Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Infeksjoner i operasjonsområdet

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep er en forholdsvis hyppig komplikasjon til kirurgiske inngrep utført i sykehus, kalt postoperativ sårinfeksjon eller kirurgiske sårinfeksjoner.

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep er en forholdsvis hyppig komplikasjon til kirurgiske inngrep utført i sykehus, kalt postoperativ sårinfeksjon (POSI) eller kirurgiske sårinfeksjoner (Surgical Site Infections - SSI). Disse er den nest største gruppen sykehusinfeksjoner, og er den gruppen sykehusinfeksjoner som gir de største merkostnadene.

Forekomsten av infeksjoner i operasjonsområder kan reduseres iflg. folkehelseinstituttet. En måte å forebygge slike infeksjoner på er å bruke NOIS-data (Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner) i kvalitetsforbedringsarbeid i sykehusene. Flere norske sykehus har oppnådd positive resultater etter at lederne har satt klare mål for infeksjonsforekomsten ved sykehuset, og fagmiljøene har gjennomgått og fokusert på etterlevelse av smitteverntiltak ved kirurgiske inngrep.

Kirurgiske sårinfeksjoner infeksjoner i operasjonsområde - POSI  deles inn i 3 kategorier:
Overflatisk sårinfeksjon.
Dype sårinfeksjon.
Infeksjoner i indre organ/hulrom.

Hensikt og omfang


Forhindre at pasienter koloniseres med sykehusbakterier preoperativt, hindre smittespredning og forebygge infeksjoner.
Gjelder alle avdelinger som har pasienter som skal til operative inngrep.

Fremgangsmåte


Beskrivelse - Preoperativ forberedelse


Sanere infeksjoner: f.eks. urinveisinfeksjoner, lokale hudinfeksjoner i eller i nærheten av operasjonsfeltet.
Pasientplassering: pasienter med pågående sårinfeksjoner, bør ligge for seg selv.
Preoperativ hårfjerning: hår i operasjonsfeltet skal fjernes hvis det kommer i konflikt med legging av snittet, bruk av drape, suturering eller bandasjering. Bruk aldri barberhøvel ved hårfjerning, men klippemaskin.
Se prosedyre "Preoperativ hårfjerning".
Inspeksjon av huden: pasientens hud i og utenfor operasjonsfeltet skal inspiseres med tanke på utslett, sår og kviser. Funn av kviser eller utslett rapporteres til kirurg og dokumenteres.
Smykker: kontroller at ringer (også giftering), armbåndsur, smykker, piercing og neglelakk er tatt av.
Munnpleie: grundig munnstell/tannpleie er viktig å utføre preoperativt for å redusere antall bakterier i munnhulen.
Dusj/kroppsvask: det er ikke sikkert dokumentert at klorheksidin helkroppsvask bidrar til å forbygge infeksjoner. Hvis man velger preoperativ helkroppsvask med klorheksidin, anbefales kvelden før og morgen operasjonsdagen (1,2,3). Hvis man ikke bruker klorheksidin, holder det med en gang.
Tøy: pasienten skal ha rent sengetøy, sykehusets tøy, ikke privattøy. 
Sår: skifte til rene tørre bandasjer.
Drenasjesystemer: må være uten lekkasje.
Håret: samles i hette.


Andre preoperative forberedelser:


Tømming av urinblære: pasienten skal tømme urinblæra umiddelbart før han / hun kjøres til operasjonsavdelingen. Hvis pasienten ikke kan tømme blæra spontant, skal det gjøres en intermitterende kateterisering med lavfriksjonskateter. Hvis pasienten trenger permanent urinveiskateter under operasjonen, skal dette legges inn så nært opp til operasjonstidspunktet som mulig.


Referanser:


Centers for Disease Control and Prevention Guideline for the Prevention of Surgical Site Infection, 2017. JAMA Surgery. Published online May 3, 2017 - jamasurgery.com.
Download from: http://jamanetwork.com/pdfaccess.ashx?url=/data/journals/surg/0/ on 05/04/2017.
WHO - Global guidelines on the prevention of surgical site infection, 3 November 2016.
Guidance on prevention of surgical site infections – ECDC – European Center for Disease Prevention and Control – November 2016.

Preoperative bathing or showering with skin antiseptics to prevent surgical site infection.
Cochrane Database Syst Rev. 2015 Feb 20;2:CD004985. doi: 10.1002/14651858.CD004985.pub5.Webster J1, 
Osborne S.

Effectiveness of 2% CHG Cloth Bathing for Reducing Surgical Site Infections.
AORN Jounal - May 2013 Volume 97, Issue 5, Pages 547–551. Paula R. Graling, DrNP, RN, CNS, CNOR, Frances W. Vasaly, MSN, RN.

Preoperative Skin Antiseptic Preparations for Prevention Surgical Site Infections: A Systematic Review.
Infection Control And Hospital Epidemiology Vol. 33, No. 6, June 2012. Chris Kamel, Lynda McGahan, Julie Polisena, Monika Mierzwinski-Urban and John M. Embil.

Chlorhexidine body washing to control antimicrobial-resistant bacteria in intensive care units: a systematic review - Intensive Care
Med. 2012 June; 38(6): 931–939.
Wong ES and Wong SY. Surgical site infections. I: Mayhall CG (red.) Hospital Epidemiology and Infection Control, 4e. Oct. 2011. Chapter 21 (286-306). Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia 2012.

A fresh look at preoperative body washing.
J Infect Prev. 2012 January; 13(1): 11–15.
IFIC Basic Concepts of Infection Control - 2nd. Edition - Revised 2011.
Evidence for Using Chlorhexidine Gluconate Preoperative Cleansing to Reduce the Risk of Surgical Site Infection – AORN Journal , volume 92, Issue 5, pages 509-518, November 2010 – (The official journal of the(AORN).

Association of periOperative Registered Nurses .

Surgical Site Infection - Prevention and Treatment of Surgical Site Infection.
NICE Clinical Guidelines, No. 74. National Collaborating Centre for Women's and Children's Health (UK). London: RCOG Press; October 2008. (Guideline Development Group - GDG).
Meta-analysis of preoperative antiseptic bathing in the prevention of surgical site infection.
Webster J, Osborne S. Br J Surg. 2006 Nov;93 (11):1335-41. (British Journal of Surgery).

Hensikt og omfang:


Hår skal ikke fjernes på operasjonsfeltet hvis det ikke er nødvendig; kun hvis det er til hinder for inngrepet eller hindrer feste av dekkemateriale/bandasje (1, 2, 3, 4, 5).
Hvis hårfjerning er nødvendig, skal det gjøres operasjonsdagen, og så nær operasjonstidspunktet som mulig (3, 4 ,5 ,6 ,7 ,8).
Hårfjerning utføres på et sted utenfor operasjons- eller prosedyrerom (1, 3, 6, 9).
Hvis hårfjerning er nødvendig, bruk elektrisk klipper, ikke barberhøvel da den kan forårsake små kutt og snitt i huden, hvorav mange kan være mikroskopiske (1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 10).


Fremgangsmåte:


Det området der hårfjerning er nødvendig må være klart definert.
Engangs klipperhode kastes etter bruk.
Maskinen tørkes av med 70 - 75 % av desinfeksjonssprit mellom hver pasient. Hvis rengjøring før desinfeksjon er nødvendig, se maskinens bruksanvisning.


Referanser:


Strategies to Prevent Surgical Site Infections in Acute Care Hospitals: 2014 Update SHEA/IDSA - Practice recommendation (2014). SHEA: Socity for Healthcare Epidemiology of America. IDSA: Infectious Diseases Society of America.
WHO Global Guidelines for the prevention of SSI - 2018.
Perioperative hair removal in the 21st century: Utilizing an innovative vaccum-assisted technology to safely expedite hair removal before surgery. Major article. AJIC - American Journal of Infection Control. December 1, 2016 Volume 44, Issue 12, Pages 1639-1644.
NICE: National Institute for Health and Care Excellence; Hair removal NICE Guideline Published: 11 April 2019. Surgical site infections: prevention and treatment.
Centers for Disease Control and Prevention, Guideline for the Prevention of Surgical Site Infection 2017 - eAppendix 1. Background, Methods and Evidence Summaries.
UK High impact Intervention bundle (2011) - Care bundle to prevent surgical site infection.
Perioperative hair removal: A review og best practice and a pratice improvement opportunity - Journal of Perioperative Practice, 2018. 
Prevent Surgical Site Infections. Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement; 2012.
Minimizing hair dispersal: Is this an opportunity for improvement in health care acquired infection prevention? - Brief report. American Journal og Infection Control 45 (2017) 308-10. Christopher R. Manyth, Hugo Xi; lena Pearson,
Trish M- Perl.
Preoperative hair removal to reduce surgical site infection (Review): Cochrane Database of Systematic Reviws 2011.
Tanner J. norrie P, Melen K.
Preoperative Whole Body Disinfection (Viewpoint Sweden) A. Brandberg (1989) Journal of Chemotheraphy, 1:sup 1, 19 - 24.
Postoperative Wound Infection in Vascular Surgery: Effect of Preoperative Whole Body Disinfection by Shower-Bath with Chlorhexidine Soap. Brandberg Å et al. In Maibach and Aly 1981. Skin Microbiology. Relevance to Clinical Infections. Edited by Howard I. Maybach and Raza Yli.
Preoperative Shower Bath with 4 % Chlorhexidine Detergent Solution: Reduction of Staphylococcus Aureus in Skin Carrriers and Practical Application. Steffan Seeberg, Anders Lindberg, Bo R. Bergman.

Hensikt og omfang:


Gode preoperative rutiner reduserer risikoen for postoperativ sårinfeksjon. Pasienten blir vasket og stelt preoperativt i den hensikt å få renest mulig hud for best mulig effekt av huddesinfeksjon. Gjelder alle pasienter som skal til et operativt inngrep.

Dusj - Preoperativ helkroppsvask:


Det er ikke sikkert dokumentert at klorheksidin helkroppsvask bidrar til å forbygge postoperative sårinfeksjoner(1,2,3,4,5).
Hvis man velger preoperativ helkroppsvask med klorheksinglukonat (f.eks. Hibiwash ®), Descutan ® vaskesvamp (klorheksidinglukonat 4 %), Cleanse Care 2 % Chlorhexidine Wash Cloths ((klorheksidinglukonat 2 %), anbefales minst 2 ganger, kvelden før og om morgenen og operasjonsdagen.
Hvis man ikke bruker klorheksinglukonat, holder det med 1 - én gang med vanlig dusjsåpe, om morgenen, operasjonsdagen.


Fremgangsmåte:


Håret vaskes med sjampo og skylles godt. Pass på at alle såperester fjernes da såpe kan inaktivere klorheksidinsprit som benyttes til huddesinfeksjon.
Pasienter som ikke er selvhjulpne må få hjelp, enten til å dusje eller god vask i seng.
Eventuell hårfjerning utføres før pasienten dusjer og så nær opptil operasjonstidspunktet som mulig. Hår i og nær operasjonsfeltet skal fjernes hvis det kommer i konflikt med legging av snittet, bruk av drape, suturering eller bandasje. Bruk aldri barberhøvel ved hårfjerning, bruk klippemaskin.
Hvis klorheksidinholdig middel, flytende eller kluter benyttes, må man påse at dette ikke kommer i øyne og ører. Klorheksidin er ototoksisk.
          Ikke bruk andre produkter etter helkroppsvask med klorheksidin (f.eks. kremer, pudder, oljer, hårpleieprodukter, deodorant, parfyme eller sminke). Dette kan påvirke den gjenværende beskyttende effekten som behandlingen gir.

Referanser:


Berríos-Torres, Sandra I. et al. Centers for Disease Control and Prevention Guideline for the Prevention of Surgical Site Infection, 2017. JAMA Surg. 2017;152(8):784-791.
https://jamanetwork.com/journals/jamasurgery/fullarticle/2623725
World Health Organization. Global Guidelines for the Prevention of Surgical Site Infection. 
https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/277399/9789241550475-eng.pdf?sequence=1. [Online] 2018.
Guidance on prevention of surgical site infections – ECDC – European Center for Disease Prevention and Control – November 2016.
Webster J1, Osborne S.
Preoperative bathing or showering with skin antiseptics to prevent surgical site infection. Cochrane Database Syst Rev. 2015. 20;2
National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Surgical site infections: prevention and treatment. NICE guideline [NG125] Published: 11 April 2019 Last updated: 19 August 2020. [Online] 
https://www.nice.org.uk/guidance/ng125.
Effectiveness of 2% CHG Cloth Bathing for Reducing Surgical Site Infections. AORN Jounal - May 2013 Volume 97, Issue 5, Pages 547–551. Paula R. Graling, DrNP, RN, CNS, CNOR, Frances W. Vasaly, MSN, RN.
Preoperative Skin Antiseptic Preparations for Prevention Surgical Site Infections: A Systematic Review. Infection Control And Hospital Epidemiology Vol. 33, No. 6, June 2012. Chris Kamel, Lynda McGahan, Julie Polisena, Monika Mierzwinski-Urban and John M. Embil.
Chlorhexidine body washing to control antimicrobial-resistant bacteria in intensive care units: a systematic review - Intensive Care Med. 2012 June; 38(6): 931–939.
Wong ES and Wong SY. Surgical site infections. I: Mayhall CG (red.) Hospital Epidemiology and Infection Control, 4e. Oct. 2011. Chapter 21 (286-306). Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia 2012.
A fresh look at preoperative body washing. J Infect Prev. 2012 January; 13(1): 11–15.
IFIC Basic Concepts of Infection Control - 2nd. Edition - Revised 2011.
Evidence for Using Chlorhexidine Gluconate Preoperative Cleansing to Reduce the Risk of Surgical Site Infection – AORN Journal, volume 92, Issue 5, pages 509-518, November 2010 – (The official journal of the 
Association of periOperative Registered Nurses (AORN).
Meta-analysis of preoperative antiseptic bathing in the prevention of surgical site infection. Webster J, Osborne S. Br J Surg. 2006 Nov;93 (11):1335-41. (British Journal of Surgery).

Hensikt og omfang

Hensikten med denne prosedyren er å redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske prosedyrer og beskytte andre pasienter og personalet mot smitte.

Fremgangsmåte - Forberedelse før transport

Avdelingen som skal motta pasienten og utføre undersøkelsen/behandlingen må varsles i god tid på forhånd.
  1. Personell som skal utføre transporten må informeres og få instruksjon om nødvendige smitteforebyggende tiltak før transporten starter.
  2. Pasienten skal skifte til rent sykehustøy før transporten starter. Det gjelder også før transport fra mottak til sengepost, radiologisk avdeling, operasjonsstue o.a., så lenge det ikke forsinker akutt diagnostikk og/eller behandling.
  3. Sår må ha rene tørre bandasjer. Drenasjesystemer må være uten lekkasje.
  4. Pasienter med smitteførende luftveisinfeksjon skal benytte kirurgisk munnbind hvis det er mulig (ikke åndedrettsvern).
  5. Pasienten skal vaske eller desinfisere hendene før transporten starter.
  6. Hvis pasienten skal transporteres i seng, skal det skje i ren seng (fra sengesentralen), det vil si både ren seng og rent sengetøy.
  7. Hvis det av hensyn til pasientens tilstand ikke er mulig å flytte til ny seng, må det skiftes til rent sengetøy så langt det er mulig. Som et minimum må det skiftes dyne og pute, helst også laken. Sengegavl, fotende, sengehester og sidekantene på sengebunnen desinfiseres med desinfeksjonssprit 70 - 75 % i minimum 3 minutter (hvis de er synlig rene, ellers må det rengjøres først). Ved norovirus, rotavirus, adenovirus og parvovirus eller Clostridioides difficile må det desinfiseres med Clinell Peracetic Acid Wipe med virketid 5 minutter eller PeraSafe med virketid 10 minutter også ved Clostridioides difficile. Se prosedyre for kjemisk desinfeksjon.
  8. Utstyr som må følge med under transporten, for eksempel infusjonspumper skal desinfiseres før det kjøres ut av rommet.
  9. Rullestol som oppbevares i pasientrommet desinfiseres etter samme retningslinjer som sengen før den eventuelt brukes til transport.
  10. Ved risiko for luftbåren smitte, må transportveien være klargjort på forhånd (for eksempel heis) for å unngå unødvendig stopp underveis.
  11. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilket behov det er for personlig verneutstyr for personalet som utfører transporten. I de fleste tilfeller kan transport utføres uten at personalet bruker personlig verneutstyr, men det må være mulighet for hånddesinfeksjon under transport (med medbrakt desinfeksjonssprit). Hvis det forventes nærkontakt med pasienten under transporten, eventuelt ved undersøkelsen/behandlingen, må nødvendig verneutstyr være tilgjengelig (avhengig av aktuell infeksjon: hansker, munnbind/åndedrettsvern, briller og/eller smittefrakk). Ved luftsmitte kan det være aktuelt at den som utfører transporten bruker munnbind eller åndedrettsvern, se nærmere under Transport, punkt 4.

Transport - Portør eller pleiepersonalet på sengeavdelingen

  1. Pasienten må ledsages av personell under hele transporten.
  2. Pasienter som er isolert med luftsmitteisolering bør følges av pleiepersonell eller lege fra avdelingen under hele transporten. Se "Alfabetisk liste over smittemåte, inkubasjonstid og smitteforebyggende tiltak" som ligger under prosedyren "Isolering".
  3. Ved kontakt- og dråpesmitte vil det vanligvis ikke være nødvendig at personalet som utfører transporten bruker personlig verneutstyr, med mindre det kan forventes nærkontakt med pasienten under transporten.
  4. Ved transport av pasient med luftsmitte skal personalet bruke munnbind/åndedrettsvern hvis pasienten ikke bruker munnbind eller har hudlesjoner som ikke er tildekket (for eksempel ved vannkopper).
  5. Hvis personalet som utfører transporten allerede har på seg beskyttelsesutstyr, kan de bruke det samme beskyttelsesutstyret som i isolatet (munnbind/åndedrettsvern, øyebeskyttelse, hette, smittefrakk) under hele transporten. Unntaket er hansker, som bør byttes før transporten starter. Det samme gjelder smittefrakk hvis den ikke er synlig ren.
  6. Pasienter som kan gå selv behøver ikke transporteres i seng hvis det eller ikke er behov for dette.
  7. Pasienten går eller kjøres i seng/rullestol direkte til undersøkelsesrom, og skal ikke oppholde seg i venteområde sammen med andre pasienter.
  8. Når pasienten er avlevert, skal ledsager/transportpersonalet desinfisere eller vaske hendene. Alltid grundig håndvask ved infeksjon med norovirus og C.difficile.

