Kosthaldsrettleiing ved cøliaki
Einaste medisin for personar med cøliaki er glutenfritt kosthald. Opplæring innanfor kosthald er avgjerande for å bli frisk.
Cirka 1–2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystemet ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten svekket, og hele kroppen blir påvirket av betennelsen.
Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.
Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert.
Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, blir du henvist til spesialist (gastroenterolog). Du må ta gastroskopi med vevsprøver (biopsi) av tynntarmslimhinnen. Det er viktig at du har spist glutenholdig kost i 6–8 uker før gastroskopien, tilsvarende cirka 2–3 skiver brød per dag. Dette er for å kunne påvise de typiske forandringene på tarmtottene.
For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Barn skal vurderes av barnelege ved positiv blodprøve. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost.
Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost for nyoppdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv.
Den viktigaste førebuinga før oppstart med glutenfri kost, er at du ikkje startar utan at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.
Fastlege eller anna helseteneste som tilviser deg til spesialisthelsetenesta for diagnostisering, må understreke kor viktig det er at du ikkje prøver ut glutenfri kost på eiga hand.
Mange personar i befolkninga vel å ete glutenfri mat sjølv om dei ikkje har cøliaki. I slike tilfelle snakkar vi gjerne om «ikkje-cøliakisk glutensensitivitet». Nyare forsking tyder på at dette er ein variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskeleg.
Glutenfri kost betyr eit kosthald som ikkje inneheld kveite, rug og bygg, og heller ikkje variantar av desse kornsortane (som spelt, durumkveite, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som liknar på gluten, men i låg mengde. Dei aller fleste cøliakarane toler havre. Men mange havreprodukt som kjeks og kornblandingar kan vere forureina med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Noreg anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakarar.
Når du skal legge om til glutenfritt kosthald bør du få rettleiing frå klinisk ernæringsfysiolog, enten i gruppeundervisning eller individuelt. Avhengig av kor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått oversensibilitetstilstandar som krev andre kostomsyn i tillegg til «berre» glutenfritt. Kanskje treng du tilskot av visse vitamin og mineral.
Til hjelp i overgangen til eit glutenfritt kosthald har du behov for informasjon om kva produkt som inneheld gluten og kva (spesial) produkt som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrande å få til glutenfritt, men det har komme mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeininga har god informasjon om dette.
Utvalet av glutenfri mat i daglegvareforretning, helsekost og nettbutikkar er aukande og blir stadig betre. Det er veldig mykje du framleis kan ete og drikke sjølv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restaurantar og kantiner har også blitt mykje betre.
Det er viktig at du ikkje legg om til glutenfritt kosthald før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad frå NAV. Informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthald finst på www.ncf.no.
Einaste medisin for personar med cøliaki er glutenfritt kosthald. Opplæring innanfor kosthald er avgjerande for å bli frisk.
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierBehandlinga av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinna blir vanlegvis heila av seg sjølv når gluten blir fjerna frå kosten. Om du er nøye på å ete 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å vere frisk.
Tilstandane «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innanfor utgreiing av cøliaki inkludert dei kompliserte tilfella som ikkje blir bra av glutenfri kost.
Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt dei to første åra. Somme stader blir du følgt opp av spesialist, andre stader av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre månader anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlinga. Ved mange sjukehus blir ein tilvist til cøliakikurs ved lærings- og meistringssenteret.
Etter rundt 12 månader med kostbehandling bør det takast antistoffprøver. Nokre stader tilbyr ein også rutinemessig oppfølging med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinna er heila.
Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll kvart anna år (vaksne).
Ved oppfølging kontrollerer vi den kliniske statusen din og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Nokon kan ha låge nivå av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskot.
Barn bør følgast av barnelege, og kontrollane bør skje oftare hos barn enn hos vaksne, minst éin gong årleg. Ved oppfølging kontrollerer vi høgda til barnet og vekt og klinisk status. Kosthaldet til barnet skal vere allsidig og det bør bli tilrettelagd og følgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.
Dette er ein opplæringsvideo laga til personar med cøliaki – og deira pårørande.
Ubehandla cøliaki betyr at du lever med ei skadd tynntarmsslimhinne, som er ein risikosituasjon. Det er svært viktig at du følger glutenfri kost 100 prosent og livet ut, om du har fått diagnosen cøliaki.
Ifølge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tru at fleire tusen personar er udiagnostiserte med cøliaki i Noreg.