Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Allogen stamcelletransplantasjon

Allogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som tilbys pasienter med blodsykdommer som har en alvorlig prognose. Med dette menes sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset.

Virkning

Allogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som først og fremst tilbys pasienter med blodkreft, benmargskreft, benmargssvikt eller immunologiske sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset. Behandlingen er intens og ofte forbundet med bivirkninger som gir betydelige plager. Det foreligger en risiko for å dø av komplikasjoner.

Benmargen er et svampliknende organ som ligger inne i store flate knokler (som brystbenet og bekkenet), lange rørknokler (som lårbenet), hodeskallen og ryggvirvlene. Benmargen produserer blodceller. Disse utvikles fra såkalte stamceller som kalles hematopoietiske (bloddannende) stamceller; de er selvfornyende samtidig som de utvikler seg til funksjonelle blodceller.

Sykdommen du har fått har medført store forandringer i produksjonen av blodceller. Det produseres enten unormale celler og/eller hele produksjonsprosessen svikter. Behandlingen er gjennom kjemoterapi og eventuell stråleterapi å fjerne den syke benmargen. Man får deretter tilført nye og friske stamceller som en intravenøs infusjon. Stamcellene vil finne veien til benmargen og gir et nytt blodsystem og nytt immunforsvar.

Transplantasjon defineres som overføring av levende vev eller organ innen samme individ eller fra ett individ til et annet. Hvis et individ får stamceller fra seg selv, kalles dette autolog stamcelletransplantasjon. Overføres stamcellene fra et individ til et annet, kalles det allogen stamcelletransplantasjon. Det kan da være stamceller fra en slektning eller en ubeslektet giver.

 

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket.

Før

Før transplantasjonen vil du gå gjennom ei medisinsk utgreiing. Formålet med den medisinske utgreiinga er å avdekke ting vi bør behandle før transplantasjonen, vere best mogleg førebudd på komplikasjonar og estimere risiko. Det er transplantasjonskoordinator som sørger for planlegginga, og det er relevante spesialistar som gjennomfører undersøkingane.

Ein til to veker før behandlinga startar vil du få lagt inn eit sentralt venekateter (SVK) i ei stor åre på halsen/brystet dersom du ikkje har det frå før. Dette kateteret heiter Hickman-kateter.

Forbehandling til stamcelletransplantasjon

Forbehandlinga til allogen stamcelletransplantasjon blir kalla kondisjonering. Behandlinga består av ein kombinasjon av fleire typar kjemoterapi og nokre gonger også heilkroppsbestråling. Formålet med kondisjoneringa er å drepe kreftceller om det er blod-/lymfekreft du blir transplantert for og/eller sette immunapparatet ditt ut av spel så ikkje transplantatet blir forkasta. Vi bruker fleire ulike kondisjoneringsregime med ulik intensitet; frå beinmergsutryddande (myeloablativ) kondisjonering, til mildare ikkje beinmergsutryddande behandlinga (doseredusert) kondisjonering.

Kva type forbehandling du får, avheng av ulike faktorar som kor aggressiv sjukdommen er og kva du som pasient er venta å kunne tole. Vi prøver å «skreddarsy» intensiteten på kondisjoneringa basert på grunnsjukdommen din og den generelle helsetilstanden din. Forbehandlinga startar cirka 7 dagar før transplantasjonsdagen og du vil ligge inne på sjukehuset i denne perioden.

Under

Den første tida på sengeposten etter transplantasjonen

Isolat

Nokon vil få ei forbehandling som krev isolering på såkalla vernande isolat. Isoleringsperioden startar vanlegvis fem dagar etter transplantasjonsdagen og vil vare i to til fire veker. Du vil få informasjon ved utgreiingssamtalen om dette gjeld deg.

Hovudformålet med perioden i vernande isolat er å hindre at du blir smitta av virus og bakteriar frå andre personar og frå omgivnadene. Du kan ha besøk av dei som står deg nærast, men helst ikkje meir enn to personar av gongen og dei må ikkje ha infeksjonar, som for eksempel forkjøling. Alle som skal inn til deg får opplæring i forholdsreglar før dei skal besøke deg.

Vanleg sengerom

Om du har gått gjennom transplantasjon med doseredusert forbehandling kan sjukehusopphaldet bli noko kortare enn ved beinmergsutryddande forbehandling, og det er ikkje behov for å flytte til eit isolat.

Avansert heimesjukehus

Ved Oslo universitetssykehus vil 30–40 prosent av pasientane bli følgt opp enten i eigen heim eller i eigna låneleilegheit.

Daglege rutinar

Somme rutinar må følgast dagleg mens vi ventar på at den nye beinmergen skal begynne å fungere. Dette gjeld for begge forbehandlingsmetodane. Desse tiltaka inneber blant anna blodprøver, stell av det sentrale venekateteret, kontroll av blodtrykk, puls, vekt og temperatur og vidareføring av personleg hygiene.

Formålet med retningslinjene er å førebygge komplikasjonar og sikre at eventuelle komplikasjonar blir tidleg oppdaga. For at vi skal kunne oppdage endringar og komplikasjonar tidleg er det viktig at du og behandlarane dine (pleiarar og legar) har ein god dialog og at du informerer oss når du merkar nokre endringar hos deg. Ved komplikasjonar er det viktig at behandlinga blir sett i gang raskt.  

Etter

Beinmergsfunksjon og immunsystemet dei første 3 månadene

Forsvarssystemet (immunsystemet) til ein transplantert pasient treng minst 12 månader før det fungerer normalt, føresett at pasienten ikkje har kronisk transplantat‐mot‐vert‐sjukdom (GVHD). Pasienten vil derfor vere meir utsett for infeksjonar enn normalt, og risikerer ein liten risiko for blødingar dersom blodplatetalet er mykje nedsett. Problema minkar gradvis, men det er viktig at teikn på infeksjon eller bløding blir tatt på alvor .

Dei første 3 månadene skal pasienten:

  • unngå kontakt med personar som er openbert forkjølte eller har ein kjent smittsam sjukdom
  • unngå kontakt med barn med barnesjukdommar eller personar som vore i kontakt med barn med barnesjukdommar
  • informere besøkande om at dei må vaske hendene
  • unngå kontakt med husdyr
  • følge restriksjonar knytte til oppvekst av mikroorganismar i mat
  • halde huset normalt reint

Det blir anbefalt at pasienten bruker munnbind dei 3 første månadene etter transplantasjon ved opphald på sjukehus eller i nærleiken av mange menneske. Ute i frisk luft er det ikkje nødvendig med munnbind. Pasienten bør unngå offentleg kommunikasjon, kino, teater og stader med store folkemengder i dei tre første månadene etter transplantasjonen.

Medisinar, temperatur og vekt

Du må ta medisinane i den dosen og til det tidspunktet du har fått beskjed om. Om du har gløymt å ta medisinar eller har kasta opp rett etter inntak av medisinar, kontakt lokalsjukehuset eller sjukehuset der stamcelletransplantasjonen blei gjennomført. Dei dagane du skal på kontroll og ta blodprøver, skal du ikkje ta Sandimmunkapsler på morgonen. Ta da med tablettane til sjukehuset og du kan ta desse etter at blodprøvetakinga er utført.

Du må følge med på temperaturen, og det kan vere lurt å notere denne. Om du trur du har feber, så mål temperaturen i endetarmen, og kontakt lege dersom du har feber. Kontroller vekta to gonger i veka på same vekt og på omtrent same tidspunkt. Lag gjerne dine eigne notat som du kan ta med til kontrollane hos lege og sjukepleiar.

Vi anbefaler at du tar kontakt med lokalsjukehuset eller avdeling for blodsjukdommar dersom du skulle få:

  • utslett
  • feber
  • nyoppstått vedvarande hoste
  • kortpustaheit
  • uventa bløding
  • nyoppstått diaré, påfallande treg mage, magesmerter, kvalme
  • sår i munnen, påfallande sår hals eller problem med å svelge
  • smerter i samband med vasslating eller avføring
  • alle problem eller spørsmål du måtte ha knytt til det sentrale venekateteret
  • kontakt med ein person som kan ha ein smittsam sjukdom
  • smerter i eit avgrensa område i ansiktet/kroppen
  • plutseleg hovudverk

Kontroll – oppfølging

Den første månaden etter utskriving må du komme ofte til kontroll ved poliklinikken på sjukehuset der du fekk stamcelletransplantasjon. Det blir tatt blodprøver, og allmenntilstanden din blir vurdert ved kvar kontroll. Når du ikkje treng så tett oppfølging lenger, blir kontrollane delte mellom lokalsjukehuset ditt og sjukehuset der stamcelletransplantasjonen blei utført. Sjukehuset som utførte transplantasjonen vil alltid informere lokalsjukehuset ditt om din situasjon, og lege og sjukepleiar der blir oppfordra til å kontakte behandlande sjukehus ved uklarleikar eller problem.

Du vil bli innkalla til rutinekontroll av blod‐ og kroppsfunksjonar etter 3, 6, 9 og 12 månader og deretter årleg i minst 5 år. Desse kontrollane blir vanlegvis gjennomførte i løpet av  ein dag, slik at du kan rekne med å reise heim om ettermiddagen. Ein viktig del av kontrollane dei første 6–12 månadene er å måle nivået av Sandimmun i blodet for å dosere rett. Dei fleste kan slutte med Sandimmun innan eitt år etter transplantasjonen. Om du får GVHD‐reaksjon, kan det bli nødvendig å halde fram med Sandimmun utover dette, eventuelt i kombinasjon med annan medisin som prednisolon.

For kvinner blir det avtalt regelmessig oppfølging hos gynekolog for å vurdere behov for hormonbehandling. Auge‐ og lungeundersøkingar blir også gjennomførte  ved rutinekontrollane, eventuelt oftare ved teikn til GVHD. I tillegg til dette anbefaler vi sterkt at du følger opp  tannlegetimar, offentleg kreftscreening, vaksinasjon og liknande.

Vær oppmerksom

Moglege biverknader og komplikasjonar

Det er ulike biverknader av behandling med kjemoterapi som blir omtalt nedanfor. Oversikta er  ikkje utfyllande, og du vil få meir informasjon om dette på sjukehuset.

Kvalme og oppkast

Kvalme er ein vanleg biverknad knytt til kjemoterapi og strålebehandling. Plagene kan lindrast ved hjelp av ulike kvalmestillande medikament. Plagene med kvalme og oppkast er ofte minkande ei stund etter at kjemoterapibehandlinga er avslutta.

Svimmelheit

Under forbehandlinga får mange pasientar ein type cellegift (busulfan) som kan gi kramper. For å førebygge kramper gir vi eit anna medikament (fenytoin) som kan gjere pasienten svimmel og litt døsig.

Beinmergsfunksjonen

Behandlinga med kjemoterapi hemmar beinmergen stort. Derfor vil du dei første to vekene etter forbehandlinga få eit kraftig fall i talet på raude og kvite blodceller og blodplater. Dette kallar vi aplasiperiode. Når dei nøytrofile granulocyttene (nokre av dei kvite blodcellene) er låge, blir dette kalla eller nøytropeni. 2–4 veker etter transplantasjonen ser vi vanlegvis dei første teikna til at den nye beinmergen er begynt å fungere. Nøytrofile granulocytter og blodplater frå den nye beinmergen har da strøymd ut i blodet og kan målast.