Transport av pasient som er isolert ved luftsmitte

Ved transport av pasient med luftsmitte skal personalet bruke munnbind/åndedrettsvern hvis pasienten ikke bruker munnbind eller har hudlesjoner som ikke er tildekket (for eksempel ved vannkopper).
Pasienten må ledsages av personell under hele transporten. Pasienter som er isolert med luftsmitteisolering bør følges av pleiepersonell eller lege fra avdelingen under hele transporten.

Definisjoner 

Kontaktsmitte

Kan skje ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar.

Dråpesmitte  

Vil normalt bare kunne skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn ca. 1 meter. Smittsomme dråper kan spres fra luftveiene ved hosting og nysing, ved suging av luftveissekret, men også ved snakking. Dråper kan også spres ved oppkast og fra andre kroppsvæsker hvis disse inneholder smittestoffer. Forurensning av utstyr eller gjenstander som befinner seg nærmere pasienten enn 1 meter, for eksempel nattbord, kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte via hendene. Ved dråpesmitte er det i tillegg alltid aktuelt med kontaktsmitte.

Ved luftsmitte

Smitten kan spres lengre enn 1 meter, til hele rommet og eventuelt også til tilstøtende rom. Smitteførende luftbårne partikler kan enten være dråpekjerner (oftest fra luftveiene og som regel mindre enn 0,01 millimeter) eller mikrober bundet til hudpartikler og andre store partikler (som regel over 0,01 millimeter). Luftsmitte kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av hud eller slimhinner i nese, munn eller øyne. Luftsmitte kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte som følge av forurensning av gjenstander, utstyr eller inventar.

Isoleringsrom for kontakt- og dråpesmitte

Enerom med forgang og eget bad med WC/dusj og dekontaminator.

Isoleringsrom for luftsmitte

Enerom med sluse og kontrollert undertrykksventilasjon, eget bad med WC/dusj og dekontaminator.

Smittefrakk

Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - Vernetøy - Ytelseskrav og prøvingsmetoder for vernetøy mot smittestoffer (innbefattet rettelsesblad AC:2004).
  • Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væskebestandig) uten hull eller synlig slitasje.
  • Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
  • Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet som skal knytes bak,  være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
  • Flergangs smittefrakk kan alternativt benyttes, men da bare av samme person hver gang.
  • Hvis flergangsfrakk brukes, skal den være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje.
  • Hvis flergangs smittefrakk benyttes, skal den aldri brukes lenger enn ett skift.
  • Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt.
  • Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.

Plastforkle

Supplement til smittefrakk eller stellefrakk når det kan forventes mye fukt/søl, og ved langvarig kontakt.

Åndedrettsvern

Med åndedrettsvern menes filtrerende halvmaske klasse 3 - (FFP3) i henhold til Norsk standard, NS-EN 149:2001+A1:2009 - "Åndedrettsvern - Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking" eller krafttilført (motordrevet) filtrerende åndedrettsvern med hjelm eller hette klasse TH3P i henhold til Norsk standard NS-EN 12941.

Se tabellen: "Alfabetisk liste over infeksjoner med smittemåte, inkubasjonstid og smitteforebyggende de tiltak" når åndedrettsvern er påkrevet. Ligger under "Forebygging - Isolering".

Munnbind

Med munnbind menes medisinsk ansiktsmske (kirurgisk munnbind) type II, eventuelt type IIR i henhold til norsk standard
NS-EN 14683-2019: Medisinske ansiktsmaske - Krav og prøvingsmetoder.

Hensikt og omfang:


Redusere risiko for postoperativ infeksjon etter kirurgiske prosedyrer og beskyttelse personalet mot smitte.

Ved å skifte til nytt rent grønt tøy ved hver "innslusing" og grundig håndhygiene i personalslusen, begrenser man muligheten for smitteoverføring fra pasienter, utstyr og personalet utenfor operasjonsavdelingen.
Prosedyren gjelder for alle som oppholder seg på operasjonsenhetene.

Fremgangsmåte:


Grønt arbeidstøy/engangs operasjonsbekledningGå til toppen
markerer at personalet arbeider innenfor et fysisk avgrenset område med store krav til hygiene, og benyttes kun av personell som har sitt arbeid (eller er i opplæringsfase) inne i operasjons-/anestesiavdeling/dagkirurgi.
Gjelder alt personale som arbeider/hospiterer i operasjons- og anestesiavdelingen. Grønt arbeidstøy brukes kun i spesialavdelinger.

Adgang til operasjonsavdelingen:


Adgangen til operasjonsavdelingene er begrenset til personell som har nødvendige arbeidsoppgaver der.
Adgang for personell som ikke til vanlig arbeider på operasjonsavdelingene skal avtales med avdelingens leder.
Personalslusen - Garderoben mellom yttergang og operasjonsavdelingenGå til toppen
Det skal skiftes fra hvitt arbeidstøy til grønt arbeidstøy i personalslusen/garderoben mellom yttergang og operasjonsavdelingen.
Ansatte skal ikke skifte fra privat tøy eller oppbevare privat tøy i personalslusen/garderoben ved operasjonsavdelingen.
Ved start på arbeidsdagen kan man skifte fra privat tøy til arbeidstøy/engangs operasjonsbekledning i sentralgarderoben. Man tar på ren hvit frakk som kneppes helt, og kan deretter gå direkte til operasjonsavdelingen. Personalet trenger da ikke skifte en gang til.
Den hvite frakken skal aldri tas inn i operasjonsavdelingen og henges der.


