Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.
Hvis du har aksefeil vurderes du først på poliklinikken av ortoped. Du må ta røntgen av bena for å finne årsaken til hvorfor du har feilstilling og grad av feilstilling. På disse bildene vil ortopeden også kunne bestemme hvor feilstillingen sitter og hvor korreksjonen skal skje.
Du får tilsendt eigenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innlegginga. Dersom du er sjuk, må du kontakte oss før innlegging. Dersom du i forkant av behandlinga må gjere nokre førebuingar, vil informasjon om dette vere lagd ved i innkallingsbrevet.
Den dagen du kjem til innlegging for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sjukepleiar for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjere nødvendige undersøkingar for å førebu operasjonen. Vi vil gi informasjon om kva som skal skje av førebuingar før operasjonen, under operasjonen og vidare på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkingar som legane treng, for eksempel røntgen.
Før operasjonen/undersøkinga må barnet faste. Dersom barnet ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal barnet ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Spedbarn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker fram til 1 time før operasjon/undersøking: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Barnet kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
Dersom barnet likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det.
Den dagen du skal opererast, vil du få hjelp av sjukepleiar til å gjere deg klar for operasjon. Er du under 18 år, kan du ha med ein forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelinga vil du møte operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som passar på deg under operasjonen. Sjølve operasjonen skjer i full narkose. Under operasjonen legg dei eit kateter inn i blæra di. Det er eit mjukt gummirøyr som går via urinrøyret til blæra og som gjer det mogleg å følgje med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjerna på sengeposten så raskt det lèt seg gjere, slik at du kan gå på toalettet på vanleg måte.
Det vil vere noko smerte knytt til å operere beinet. Under operasjonen vil anestesilegen leggje inn ein nerveblokade som gir kontinuerleg bedøving ned i det beinet som er operert. Denne vil trappast ned og fjernast i god tid før utskriving. Du vil gjennom heile innlegginga få tett oppfølging av lege og sjukepleiar som passar på at du er godt smertestilt.
Sjølve operasjonen vil vare mellom 60-120 min Du må rekne med å vere innlagd på sjukehuset i cirka fem dagar.
Etter operasjonen vil du ligge på oppvakningsavdeling før du blir køyrd tilbake på sengeposten. Du vil ha ein bandasje over operasjonsområdet og det er vanleg at beinet blir hovent og det kan komme ein del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjer at ein ikkje har full kraft i operert bein. Du får hjelp av sjukepleiar til å finne gode stillingar i senga.
Mens du er innlagd på sjukehus, får du tilbod om fysioterapi éin til to gonger per dag, og i helga ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på eigenhand, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvingar du kan gjere mens du er innlagd og når du kjem heim. Før du reiser, skal du meistre å gå med krykker i trapp.
Fysioterapeuten kan ta kontakt med fysioterapeuten din på heimstaden og gi informasjon om anbefalt vidare oppfølging.
Du vil få beskjed om kor mykje du kan belaste og trene det opererte beinet etter operasjon. Dette avheng av kva type operasjon du har gjort. Du må i dei fleste tilfelle bruke krykker fram til beinet er grodd og meistrar å gå utan å halte. Dersom du har ein fysisk krevjande jobb vil det ofte vere behov for sjukmelding i behandlingsperioden fordi du ikkje kan belaste beina som normalt. Dette blir vurdert i samråd med ortoped i kvart enkelt tilfelle.
Nokon har behov for smertestillande etter heimreise. Behovet for reseptbelagde eller reseptfrie medisinar blir bestemt i samråd med ortoped.
Du kjem til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks veker etter operasjon. Du skal ta røntgen av beinet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høyre korleis det går med deg og vurdere røntgenbilde. Vi vil undersøke funksjonen din, styrke og rørsle og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/eigatrening dersom det er behov for det. Du vil få beskjed om vidare belastningsrestriksjonar.
Du vil framleis ha kontrollar på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillande funksjon. Hyppigheita på kontrollane blir bestemd av legen.
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og bløding i samband med inngrepet. Teikn på infeksjon kan vere væskande sår, vond lukt frå bandasjen, feber, auka smerte eller at huda blir raud og hoven. Kontakt avdelinga ved teikn på feber. Det kan vere teikn på infeksjon.
Sognsvannsveien 20
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo