Når helseforetakene gjør innkjøp utenfor Sykehusinnkjøp HFs sine systemer er helseforetaket ansvarlig for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Dersom et helseforetak får mistanke om brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i et område der Sykehusinnkjøp HF har inngått avtale, skal mistanken varsles og det skal gjennomføres relevante kontroller. Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene har gjennomført en kartlegging av innkjøp helseforetakene har gjennomført i egen regi i 2025. Formålet med kartleggingen er å få bedre kontroll på leverandørkjeden, og avdekke leverandører som kan ha mulig risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

For 2025 er leverandørkartleggingen avgrenset til kjøp med en verdi på over 100 000 kroner (eks. mva.) fra store norske virksomheter, som det ikke eksisterer en avtale med i helseforetakene i Helse Sør-Øst. Leverandørlisten er vasket opp mot Sykehusbygg HF sine avtaler med leverandører i 2025. Helse Sør-Øst RHF gjennomfører kontroll av leverandørene som flere helseforetak har gjort kjøp fra i 2025. Sykehusinnkjøp HF har prioritert fem kategorier med særlig risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Disse er også lagt til grunn som prioritert kategori i helseforetakenes uttrekk for 2025. I tillegg er Detaljhandel lagt til som en egen kategori på bakgrunn av volum av innkjøp fra helseforetakene i denne kategorien. Helseforetaket kontrollerer om leverandøren uten avtale som helseforetaket har gjort kjøp fra, har publisert en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i tråd med krav i åpenhetsloven på sine nettsider.

Utvidet leverandøroppfølging i 2026

I 2026 vil helseforetakene i Helse Sør-Øst samarbeide om en felles metodikk som favner et større omfang av leverandører, og felles skjema for oppfølging. Tema vil følges opp i regionalt forum for innkjøp og logistikk.

Det er i 2025 utført 33 seriøsitetskontroller på lønns- og arbeidsvilkår i byggeprosjektene i Helse Sør-Øst. Kontroller utføres både av Seriøsitetskoordinator på vegne av byggherre og av kontraktsparter til byggherre. I noen tilfeller er det også utført kontroller av kontrolletater som Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

Sykehusbygg HF har en samarbeidsavtale med Skatteetaten som omfatter alle landets helseforetak. Gjennom denne avtalen utveksles relevant informasjon som bidrar til å forebygge de mest alvorlige sakene innen arbeidslivskriminalitet. Informasjonsdelingen styrker også håndteringen av saker som avdekkes, ved å gi byggherre og prosjektorganisasjoner et mer presist grunnlag for oppfølging og korrigerende tiltak. I prosjektporteføljen for 2025 er det prioritert oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår og bærekraftig virksomhetsøkonomi hos kontraktsparter og medhjelpere. Særlig det siste er viktig for underentreprenører, da det er økende konkursrisiko i bransjen. Konkurser hos leverandører er en betydelig kostnad for både byggherre, kontraktsparter og ikke minst for arbeidstakerne som mister en arbeidsgiver.

Det er i 2025 ingen direkte funn på arbeidslivskriminalitet eller sosial dumping, men flere avvik på særlig lønns- og arbeidsvilkårsområdet. Brudd på arbeidstid og vilkår for og betaling av overtid er en gjenganger. Alle avvik som er avdekket er korrigert eller kompensert i henhold til avdekket avvik. Det er ikke utført leverandørkontroller mot utenlandsk produserte leveranser/risikoprodukter i prosjektene i 2025. Anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr er gjennomført via Sykehusinnkjøp HF.

*Kontroller følges opp av Statsbygg.

Funn fra pilotprosjekt viser behov for tydeligere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF

Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF har samarbeidet om et pilotprosjekt innenfor renhold og oppfølging av avtaler. Arbeidslivskriminalitet utgjør en betydelig risiko i renholdsbransjen, inkludert sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven. Sykehusinnkjøp HF foretok kontroll av renholdsavtalen ved Sykehuset i Østfold HF i 2025. Kontrollen av avtalene ble utført ved bruk av Sykehusbygg HFs system (HMSREG) som sikrer etterlevelse av lover og forskrifter ved å gi oversikt over mannskaper og dokumentasjon. Erfaringene med systemet er positive, og systemet ble vurdert som oversiktlig og effektivt. Samarbeidet med Sykehusbygg HF om bruk av HMSREG er derfor foreslått videreført til 2026.

Det er identifisert to funn i pilotprosjektet:  

1. Det er uavklarte ansvarsforhold knyttet til oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår, da dette ikke fremgår som en tydelig del av den bestilte avtaleforvaltningen hos Sykehusinnkjøp HF.
2. Funn tyder på at det kan være uavklarte forhold knyttet til tjenestestedenes tilgang til sikker håndtering, og kontroll av personopplysninger ved oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår.

Helse Sør-Øst RHF erkjenner at det er risiko ved uavklarte roller, og vil i samarbeid med helseforetakene, Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF følge opp funnene og klargjøring av prosesser og rutiner.

Sykehusinnkjøp HF mål for 2026

• Videreføre arbeidet med kategoriplaner
• Redusere risiko i legemiddelverdikjeden
• Heve kompetansen på aktsomhetsvurderinger
• Sikre lovlige og ordnede arbeidsforhold
• Styrket avtaleoppfølging og risikohåndtering i prioriterte områder
• Økt transparens om produksjonsland

1. IKT
2. Medisinsk teknisk utstyr
3. Legemidler
4. Kirurgiske produkter
5. Labratorieprodukter- og utstyr
6. Bygg og eiendomsdrift
7. Medisinske forbruksvarer
8. Tjenestereise
9. Administrasjon
10. Energibehov

Scope 1

Direkte utslipp er driftsmidler helseforetak har operasjonell kontroll over f.eks. medisinske gasser, drivstoff til egne kjøretøy og bruk av fossilt brensel.

• Tonn CO2 2019: 30 993
• Tonn CO2 2025: 17 770
• Endring 2019–2025. 43 prosent

Scope 2

Indirekte utslipp fra innkjøpt energi- elektrisitet og fjernvarme/- kjøling. 

• Tonn CO2 2019: 32 038
• Tonn CO2 2025: 23 596
• Endring 2019–2025. 26 prosent

Scope 3 – regnskapsdata og fysiske data

Andre indirekte utslipp i helseforetakets verdikjede. Regnskapsdata benyttes til å regne utslipp fra kjøp av varer og tjenester. 

• Tonn CO2 2019: 843 127
• Tonn CO2 2025: 759 681
• Endring 2019–2025. 10 prosent

Sum

• Tonn CO2 2019: 906 158
• Tonn CO2 2025: 801 047
• Endring 2019–2025. 12 prosent

Spesialisthelsetjenesten har i flere år arbeidet systematisk med klima og miljøområdet og hvert helseforetak er ansvarlig for at det arbeides systematisk med miljøledelse i linjeledelsen i henhold til systematikken i ISO 14001.

I 2018 ble Oslo universitetssykehus HF sertifisert og gjennomfører årlig ekstern miljørevisjon i tråd med standarden. Forankring og oppfølging av klima- og miljømålene er en del av foretakets øvrige kvalitetsarbeid. Flere klinikker deltok i revisjon i 2025 med DNV som revisor.

Målet inkluderer utslipp i Scope 1, 2 og utslipp knyttet til transport i Scope 3, med unntak av ambulansetransport. Scope 3 Kjøp av varer og tjenester beregnet med regnskapsdata er ikke inkludert i målet.

Oslo universitetssykehus HF har de siste årene oppnådd betydelige forbedringer i sitt klimaarbeid. Fra 2019 til 2025 er de samlede klimagassutslippene redusert med 36 436 tonn CO2. Nedgangen er særlig tydelig i Scope 1 og 2, der utslipp fra blant annet kjøretøy, fossilt brensel og energiforbruk er vesentlig redusert. Selv om enkelte områder i Scope 3 har økt noe, viser flere sentrale kategorier som pasientreiser, avfall og innkjøp fra private helsetjenester en positiv utvikling. Samlet sett viser resultatene at helseforetaket er godt på vei mot en mer bærekraftig drift, og at gjennomførte tiltak gir klare og målbare effekter.

Oslo universitetssykehus HF har i perioden 2019 – 2025 redusert egne utslipp med 45 prosent, og har dermed allerede nådd målet om 40 prosent reduksjon. Reduksjonen i egne utslipp skyldes i hovedsak overgang fra olje og elektrisitet til fjernvarme, samt en nedgang i energiforbruk som følge av energieffektiviseringstiltak. I tillegg har både redusert bruk av anestesigassen Desfluran og tiltak for å forhindre lekkasjer i sentralanlegget for lystgass bidratt til ytterligere reduksjoner.

Fra 2026 vil det bli lagt til en oversikt over helse- og miljøskadelige stoffer i kategorien medisinske artikler. Sykehusinnkjøp HF utarbeider statistikk.

Gassen Desfluran er den mest klimabelastende anestesigassen, med en C CO2‑ekvivalent på hele 2540 per kilo gass. I 2022 satte Akuttklinikken seg mål om å redusere bruken av Desfluran med 80 prosent innen 2026. Klinikken gjennomførte tiltak som konvertering til mindre miljøskadelige anestesigasser, bruk av andre metoder for generell anestesi og innføring av teknologi for gassoppsamling. Høsten 2023 ble Desfluran faset ut ved helseforetake CO2 -ekvivalenter i 2019 til null utslipp i 2025.

*Vestre Viken HF tok i bruk Nytt Sykehus i Drammen høsten 2025. Det totale arealet økte for hele året, mens energiforbruk fra nytt sykehus kun gjelder deler av året. Dette påvirker resultatet for 2025.

Oslo universitetssykehus HF har redusert energiforbruket med 16 prosent siden 2019. Dette skyldes økt bevissthet på energibruk, energieffektiviseringstiltak og energigjenvinning. Energisparekontrakten mellom Oslo universitetssykehus HF, Caverion og GK vil sikre betydelige reduksjoner i energiforbruket i årene framover, og bidra til at Oslo universitetssykehus HF når 20 prosent målet innen 2030.

Hovedfokus for 2025 har vært å utvikle og modne konkrete tiltak for energi- og ressurseffektive løsninger i bygningsmassen, herunder videre arbeid med energieffektivisering gjennom Energy Performance Contracting (EPC). Et sentralt initiativ er intensjonsavtalen om medeierskap i varme-/kjølesentral for Nye Rikshospitalet og Nye Aker.

Kilde: Microsoft Power BI.

Det er et pågående arbeid med å få installert nødvendig utstyr på poliklinikkrom slik at videokonsultasjoner kan gjennomføres. Investering i utstyr dekkes av klinikkene selv, og valg av rimeligere løsninger medfører tidvis redusert kvalitet på bilde og lyd. Det arbeides med å støtte klinikkene i valg av riktig og standardisert utstyr for å sikre bedre kvalitet. Kapasiteten er noe begrenset for dette arbeidet. Oslo universitetssykehus HF deltar jevnlig i møter med Sykehuspartner HF, Norsk helsenett og øvrige sykehus i regionen for å identifisere felles utfordringer og koordinere løsninger. Tjenesten Mine timeavtaler er nylig innført i DIPS og forenkler publisering av lenker til videokonsultasjoner og forventes å bidra til økt bruk av videotjenester i klinikkene.

Oslo universitetssykehus HF har i samarbeid med Mepex Consult sett på tiltak for å redusere unødvendig plastbruk, overgang til flergangsprodukter og potensial for økt materialgjenvinning av plastavfall. Blant annet ble det vist at ca. 60 prosent av restavfallet består av engangsplast. Prosjektet ble finansiert med midler fra Handelens miljøfond, se rapport Plastsmart sykehus (mepex.no).

I prosjektet Grønt skifte for arbeidsklær (mepex.no) har Oslo universitetssykehus HF, sammen med Asker kommune, NCC og Mepex Consult, sett på muligheter for å forlenge levetiden på arbeidsklær. Rapporten har bidratt til økt fokus i Spesialisthelsetjenesten på bruk av engangsprodukter ved sykehus og hvorvidt flergangsprodukter og utstyr i en del tilfeller kan være et bedre alternativ både miljømessig og økonomisk.

I samarbeid med ISS, som drifter kantinene ved Oslo universitetssykehus HF, har det blitt kuttet i bruk av engangsemballasje blant annet ved å erstatte engangsservise med porselen eller ombrukbare bokser med pant. I 2025 sparte de fire kantinene som deltar hele 6000 engangsbeholdere i uken.

Forbruk av usterile hansker skal tilbake til 2019-nivå, og reduseres med 30 prosent fra 2024.

Overforbruk og feil bruk av hansker kan svekke smittevernet og medfører samtidig unødvendig miljøbelastning. Det økende forbruket er en trend, ikke bare ved norske sykehus, men også internasjonalt. Ved Oslo universitetssykehus HF har flere avdelinger arbeidet målrettet med å avdekke unødvendig og feil bruk av engangshansker. Urologisk sengepost på Aker klarte å redusere forbruket med 30 prosent, noe som tilsvarer en årlig besparelse på nær 75 000 hansker. Tabell over viser en liten økning i forbruket av engangshansker sammenlignet med 2024. Spesialisthelsetjenesten, inkludert Oslo universitetssykehus HF, er fremdeles langt unna målet om 30 prosent reduksjon.

Helseforetaket skal legge til rette for økt bruk av flergangsutstyr og arbeide med å fase ut bruk av engangs varmejakker.

Engangs varmejakke er standard ved de fleste helseforetak i dag, inkludert Oslo universitetssykehus HF. Forbruket av engangs varmejakker utgjør 20 tonn avfall hvert år. Tabell over viser at forbruket har økt i 2025.

NORSUS (Norsk senter for bærekraftforskning) har i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF gjennomført livsløpsanalyser som sammenligner engangs versus flergangs varmejakker. Resultatene viser at flergangsalternativet gir betydelig lavere klimagassutslipp per bruk, og reduserer både miljøpåvirkning og sosial risiko i leverandørkjeden. Ifølge rapporten vil en overgang til et flergangsalternativ gi økonomiske besparelser på om lag 700 000 kroner i året. Faktorer som smittevern og eventuelle forskjeller i behov for lagerplass ved lokale tekstil - og produktlager er ikke omfattet av rapporten: NORSUS – Analyse av varmejakker ved OUS (PDF)

Oslo universitetssykehus HF er i årets rapportering blitt oppmerksom på at byggavfall er definert som avfall til materialgjenvinning i tabellen over. Variasjoner i mengde byggavfall og i hvilken grad det rapporteres på dette volumet i helseforetakenes klimaregnskap kan gi utslag på tallene. Det kan derfor være behov for å se nærmere på kategorisering av denne typen avfall og sikre en mer ensartet praksis på tvers av foretakene i kommende rapporteringer.

Ved Oslo universitetssykehus HF har total mengde avfall vært relativt stabil siden 2019, på rundt 5700 – 5900 tonn per år. Tilsvarende har den årlige mengden restavfall også vært relativt stabil mellom ca. 3200 og 3400 tonn. Mengde smitteavfall har i flere år vært rundt 1100 tonn. I 2024 ble volumet redusert til 936 tonn, med ytterligere nedgang til 825 tonn i 2025. Reduksjonen skyldes endrede prosedyrer for håndtering av smitteavfall. Avfall til forbrenning (restavfall og smitteavfall) samt papp og papir (ca. 600 tonn) til materialgjenvinning er de største avfallsfraksjonene. Den totale mengden avfall sendt til materialgjenvinning har de siste årene vært rundt 900 tonn og forholdvis stabil.

Den første forbedringen innen materialgjenvinning var tilrettelegging for utsortering av matavfall ved postkjøkken og kantiner. Dette førte til at mengden innsamlet matavfall økte fra 73 tonn i 2019 til 156 tonn i 2025. Det er også gjennomført tiltak som har styrket kildesorteringen av papp og papir samt husholdningsglass og metall. Oslo universitetssykehus HF igangsatte i 2025 et prosjekt for å innføre systematisk plastsortering ved alle sykehusene i helseforetaket. I 2025 ble 40 tonn plast sendt til materialgjenvinning, en dobling sammenlignet med 2024. Ordningen er per i dag rullet ut på Radiumhospitalet og det foreligger planer om videre utrulling til flere lokasjoner i 2026. Mengden kasserte tekstiler sendt til materialgjenvinning økte også med 50 prosent i 2025. Mengde avfall gikk ned fra 2024 til 2025. Det er størst potensial for forbedring innen kildesortering av plast, husholdningsglass og metall.

Oslo universitetssykehus HF har hatt en reduksjon på 9 prosent i tjenestereiser med fly sammenlignet med 2019. I 2025 var det imidlertid en økning i antall kilometer per ansatt, noe som førte til en økning i CO₂‑utslipp på 277 tonn.

Ved Oslo universitetssykehus HF er antall kilometer kjørt med bil i tjenestereise lavt sammenlignet med andre foretak i Helse Sør‑Øst. Dette skyldes i hovedsak at Oslo universitetssykehus HF er sentralt plassert i Østlandsområdet, med korte avstander mellom lokasjonene. Det er iverksatt tiltak for å legge til rette for mer miljøvennlig transport, blant annet en lokal bussrute for ansatte mellom Radiumhospitalet og Rikshospitalet, samt en avtale med Ruter som gjør at ansatte kan reise kostnadsfritt på enkelte strekninger ved fremvisning av ID‑kort.

Miljøpåvirkning fra transport har oppmerksomhet i Oslo universitetssykehus HF og andel utslippsfrie kjøretøy er i dag på 63 prosent som er den høyeste andel i Helse Sør-Øst. Dette er ikke medregnet ambulanser, men Oslo universitetssykehus HF anskaffet Norges første elektriske akuttbil og i dag er samtlige akuttbiler elektriske. Videre har Prehospital klinikk testet en elektrisk hvit ambulanse for syketransport.

Mål om skår på 90 på spørsmål «Her er det lett å bidra i arbeidet med å forbedre miljø og klima».

Kilde: ForBedringsundersøkelsen.

Oslo universitetssykehus HF har lavest score i ForBedringsundersøkelsen sammenlignet med resten av Helse Sør-Øst. Tabellen over viser også at scoren de ulike helseforetakene får på dette spørsmålet holder seg relativt stabil.