Privat tøy:


Av privat tøy tillates kun undertøy og sokker/strømper, eventuelt benyttes sykehusets strømper/sokker.
Det skal ikke brukes annet privat tøy under operasjonsbekledningen. Det gjelder også for ledsagere til barn.


Smykker:


Det skal ikke brukes ringer, armbåndsur, armbånd eller andre smykker (øredobber, halskjeder) i operasjonsavdelingene. Det inkluderer piercing i nesevingen. Piercing andre steder i ansiktet tildekkes.
For anestesipersonell anbefales bruk av "sykepleier-ur" som festes på brystet (modeller for både menn og kvinner finnes).
Identitetskort skal festes synlig på arbeidsantrekket. ID-kort skal ikke henge i snor/bånd rundt halsen.
Det skal ikke brukes ringer, armbåndsur eller andre smykker (øredobber, halskjeder) i operasjonsenhetene. Det inkluderer piercing i nesevingen. Piercing andre steder i ansiktet skal dedekkes til.

Håndhygiene:


Grundig håndhygiene skal utføres før man forlater garderoben og går inn i operasjonsavdelingen.

Personalslusen:


Påkledningsregler for rent område:


Alt personell som oppholder seg fast i operasjonsavdelingen skal bruke rent grønt arbeidstøy, eller engangs operasjonsbekledning av kunstfiber.
Personell som kun skal oppholde seg i rent område i et kort tidsrom, kan benytte hvitt tøy under følgende forutsetninger:
Tøyet er rent.
Tøyet har ikke vært benyttet i forbindelse med behandling/undersøkelse av pasienter utenfor operasjonsavdelingen.
Tøyet benyttes ikke inne i operasjonsstue eller sterilt lager.


Skifte av sko:

Personell skal benytte vaskbare operasjonssko eller egne innesko med hel kappe, ikke sandaler.


Hår/hodeplagg/munnbind:


Hette/lue tas på i garderoben og skal alltid benyttes i operasjonsenhetene, og skal dekke alt hår og skjegg. Langt hår bør bindes opp slik at det ikke faller frem under luen.
Hette/lue/hjelm kan eventuelt tas av i korridorer, kontorer og pauserom, avhengig av lokale bestemmelser.
Skjegg skal skjules, bruk helst "hjelm/hood".


Munnbind skal benyttes av alle som beveger seg inn på stuen der kirurgiske inngrep foregår. (Munnbind er engangs og skal ikke bæres rundt halsen eller puttes i lommen).


Skifte av grønt tøy:


Skal alltid skifte til nytt, rent grønt tøy ved hver innslusing
Grønt tøy bør ikke brukes i mer enn 8 timer før det skiftes.
Tøyet skal ellers skiftes når det er blitt synlig tilsølt, og etter operasjoner med risiko for smittespredning.
(Se også egen prosedyre: "Påkledning ved kirurgisk inngrep med risiko for smittespredning".)

Bruk av grønt tøy utenfor operasjonsenheten:


Grønt tøy skal ikke benyttes utenfor operasjonsenheten.
Unntatt fra dette er:
Personell som følger pasienter fra operasjonsenhetene direkte til postoperativ overvåkning/intensivavdeling, og straks vender tilbake til operasjonsenheten.
Personell som går til eget kontor, møterom eller lignende rom uten allmenn adgang, og oppholder seg der til de skal tilbake til operasjonsstuen.


Forutsetningene er da følgende:


Det benyttes ren hvit frakk som ikke tidligere har vært brukt ved behandling/undersøkelse av pasienter utenfor operasjonsenhetene.
Det foregår ikke kontakt med pasienter eller andre aktiviteter som kan forurense tøyet under oppholdet utenfor operasjonsenheten.
Grønt tøy skal ikke benyttes i områder med allmenn adgang, f.eks. sengeposter, poliklinikker, kantine o.l.
Ved øyeblikkelig hjelp der personell fra operasjonsenheten må delta ved behandling av pasienter utenfor enheten og det ikke er tid til å skifte. Det må da skiftes til rent grønt tøy når personellet vender tilbake til operasjonsenheten, eller så snart som mulig hvis pasienten må transporteres til operasjonsenheten for videre behandling der.
Anestesipersonell som er på vakt på operasjonsenheten, og som blir tilkalt for innleggelse av perifere venekatetere (PVK) på sengepostene. Det må da benyttes en bakknappet langermet beskyttelsesfrakk utenpå det grønne tøyet. Beskyttelsesfrakken skal bare brukes én gang.


Pårørende:


Pårørende som skal ledsage barn bør som hovedregel skifte slik som personalet.
Dette kravet er absolutt hvis ledsager skal være med helt inn i operasjonsstuen.
Hvis ledsager bare følger med til et forberedelsesrom/innledningsrom og ikke helt inn på operasjonsstuen, kan han/hun benytte en ren frakk over privat tøy.
 
Definisjoner:


Sterilt område:


Operasjonsstuer, skiftestuer, sterile lagre, forberedelsesrom og autoklaverom.
Rent områdeGå til toppen
Forberedelsesrom/innledningsrom, arbeidsrom, resusciteringsrom, rent lager, oppholdsrom, korridor, kontor og garderober.


Operasjonsbekledning:


 Operasjonskittel og operasjonsbukse i henhold til Norsk standard NS 3370:2013 Helsevesen - Unisex operasjonsbukse (scrub suit) og NS 3371:2013 Helsevesen - Unisex operasjonskittel (scrub suit) eller senere utgaver av disse. Det skal være mansjett på ermene, nederst på kittel og rundt anklene.

Renromsbekledning:


Renromsdrakt (clean air suit) i henhold til Norsk standard NS-EN 13795-2:2019 - Operasjonsbekledning og -duker. Krav og prøvingsmetoder. Del 2: Renromsdrakter.

Operasjonshette/operasjonslue:


 Engangs hette/lue laget av non-woven (ikke-vevd) materiale. 
Non-woven er generelt ansett som en bedre barriere mot hudpartikler og har lavt fiberslipp. Engangshjelm skal dekke hele hodet, inkludert hals/nakke, med åpning for ansiktet.

Operasjonshjelm:


 Engangshjelm laget av non-woven (ikke-vevd) materiale. Non-woven er generelt ansett som en bedre barriere mot hudpartikler og har lavt fiberslipp. Engangshjelm skal dekke hele hodet, inkludert hals/nakke, med åpning for ansiktet.

