Diagnosen blir stilt ved CT som gir detaljerte bilete av blødinga. Som regel vil ein sprøyte kontrast inn i ei blodåre på armen (CTA), som gir god framstilling av blodkar og sjølve aneurysmet.
Subaraknoidalblødning
Hjernehinneblødning fra aneurisme
En hjernehinneblødning er en blødning fra blodkar som ligger i væskerommet mellom hjernehinnene. Den vanligste årsaken er at en utposning (aneurisme) på en pulsåre i hodet sprekker. Hjernehinneblødning kalles også subaraknoidalblødning.
Hva er et intrakranielt aneurysme?
Intrakranielt betyr innenfor hodeskallen. Et intrakranielt aneurysme er en utposning på en av hjernens pulsårer og finnes hos 1 – 2 prosent av befolkningen. Man vet ikke sikkert hvorfor et aneurysme oppstår, men forekomsten er høyere hos kvinner, røykere og hos personer med langvarig forhøyet blodtrykk. Forekomsten øker med alderen, således har 10 prosent av 70-åringer og 20 prosent av 80-åringer et aneurysme, men de færreste aneurysmer sprekker. Intrakranielle aneurysmer forekommer som regel hos enkeltpersoner, uten andre tilfeller i slekten.
Symptomer på hjernehinneblødning
Symptomene kommer brått, oftest uten forvarsel.
De fleste opplever
- lynaktig, voldsom kraftig hodepine.
- kvalme, brekninger.
- følelse av at nakken blir stiv.
- i noen tilfeller følger bevissthetstap og/eller kramper.
Hjernehinneblødning kan være en livstruende tilstand.
Utgreiing
Behandling
Det blir sett i gang akuttmedisinsk behandling så snart hjernehinnebløding er påvist.
Behandlinga av aneurysmer som har blødd kan gjerast på ulike måtar. Behandlinga blir bestemt ut frå individuelle faktorar, som
- lokalisasjonen til utposinga
- størrelse
- form
Det er trygt å ta MR med både klips og koil. Det er heller ikkje noko problem i samband med flyreiser.
Hos enkelte vil det vere vedvarande problem med sirkulasjon av hjernevæske. Behandlinga for dette er å operere inn eit varig drenasjesystem (shunt) under huda som fører hjernevæska frå hjernen til bukhulen. Dette kan du fint leve med.
Postoperativ behandling
Etter reparasjon av aneurysmet blir du overvakt på intensivavdeling og/eller på nevrokirurgisk overvaking, i omtrent 2 veker (spennvidd 2 dagar – 2 månader) der behandling og tidleg rehabilitering blir tilpassa kvar enkelt. Etterpå blir du skriven ut til lokalt sjukehus og vidare til heim, rehabiliteringsinstitusjon eller sjukeheim.
Oppfølging
Det er veldig ulikt kor alvorleg funksjonstap ein får etter ein intrakraniell hjernebløding. I alvorlege tilfelle er ei slik bløding dødeleg. Mange treng langvarig rehabilitering etter det akutte sjukehusforløpet.
Rehabilitering etter intrakraniell aneurysmeblødning
I rehabiliteringsfasen kan dei fleste leve utan spesielle restriksjonar. Det blir tilrådd gradvis opptrening alt etter det du orkar. Du kan til dømes gå daglege turar den første tida etter blødinga. Start med cirka 15 minutt og auk gradvis, etter dagsform. Etter kvart kan du ta opp att andre aktivitetar som du har vore vand til å gjere før blødinga.
Forsiktigheitsreglar
- Du blir åtvara mot å køyre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3-månaderskontroll. Sterke smertestillande medisinar kan påverke psykomotorisk tempo og dermed også evna til å køyre bil.
- Ver måtehalden med alkohol.
- Du blir tilrådd å slutte å røykje.
- Det er heilt i orden med flyreiser, dersom allmenntilstanden tillèt det.
Vær oppmerksom
Ta raskt kontakt med lege om du får akutt forverring av hovudverk, redusert bevisstheit eller aukande fysiske eller kognitive utfordringar etter behandlinga. Dette kan vere teikn på forverring eller auka hjernetrykk.
Vanlege symptom etter utskriving frå sjukehus
-
Vanskar med å bevege delar av kroppen.
-
Språkforstyrringar, slik som vanskar med å finne ord og vanskar med å forstå det som blir sagt, kan førekomme.
-
Synsforstyrringar kan også førekomme. Om desse held fram, blir det anbefalt undersøking hos augelege.
-
Hovudverk, trøyttleik, døsigheit og redusert energinivå er vanleg i forløpet etter blødinga og minkar som regel over tid.
-
Det er ikkje uvanleg å vere desorientert eller forvirra og ha stort søvnbehov i ein periode, og ha redusert eller manglande minne for perioden på sjukehuset.
-
Nokon opplever redusert initiativ, tiltakslyst, minne, konsentrasjon, finmotorisk funksjon og søvnvanskar.
-
Etter kvart slit mange med kjenslemessige reaksjonar slik som depresjon og frustrasjon, og ein kan kjenne seg «annleis» og einsam. Det kan også skje endringar i relasjonar med familien og venner.
-
Sårsmerter rundt operasjonsområdet er vanleg. I somme tilfelle kjem ikkje kjensla for berøring i det opererte område fullstendig tilbake. Nokon kan også oppleve brennande smerter eller kribling i arr området.
-
Forstopping kan oppstå som følge av sterke smertestillande medisinar og inaktivitet. Middel mot forstopping bør brukast i samråd med lege.
Mindre vanlege symptom etter bløding
- Nokre får isjias (korsryggsmerter med utstråling på baksida av låra) på grunn av manglande aktivitet og kan ha behov for behandling hos fysioterapeut.
- Smerter i kjeven kan finnast, oftast på den opererte sida, og oppstår når ein opnar opp munnen ved eting eller tannpuss. Det blir tilrådd trening av kjeven ved å opne opp munnen/gape så mykje ein kan (inntil smertegrense) og lukke igjen minst 5 gonger dagleg. Dersom smertene ikkje minkar over 6 veker, er det tilrådd å ta kontakt med fastlege.
- Høyrselsnedsetjing eller lydoverfølsømhet kan oppstå og vare i fleire veker. Dette går som regel spontant over og det er ikkje behov for tiltak.
- Hårtap kan oppstå som biverknad til medisinar som blei brukte etter blødinga, stråling i samband med røntgenundersøkingar eller stress. Det er ikkje grunn til bekymring, håret veks ut igjen.
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrokirurgisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet:
Nevrokirurgisk sengepost voksen, C5, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk sengepost barn, C6, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, D3b 1. etasje
Ullevål:
Nevro-og kjevekirurgisk sengepost, Bygg 7, inngang A, 3. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, Bygg 6, inngang B, 1. etasje
For hotellet henvender du deg i resepsjonen, Bygg 10, 1. etasje

Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo

