Seksjon for behandlingsforskning (psykiske lidelser hos voksne)
Seksjon for behandlingsforskning (SEB) undersøker effekten av ulike behandlingsmetoder ved angstlidelser, depresjon, personlighetsproblemer, utviklingsforstyrrelser, psykosomatiske lidelser og psykoser. Målet er å bidra til kunnskapsbasert behandling ved psykiske lidelser. Seksjonens tyngste aktuelle satsningsområder er virkningsmekanismer i psykoterapi ved depresjon, effekten av psykoterapi ved psykoser, arbeidsrehabilitering ved psykoser, kort- og langtids gruppeterapi og behandling av personlighetsforstyrrelser. Forskningen skjer i nært samarbeid med kliniske enheter og med arbeids- og velferdstjenesten.
SEB driver en rekke klinikknære prosjekter som tar sikte på å:
• Forbedre og videreutvikle behandlingsmetoder for psykiske lidelser
• Bedre forståelsen av behandlingsmetodenes virkningsmekanismer
• Finne ut mer om hva slags og hvilke behandlingsmetoder som virker for hvem
• Undersøke behandlingsarbeidets ulike strukturelle og sosiale rammefaktorer
• Gjøre kost/nytte-vurderinger av ulike behandlingstiltak
• Undersøke ulike arenaer for behandling av psykiske lidelser
• Utvikling av nye og forbedrede utredningsverktøy
Seksjonen bruker et bredt spektrum av forskningsmetoder, både kvalitative og kvantitative. For tiden er virksomheten i hovedsak rettet mot psykoterapi og psykososial behandling generelt, men i utgangspunktet studerer vi både biologiske, psykologiske og sosiale behandlingstilnærminger.
Personlighetspsykiatri
Gruppeleder: Elfrida Kvarstein
Forskergruppen Personlighetspsykiatri er engasjert i flere kliniske forskningsprosjekter med fokus på personlighetsforstyrrelser, forståelse, diagnostikk og behandling.
Prosjektledere tilknyttet forskergruppen som er ansatt ved SEB er Theresa Wilberg, Benjamin Hummelen, Geir Pedersen og Elfrida Hartveit Kvarstein. Sentrale samarbeidspartnere ved OUS inkluderer Kvalitetslaboratorium for psykoterapi, ved leder Andreas Ekberg og Gruppe og personlighetspoliklinikk, Nydalen DPS ved leder Tone Normann-Eide.
Les mer om forskningsgruppen her (eksterne UiO-sider)
Psykoterapi for voksne
Gruppeleder: Jan Ivar Røssberg
Forskergruppen Psykoterapi for voksne undersøker effekten av ulike former for psykoterapi, med mål om å øke kunnskapen om hva som virker best for hvilke pasienter. Selv om vi vet at psykoterapi hjelper mot psykiske lidelser som depresjon, vet vi mindre om hvorfor den virker og hvem som har mest nytte av ulike metoder.
Gruppen sammenligner særlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi, og ser på hvilke mekanismer i behandlingen som fører til bedring. Resultatene kan bidra til mer persontilpasset behandling for voksne med psykiske lidelser.
Prosjektleder: Theresa Wilberg
Med fokus på mentalisering er en studie som undersøker hvordan evnen til å forstå egne og andres tanker og følelser (mentalisering) påvirkes av behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Deltakerne følges gjennom et treårig behandlingsprogram, hvor forskerne ser på hvordan mentaliseringsevnen utvikler seg, og hvordan dette henger sammen med bedring i symptomer og fungering.
Prosjektleder: Benjamin Hummelen
NONSTOP‑GEN er en biobankstudie som kartlegger genetiske faktorer ved personlighetsforstyrrelser. Prosjektet samler spyttprøver og kliniske data fra pasienter i det norske nettverket for personlighetsforstyrrelser, for å undersøke hvordan gener og miljøfaktorer samspiller i utviklingen av personlighetsforstyrrelser. Målet er å bidra til økt kunnskap om genetiske risikoer, sårbarhetsfaktorer og behandlingsrespons.