Ultraren kirurgi:


Rene kirurgiske inngrep (inngang gjennom hel hud) som omfatter innsetting av permanente fremmedlegemer (implantater).

Referanser:


American College of Surgeons (ACS) task force on operating room. Statement on operating room attire. Bull Am Coll Surg. 2016;101:47.
Association of Perioperative Registered Nurses. Guideline for surgical attire. In: Guidelines for Perioperative Practice. AORN, Inc., Denver, CO.
Humphreys H, Russell AJ, Marshall RJ, Ricketts VE, Reeves DS. The effect of surgical theatre head-gear on air bacterial counts. J Hosp Infect. 1991;19(3):175-180. Humphreys H, et al. J Hosp Infect 1991;17:117
Woodhead K, Taylor EW, Bannister G, Chesworth T, Hoffman P, Humphreys H. Behaviours and rituals in the operating theatre. A report from the Hospital Infection Society Working Party on Infection Control in Operating Theatres. J Hosp Infect 2002;51(4):241-255.

Hensikt og omfang:

Redusere risiko for kirurgisk sårinfeksjon ved å fjerne midlertidige mikroorganismer og å redusere den permanente bakteriefloraen.

Desinfeksjonsmidler:

For at produktet skal være godkjent for huddesinfeksjon, må det tilhøre produktgruppe PT1- Biocidprodukter til hygiene for mennesker (1).

  • Klorhexidinsprit Fresenius Kabi 5 mg/ml (0,5 %) (klorheksidinglukonat) med eller uten farge farge på sterile kompresser på hel hud (1).
    • Klorhexidinsprit 5 mg/ml inneholder sterilfiltrert sprit dvs. at spriten/løsningen filtreres gjennom membranfilter på 0.22 µm.
  • ChloraPrep (4) - Klorheksidinglukonat 20 mg i 70 % isopropylalkohol (IPA).
    Volum: 1,5 ml, 3 ml, 10,5 ml og 26 ml. Applikator er forseglet i steril forpakning.
  • CloraPrep SEPP (4) - Klorheksidinglukonat 20 mg i 70 % isoprppylalkohol.
    Volum: 0,67 ml. Applikasjoner er forseglet i steril forpakning.
  • Klorhexidin Fresenius Kabi 0,5 mg/ml  (0,05 %) eller 1 mg/ml (0,1 %) klorheksidindiacetat i vandig oppløsning til slimhinner, sår, ansikt og ømfintlig hud.
  • Desinfeksjonstid: Preoperativ huddesinfeksjon skal ha virketid på minst 3 - tre minutter (1).

Påføringen gjentas flere ganger: Klorheksidinspriten behøver ikke fordampe/tørke før ny påføring, men huden skal holdes våt hele tiden.
Det er samlet påføringstid, tiden huden holdes fuktig/våt med desinfeksjonsmiddel, som er det avgjørende. Antall påføringer (applications) har ingen betydning.

Desinfeksjonssprit til overflater skal ikke brukes til huddesinfeksjon.  Desinfeksjonssprit til overflater er biocider klassifisert type PT2* (se under definisjoner).

Flere har undersøkt den perioperative mikrobielle reduksjon mellom bruk av 2 % klorheksidin (CHG)/70 % IPA versus 0,5 % CHG/70 %. Den høyere konsentrasjon av CHG i 2 % løsningen (vs. 0,5 %) kan gi økt konsentrasjonen av tilgjengelig CHG på huden, og dermed raskere bakteriedrepende effekt. Resultatene er ikke entydige og vi kan derfor ikke anbefale en spesifikk konsentrasjon av klorheksidin i alkohol framfor en annen (3,4).

Preoperativ huddesinfeksjon ved klorheksidinallergi - Alternativer:

  1. Povidonjodid 10 % (jodofor). Påføringsmetode: desinfeksjon med 70 % alkohol i minst 3 - tre minutter etterfulgt av povidonjodid 10 % med virketid minst 3 minutter. Kan bestilles på noen sykehusapotek.
  2. Solveco Steril - 70 % Etanol. Sterilfiltrert og sterilkontrollert etanol (Eur.Ph.). Desinfeksjonsmiddel påføres flere ganger, og skal holdes vått i virketiden. Samlet virketid minst 3 - tre minutter. Solveco Steril - 70 % etanol er biocid i produkttype 1, 2 og 4 (PT 1, 2 og 4) i henhold til Forordning om biocidprodukter (forordning (EU) 528/2012). (se under definisjoner) Solveco Steril 70 % etanol - KiiltoClean AS - e post :ordre.no@kiilto.com.  
  3. ApoWipe IV Port Desinfection Ethanol 80 %. Steril forpakning. Desinfeksjonsmiddel påføres flere ganger, og skal holdes vått i virketiden. Samlet virketid minst 3 - tre minutter.

Bruk av steril sprit er ikke nødvendig.

Påføringsmetode: side til side/fram og tilbake vs. sirkel?

Diagram
Et nærbilde av et forstørrelsesglass
SirkelBildetekst
Studier viser at det er ingen klinisk forskjell i reduksjon av mikroorganismer mellom den konsentriske sirkelen og frem og tilbake-teknikk. Metodene er likeverdige, ingen forskjell i antimikrobiell effekt (5,6).

Til desinfeksjon av øre/øregang ved ørekirurgi skal desinfeksjonssprit 70 % sterilfiltrert brukes, og ikke klorheksidinsprit; klorheksidin er ototoksisk. Steril dott/liten tupfer legges i øregangen før desinfeksjon.

Preoperativ huddesinfeksjon – se tilleggsinformasjon nede på siden før referanser.

Oppbevaring og holdbarhet:

Klorhexidinsprit Fresenius Kabi 5 mg/ml (0,5 %) med og uten farge oppbevares <25oC.

  • Holdbarhet i uåpnet beholder: 2 år. Skal ikke brukes etter utløpsdato på flaskeetiketten.
  • Anbefalt holdbarhet etter anbrudd: 1 måned i sykehus/institusjon.
  • Klorhexidinsprit Fresenius Kabi 0,5 mg/ml (0,05 %) eller 1 mg/ml (0,1 %) liniment/oppløsning, skal ikke brukes etter utløpsdato som er angitt på etiketten. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
  • Anbefalt holdbarhet etter anbrudd: 1 uke i sykehus/institusjon.

