NIME-CRT-studien:
Ny metode for å undersøke virkningen av pacemaker-behandling
Mellom 30-40% av pasienter som får implantert pacemaker for kardial resynkroniseringsterapi, såkalt CRT, blir ikke bedre av terapien og risikerer å bli dårligere. Vi vil undersøke en ny målemetode for å bedømme om pasienten får effekt av denne terapien under selve implantasjonen av pacemakeren.
Åpen for rekruttering
Om studien
En målemetode for å bedømme om pasienten har effekt av CRT, kan brukes til å avverge implantasjonen av pacemakeren og dens ledninger inn i hjertet hos pasienter som likevel ikke vil ha nytte av CRT. Dette vil være besparende og redusere potensielle infeksjoner og komplikasjoner.
Den nye målemetoden er ikke-invasiv og relativt enkel. Den baserer seg på måling av vanlig EKG og en lyssensor på øreflippen som detekterer pulsen der slik at man finner tiden det tar fra hjertet aktiveres elektrisk til pulsbølgen når øret. Dette tidsmålet gjenspeiler endringer i hjertefunksjonen når pasienten paces fra forskjellige steder i hjertet og kan derigjennom si om pacingen bedrer hjertefunksjonen eller ikke. Metoden kan dermed potensielt brukes både til å si om pasienten vil ha effekt av pacing og i tillegg gi informasjon om hvor det beste pace-stedet er i hjertet.
Du kan lese mer om studien på www.ClinicalTrials.gov
Vitenskapelig tittel
Ny ikke-invasiv metode for evaluering av akutt respons på kardial resynkroniseringsterapi
Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 01.03.2023 fram til 01.03.2027
Hvem kan delta?
Pasienter som er akseptert for implantasjon av CRT (biventrikulær pacemaker) med redusert pumpefunksjon i hjertet, kan delta i denne studien. Man må være pasient ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet eller Akershus universitetssykehus. Pasienten blir kontaktet av lege om de er aktuelle for deltagelse.
Hva innebærer studien?
To grupper pasienter
I denne studien vil vi undersøke to grupper pasienter.
Vi vil først undersøke målemetoden i pasienter som allerede har fått implantert CRT. I denne gruppen vil man da allerede vite hvilke pasienter som har blitt bedre av CRT og hvilke som ikke har det, og vi kan teste om metoden klarer å skille mellom disse. EKG og sensor målinger vil bli foretatt i disse pasientene ca 6 måneder etter implantasjonen der det i tillegg vil bli utført en ufarlig ultralydundersøkelse og tatt blodprøver.
I en annen gruppe pasienter vil vi foreta målinger ved selve implantasjonen av pacemakeren. Rett etter implantasjonen vil pasienten ligge på rom i sengeposten. Vi kobler da til EKG og fester en sensor på øreflippen og gjør målinger mens vi aktiverer og justerer innstillingene på pacemakeren. Dette er en ufarlig undersøkelse. Her forventer vi at målingene vil vise forbedret hjertefunksjon i noen av pasientene når hjertet blir pacet, mens i andre pasienter forventer vi at målingene vil vise mindre endringer i hjertefunksjonen. Fasiten til hvilke pasienter som blir bedre av CRT eller ikke, vil vi undersøke med ultralydsmålinger av hjertet et halvt år etter implantasjonen som for gruppen over. Denne fasiten vil bli sammenliknet med målingene som ble gjort ved selve implantasjonen for å se hvor god evne målemetoden da hadde til å klassifisere effekten av CRT på den enkelte pasient.
Spørreskjema og oppfølging
Videre vil vi sende ut et spørreskjema og ta kontakt per telefon 1–2 år etter pacemakerinnleggelsen for å kartlegge om pasienten har opplevd forverring av sykdommen eller hatt sykehusinnleggelser.
Kontaktinformasjon
Espen Remme, seniorforsker
Telefon: 23071413
Samarbeidspartnere
Samarbeid med
- Akershus universitetssykehus
- Oslo universitetssykehus
- Universitetet i Oslo
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)