Prosjektleder: Benjamin Hummelen
De tradisjonelle diagnostiske kategoriene for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 og ICD-11 er i ferd med å fases ut. De erstattes av et system der personlighetsproblemer vurderes ut fra to hoveddimensjoner: personlighetsfungering (alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse) og personlighetstrekk (maladaptive varianter av femfaktormodellen for personlighet). Den norske studien om Den alternative DSM-5-modellen for personlighetsforstyrrelser (NorAMP) har som mål å undersøke reliabiliteten og validiteten til den alternative modellen (AMPD – Alternative Model for Personality Disorders), samt å evaluere hvordan modellen kan implementeres og anvendes i klinisk praksis.
Prosjektleder: Benjamin Hummelen
NorAMP Junior undersøker hvordan en ny diagnostisk modell for personlighetsforstyrrelser (AMPD) fungerer i ungdomspopulasjonen. Målet er å finne ut om denne modellen gir mer presise, nyttige og mindre stigmatiserende vurderinger enn dagens diagnosesystem. Studien gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og Østfold sykehus, i samarbeid med flere nasjonale og internasjonale partnere.
Prosjektleder: Benjamin Hummelen
Kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser (body-focused repetitive behavior disorders, BFRB) er en gruppe tilstander som omfatter blant annet hudplukkingslidelse og hårnappingslidelse. Til tross for relativt høy forekomst er disse lidelsene lite kjent, og kun et fåtall sykehus i Norge tilbyr spesialisert behandling. Den norske studien av hudplukkingslidelse, hårnappingslidelse og andre BFRB-lidelser har som mål å evaluere, videreutvikle og forbedre behandlingstilbudet for personer som lever med disse tilstandene. Prosjektet skal også bidra til å etablere effektiv og tilgjengelig behandling for disse lidelsene i alle helseregioner i Norge.
Prosjektleder: Geir Pedersen
Prosjektet undersøker hvordan terapeuter reagerer følelsesmessig (motoverføring) i møte med pasienter med personlighetsforstyrrelser, og hvordan dette påvirker terapialliansen og behandlingsresultatene. Studien er en prospektiv, longitudinell undersøkelse basert på data fra det norske nettverket for personlighetsforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus.
Prosjekleder: Elfrida Kvarstein
Prosjektet kartlegger psykiske vansker og erfaringer med helsetjenestene blant pasienter som har mange eller alvorlige sykehusinnleggelser knyttet til selvskading. Studien er et nasjonalt samarbeid initiert av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri og gjennomføres ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med forskere, klinikere og erfaringskonsulenter fra hele landet.
Prosjektleder Elfrida Kvarstein
TREATPD er en stor, nasjonal studie som undersøker hvordan behandling for personlighetsforstyrrelser fungerer i norsk psykisk helsevern. Studien følger over 1000 pasienter fra flere klinikker i hele landet og kartlegger blant annet behandlingsutbytte, allianse, pasienttilfredshet, samfunnskostnader og kostnadseffektivitet. Målet er å gi kunnskap som kan bidra til bedre og mer tilpassede behandlingstilbud.
Prosjektleder: Jan Ivar Røssberg
MOP-studien undersøker hvordan kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi virker ved depresjon. Forskerne ønsker å finne ut hvilke pasientgrupper som har best nytte av de ulike terapiformene, og hvilke mekanismer i behandlingene som bidrar til bedring. Studien består av to deler: MOP I, som følger 100 pasienter over tre år, og MOP II, hvor 200 pasienter randomiseres til ulike behandlingsbetingelser. Målet er å utvikle mer persontilpasset psykoterapi for pasienter med depresjon.
Prosjektledere: Jan Ivar Røssberg og June Ullevoldsæter Lystad
Svært mange personer med psykoselidelser opplever nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrukkenhet, hvilket igjen kan ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse. Dette kan henge sammen med angstsymptomer. Internasjonale studier viser at inntil 2 av 3 personer med en psykoselidelse har betydelige angstsymptomer. I VROslo er formålet å prøve ut Virtual Reality (VR) assistert kognitiv atferdsterapi for å adressere angstsymptomer.
Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad
Arbeid er like viktig for personer med alvorlige psykiske lidelser som for alle andre. Selv om svært mange med en psykoselidelse har ordinært lønnet arbeid som ønske og mål, står en betydelig andel utenfor arbeidslivet. Kun mellom 5 % - 10 % er i lønnet arbeid. I IPS + prosjektet undersøker vi effekten av å kombinere arbeidsrehabiliteringsmetoden Individuell Jobbstøtte (IPS) med teknikker fra kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening.
Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad
I nasjonale og internasjonale strategier oppfordres det til økt bruk av digitale teknologier og e-helse-tiltak i behandling av psykiske lidelser Virtual Reality (VR) er en av flere teknologier som har vist seg lovende i den forbindelse, men som foreløpig har begrenset utbredelse. Selv om VR-teknologi tradisjonelt har vært forbundet med spill og underholdning, har man i senere tid oppdaget dens store potensial i psykoterapi. Det samme gjelder kunstig intelligens (KI). I RecoVRy prosjektet undersøker vi hvordan Virtual Reality-teknologi og kunstig intelligens kan brukes for å bedre behandlingen av psykoselidelser.
Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad
Et meningsfylt innhold i hverdagen er like viktig for personer med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser som for andre. Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i samfunnet og er med på å fremme selvstendighet og er en viktig kilde til opplevelse av anerkjennelse og felleskap. Omfattende forskning viser positive effekter av arbeid og som et ledd i å øke sysselsettingen blant personer med psykiske lidelser er en rekke tiltak igangsatt i regi av Helsedirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet/NAV med det formål å bistå personer med psykiske lidelser ut i arbeid, til tross for helseproblemer. Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) og FACTUng er tilnærminger der meningsfylt aktivitet, arbeid og utdanning kan innlemmes i behandlingen.
Formålet med prosjektet er å undersøke utformingen og implementeringen av arbeids- og utdanningsstøtte i norske FACT, FACTUng og ACT team.
Prosjektleder: Toril Dammen
Insomni forekommer hyppig hos pasienter med koronar hjertesykdom (CHD) og er forbundet med negativ kardiovaskulær prognose. Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) er anbefalt behandling for insomni, men er hittil ikke undersøkt i en randomisert kontrollert studie i denne pasientgruppen. TreatSleep CHD undersøker effekten av kognitiv atferdsterapi på subjektive og objektive insomnisymptomer hos pasienter som får CBT-I i tillegg til vanlig behandling og pasienter som får vanlig behandling kombinert med informasjon om søvnråd. Målet er å utvikle mer effektiv og persontilpasset behandling for hjertepasienter med insomni.
Nettverket er et nasjonalt samarbeid mellom behandlingsenheter som tilbyr psykoterapi for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Formålet er å fremme forskning, fagutvikling og kvalitetssikring av behandlingstilbudene. Nettverket drives fra Oslo universitetssykehus og samler klinikere og forskere fra hele landet. Det har et klart brukerperspektiv og legger vekt på praktisk nytte i klinisk hverdag, uten å være knyttet til én spesifikk behandlingsmodell. Gjennom felles forskningsprosjekter og faglige samlinger styrker nettverket kunnskapen om hva som virker i behandling av personlighetsforstyrrelser, og bidrar til utvikling av bedre tjenester.
Seksjon for behandlingsforskning har i dag 16 ansatte. Flere av våre ansatte har kombinerte stillinger ved universitetet i Oslo og har derfor en egen presentasjonsside ved UiO sine nettsider.