Utstyr for desinfeksjon:

  • Sterilt vaskesett med steril tang og sterile tupfere/kompresser.
  • Eventuelt sterile hansker, steril bolle og sterile kompresser.

Fremgangsmåte:

  • Huddesinfeksjon er en aseptisk prosedyre som skal utføres med steril korntang/péang, sterile hansker eller en kombinasjon av begge, og sterile tupfere/kompresser. Ved desinfeksjon av store felt, kan det være nødvendig/hensiktsmessig å bruke sterile hansker og kompresser i tillegg til korntang og tupfere.
  • Huddesinfeksjon utføres inne på operasjonsstuen, poliklinikker og skiftestuer.
  • Observer huden for eventuelle sår, rifter, kviser og lesjoner. Ved avvik informeres kirurg for vurdering av om desinfeksjonsprosedyren eller avdekningen av operasjonsfeltet skal modifiseres eller om inngrepet skal utsettes.
  • Hår skal ikke fjernes på operasjonsfeltet hvis det ikke er nødvendig; kun hvis det er til hinder for inngrepet eller hindrer feste av dekkemateriale/bandasje. Eventuell hårfjerning utføres på avdelingen og så tett på operasjonstidspunktet som mulig. Se egen prosedyre: Preoperativ hårfjerning.
  • Området som skal desinfiseres må være entydig bestemt. Kirurg markerer operasjonsfelt/aktuell side og ekstremitet med vannfast tusj.
  • Desinfeksjon av ekstremiteter: ekstremiteter holdes opp og desinfiseres fra høyeste punkt og nedover. Ved desinfeksjon av fingre og tær, kan det være hensiktsmessig å bruke sterile hansker i stedet for korntang.
  • Området som skal desinfiseres bør være så stort at planlagt snitt kan forlenges og at det kan legges eventuelt tilleggssnitt for postoperativ drenasje.
  • Mekaniske rengjøring av huden ved påføring av desinfeksjonsmiddel er viktig for å oppnå fullgod desinfeksjon. Døde hudceller og ev. skitt fjernes, slik at desinfeksjonsmidlet får optimal effekt på huden.
  • Desinfiser først områder som trenger ekstra mekanisk rengjøring, slik som navle, hudfolder og lignende. Tupfer godt vætet med desinfeksjonsmiddel påføres huden ved å gni/”vaske”, gjerne fram og tilbake.
  • Desinfeksjonsmidler med alkohol/klorheksidin er ofte tilsatt fargemarkør, slik at en lettere kan se hvor midlet blir påført.
  • Desinfiser først ytre ramme - omrisset av feltet. Ved påfølgende desinfeksjon skal man ikke bevege seg utenfor rammen.
  • Rene operasjonsfelt desinfiseres fra planlagt snitt og utover mot rammen av feltet - "rent mot urent". Ved neste gangs påføring, med ny tupfer, starter man også sentralt, men nå påføres det ikke fullt så langt ut som første gang, ca. 1-2 cm fra kanten. Sørg for god overlapping med hver tupfer slik at du er sikker på at hele området desinfiseres.
  • Navlen vurderes som uren. Hvis den ligger innenfor operasjonsfeltet, skal den desinfiseres først med en f.eks. Q-tips med desinfeksjonsmiddel. Dette for å unngå at forurensning fra navlen kommer over på abdomen hvis man desinfiserer abdomen først.
  • Hvis operasjonsfeltet omfatter urene områder slik som fistler og urene sår, desinfiseres disse først slik at det mest urene området får lengst virketid. Bruk vandig klorheksidin 1 mg/ml eller NaCl 0,9 %. Hvis det er praktisk mulig dekkes deretter området før videre desinfeksjon av rent område.
  • Desinfeksjon av stomi når den er innenfor operasjonsfeltet: stomien desinfiseres før desinfeksjon av hudområde rundt. Deretter dekkes stomien med en kompress med desinfeksjonsmiddel.
  • Hvis stomien eller fistel ikke skal være synlig i operasjonsfeltet, desinfiser og dekk med gjennomsiktig plast, helst med limkant til huden, før desinfeksjon av operasjonsfeltet.
  • Med nytt skiftesett med nye sterile tupfere, desinfiseres så det rene/omliggende område fra rent inn mot stoma (urent).
  • Traumatiske åpne sår kan kreve omfattende skylling med temperert sterilt saltvann. Etter skylling legges sterile fuktede/våte sterile kompresser i såret, og område rundt desinfiseres. Til slutt fjernes kompressene og såret desinfiseres.
  • Desinfeksjon før endoskopisk inngrep i urinveier: desinfiser rektalområde først, tørk, dekk rektum med kompress. Desinfiser så område rundt genitalia med nytt skiftesett.
  • Bruk rikelig med desinfeksjonsmiddel, men unngå at det renner utenfor feltet.
  • Husk å tørke godt hvis desinfeksjonsmidlet har rent utenfor feltet, ev. fjerne vått tøy, slik at pasients hud ikke blir liggende på vått underlag.
  • Tørk eventuelt av med steril kompress der hvor limkanten til dekkingen skal festes.

Huddesinfeksjon med klorheksidin på barn:

Klorheksidin kan forårsake kjemiske brannsår/etseskade og bør brukes med forsiktighet hos nyfødte. Det er høyere risiko hos premature spedbarn, spesielt barn født før 32. svangerskapsuke, og i løpet av barnets 2 første leveuker. Unngå at oppløsningen samler seg i hudfolder, under pasienten eller drypper på laken eller annet materiale som er i direkte kontakt med huden (3). 

Definisjoner:

PT1: biocider klassifisert som type PT1 - Stoffer og produkter som brukes til hygiene for mennesker, brukt på eller i kontakt med hud eller hodebunn med primært formål å desinfisere hud eller hodebunnen.

PT2: biocider klassifisert som type PT2 er desinfeksjonsmidler som ikke er ment for bruk direkte på mennesker eller dyr. Kan brukes til desinfeksjon av overflater, materialer, utstyr og møbler.