Slimhinneskadar (munnsår og diaré)

Forbigåande skade av slimhinnene i munn, svelg, matrøyr og/eller tarm er vanleg. Dette kan føre til sårheitskjensler og smerter i munn, svelg og matrøyret, og diaré. Dette kan vere plagsamt og smertefullt. Vi gir medikament for å lindre desse plagene og anbefaler at du et som normalt så lenge du klarer det. Ved nedsett matinntak vil du få intravenøs- eller sondeernæring.

Hårtap

Behandlinga med store dosar kjemoterapi og/eller heilkroppsbestråling fører til at du mistar håret på kroppen; vanlegvis hovudhåret først, men etter kvart også augebryn, augevipper og behåringen under armar, på beina og i kjønnsregionen. Hårtapet startar først etter at du er transplantert, og er som regel forbigåande.

Redusert fruktbarheit

Høge dosar kjemoterapi og eventuelt strålebehandling mot heile kroppen reduserer fruktbarheita di etter transplantasjonen. Mange har også blitt behandla med kjemoterapi allereie før dei kjem til stamcelletransplantasjon. Dette gjer at vi informerer alle om at dei må vere førebudde på å bli sterile etter transplantasjonen.

Infeksjon

Du er spesielt utsett for infeksjonar mens du har nedsett immunforsvar. Årsakene til infeksjon er fleire, men dei viktigaste er at talet på kvite og nøytrofile blodceller er tilnærma null og at hud og slimhinner er skadd som ei følge av kjemoterapi. Førebygging av infeksjonar er viktig. Når du har nedsett immunforsvar, vil vanlege infeksjonsteikn som puss og sekret mangle. Einaste infeksjonsteikn er ofte feber, og dei aller fleste pasientane får feber. Det er viktig å starte raskt med antibiotikabehandling ved feber fordi kroppen sitt eige immunforsvar vil vere sett ned, og du er meir utsett for blodforgifting (også kalla sepsis).

Transplantat-mot-vert-sjukdom (Graft-versus-host-disease (GVHD)

GVHD er ein reaksjon mellom friske kvite blodceller (lymfocyttar) frå givaren og kroppen din. GVHD kjem av at kvite blodceller (T-lymfocyttar) i den nye beinmergen, det vil seie det nye immunsystemet ditt, går til angrep på celler i kroppen din. Om du får ein reaksjon, så kjem denne først når det nye immunsystemet har begynt å lage nye celler. Symptom og tiltak for dette vil du få meir informasjon om på sjukehuset.  

Sist faglig oppdatert 03.07.2025

Kontakt

Rikshospitalet Avdeling for blodsykdommer

Kontakt Avdeling for blodsykdommer

Oppmøtested

Avdeling for blodsykdommer:

Sengepost på Rikshospitalet: C3, 2. etasje. Inngang fra D3 2. etasje og over broen til C3.

Poliklinikk, Rikshospitalet: D1 b, 1. etasje.

Poliklinikk og Oslo Myelomatosesenter, Ullevål: Bygg 20, 3. etasje.

Oversiktsbilde av RIkshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Finn frem

Transport

​Kart over Rikshospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.

 

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

Nytt adkomsttorg åpnet Rikshospitalet 1. oktober 2025. Følg skilting og se kartet over.  

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2026

  • 59 kr per time
  • 371 kr per døgn
  • 1222 kr per uke
  • Minimumstakst 12 kr

EasyPark-koder:

  • Rikshospitalet, EasyPark-kode: 3012

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket på Rikshospitaler er sentralt plassert i vestibylen.
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag til søndag: stengt
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Deichman OUS Rikshospitalet

Paseintiblioteket på Rikshospitalet ligger til venstre for hovedinngangen med en gang du kommer inn.

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

Rikshospitalet – Deichman.no

Kontakt​​​

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
 
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus. 

Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

Bestille, endre eller kansellere opphold

Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

​Hvem kan bo på pasienthotellene?

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.