Kontakt
Telefon
Telefontid: 08.00-15.30 (man-fre)
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Klinikk psykisk helse og avhengighet
Forskning- og utviklingsavdelingen
Seksjon for behandlingsforskning
Postboks 4959 Nydalen
0424 Oslo
Slik finner du fram
Oppmøtested
Gaustad sykehus, Sognsvannsveien 21, bygg 12, 1.etg inngang A
Gaustad sykehus
Sognsvannsveien 21
0372 Oslo
Kart over Gaustad sykehus i PDF (ehandboken.ous-hf.no).
Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus
Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.
Nærmeste trikkeholdeplass er Gaustadalléen. Derfra er det ca 100 meter å gå til hovedinnganngen til Gaustad sykehus.
Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.
T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus.
Det er etablert parkeringsplasser for besøkende ved bygg 10 og 19 på Gaustad. Det er i tillegg parkeringshus på området sør for Gaustad (rundt 300 meters gange). Det finnes dedikerte plasser merket for forflytningshemmede på begge områdene, i tillegg til enkelte plasser nær inngangen foran andre bygg – se skilter.
Parkering i parkeringshuset (Rikshospitalet p-hus) er å anbefale dersom du ønsker å stå trygt/tørt over lengre perioder.
Parkeringsplassene ved Gaustad sykehus er avgiftsbelagte. Avgiftstid er 24 timer alle dager.
Hvordan betale for parkering
Se denne siden for priser, koder og mer informasjon.
Elbiler
Det finnes per dags dato ingen parkeringsplasser med mulighet for å lade elbiler på Gaustad sykehus.
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.
Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget
Praktisk informasjon
Avbestille på helsenorge.no
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der.
Ringe for å avbestille
Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.
Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å
Sikker kanal for kontakt med sykehuset
Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus.
Pasienthotellene
Du kan bo på følgende hoteller:
- Hotell Montebello (Radiumhospitalet)
- Ullevål hotell (Ullevål sykehus)
- MediInn Hotell (Oslo sentrum)
Bestille, endre og kansellere
Bestilling, endring og kansellering gjør du via den sykehusavdelingen du er på eller hotellet du skal bo på.
Du kan også bestille opphold direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset
- E-post: booking@medirest.no
- Telefon: 23 25 24 00
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Hvem kan bo på hotellene?
Det er behandlende lege ved Gaustad sykehus eller som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for å bo på hotellene.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Café Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kaféen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.
Åpningstider
Tirsdag til torsdag kl. 11.00 til 13.00.
På mandag og fredag holder kaféen stengt.
Kontakt
Telefon: 22 92 35 69 eller 22 92 35 70
Besøksadresse
Sognsvannsveien 21
Gaustad sykehus, bygg 7
0320 Oslo
Kart over Gaustad sykehus i PDF (ehandboken.ous-hf.no).
Gaustad kirke
Kirken på Gaustad sykehus er i bygg 4, tårnbygget. Kirken er åpen mandag til fredag kl. 07.00–17.00.
Hverdagsmesse med etterfølgende kirkekaffe hver torsdag kl. 13.30.
Museum på Gaustad sykehus (bygg 11)
Omvisning etter avtale.
Send epost til deshal@ous-hf.no
Asylet Gaustad sykehus 150 år (nb.no).
Oslo universitetssykehus har fire museer. Ett av disse er på Gaustad sykehus.
Kontakt
Telefonnummer: 22 92 35 00 (resepsjonen) og 22 02 92 77 (museet).
Adresse
Sognsvannsveien 21, 0372 Oslo, bygning 11, Gaustad sykehus.
Brosjyrer
Etter 1. september 2019 vil alle pasienter som møter til behandling i psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling bli inkludert i pakkeforløp.
Les mer på siden om pakkeforløp og koordinatorfunksjonen.
Alle parkeringsplasser på Oslo universitetssykehus HF er avgiftsbelagte.
Hvordan betale for parkering
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Foto, filming, lydopptak og sosiale medier
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. Dette skjer på eget ansvar.
Mange av våre sengerom har låsbare skap hvor man kan oppbevare verdisasker. For dagpasienter har avdelingene ofte verdiposer for mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler som oppbevares i et spesialsikrede rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.