Preoperativ huddesinfeksjon - tilleggsinformasjon:

Fremgangsmåte for preoperativ huddesinfeksjon gjøres forskjellig i Norge, men noen metoder mangler dokumentasjon på hvorfor.

Oppsummering:

  • Effekt oppnås ved en kombinasjon av mekanisk friksjon og virketid.
  • Påføringer (applications) gjentas flere ganger - Huden skal holdes våt!
  • Det er samlet desinfeksjonstid, tiden huden holdes våt med desinfeksjonsmiddel, som er det avgjørende, ikke antall påføringer!
  • Desinfeksjonstid – Virketid («contact time»).
  • Preoperativ huddesinfeksjon skal ha virketid på minimum 3 - tre minutter.

Hva anbefales om antall påføringer - "tørketid" - virketid?

"Tørketid" er et abstrakt begrep da tiden det tar for å tørke kan variere. Begrepet "virketid" brukes – tiden desinfeksjonsmiddel skal være vått på huden for å oppnå optimal effekt.

Noen referanser og anbefalinger:

  • Statens seruminstitutt anbefaler virketid minst 2 minutter.
  • Norsk legemiddelhåndbok og FHI anbefaler virketid på 3 minutter.
  • Felleskatalogen: klorheksidinsprit, virketid 2-to minutter. Hudområdet skal tørke før inngrepet (2023).
    • Ingen dokumentasjon på hvorfor tørke.
  • Andersen B.M. 2022 - Metodebok innen hygiene og smittevern. Operasjonsfeltet ….minst 5-fem ganger, skal virke i 1 minutt mellom hver påføring og 1 minutt til slutt så huden får lufttørke. Når huden er tørr legges dekning.
    • Ingen dokumentasjon på hvorfor 5 ganger.
  • Dåvøy, G.M., Eide, P.E., Hansen, I. (red) (2018) Operasjonssykepleie. Gyldendal Akademisk. Desinfeksjon av operasjonsfelt. Desinfiser operasjonsfeltet grundig med rikelig mengde desinfeksjonsmiddel minst 5 ganger.
    • La middlet virke i minst 1 minutt hver gang – (altså total virketid på 5 minutter)
    • La middlet virke i minst 1 minutt til slutt slik at huden er tørr (B.M. Andersen 2016).

  • Preoperativ huddesinfeksjon – Virketid minst 3 – tre minutter.  Det er samlet påføringstid, tiden huden holdes fuktig/våt med desinfeksjonsmiddel, som er det avgjørende. Antall påføringer (applications) har ingen betydning. (eHåndbok Oslo universitetssykehus).

Forskning viser ingen betydelig forskjell i infeksjonsrater mellom 3 og 5 minutter virketid ved bruk av klorheksidinsprit.

Desinfeksjonssprit har en rask antimikrobiell effekt og fordamper hurtig. Klorheksidin har en mer langtidshemmende antimikrobiell effekt. La huden derfor lufttørke etter oppnådd virketid på minimum 3 minutter (for klorheksidinsprit). Det å tørke eller «duppe» klorheksidin (CHG) bort etter anbefalt virketid kan redusere effekten ved at noe klorheksidin fjernes på huden. Klorheksidin virker gjennom en «vedvarende effekt» ved å binde seg til huden for å fortsette å drepe bakterier i flere timer etter påføring.Det er tillatt eventuelt å tørke huden med steril kompress der hvor limkanten til dekkingen skal festes for å unngå at dekkingen løsner og usterilt område avdekkes.

Begrunnelse for tørt felt ved bruk av alkoholer: drying is essential: Alcohol-containing agents must dry completely: usually 2–3 minutes (to prevent fire risk in OR) – (diatermi, laserbehandling).

Key Steps for Skin Prep (Rutala/CDC Principles):

  • Clean First: Wash skin with soap/water if visibly soiled.
  • Apply Agent: Use an alcohol-based antiseptic (chlorhexidine/povidone-iodine combo is preferred).
  • Vigorous Rub: Rub the area for about 30 seconds to spread the agent.
  • Drying/Moisture: Allow it to dry completely, keeping the area moist for at least 2 minutes (or the manufacturer's specified time) for optimal germ killing.
  • Contact Time is Key: The disinfectant needs time to work; simply wiping it on isn't enough.
  • Two-Step Process: The initial rub distributes, the longer hold ensures killing.
  • In Summary: It's not about the number of "wipes” (applications), but the total contact time the agent stays wet on the skin, usually requiring a two-stage application for best results. 

Preoperativ huddesinfeksjon – "gullstandard":

  • Klorheksidinsprit 5 mg/ml på hel hud.
  • Påføringer (applications) gjentas flere ganger med minst 30 sekunders påføringstid.
    • Huden skal holdes våt i virketiden – «contact time».
    • “Effectiveness is determined by wet contact time, not the number of wipes or applications” - Rutala & Weber–Based Documentation.
  • Virketid minst 3 – tre minutter.  
  • Det er samlet påføringstid, tiden huden holdes fuktig/våt med desinfeksjonsmiddel, som er det avgjørende. 
  • Antall påføringer (applications) har ingen betydning!

Rutala - Documentation: Required Two-Step Process for Alcohol-Based Antiseptics/Disinfectants:

  • 1. Cleaning (Removal of Organic and Inorganic Material)
  • Guidelines by Rutala & Weber (CDC/HICPAC) specify that effective disinfection cannot occur in the presence of organic material. All items or surfaces must first undergo cleaning to remove soil, debris, and bioburden.
  • “Cleaning must always precede disinfection. Organic material can protect microorganisms and interfere with the activity of disinfectants, including alcohol-based formulations.”
    — Rutala & Weber, Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities
  • 2. Application of Alcohol-Based Agent (Disinfection/Antisepsis)Once cleaned, the alcohol-based disinfectant or antiseptic (e.g., alcohol + chlorhexidine or alcohol + povidone-iodine) is applied to achieve microbial reduction. “After cleaning, apply the EPA-registered disinfectant or antiseptic and ensure adequate contact time as specified by the manufacturer.”— CDC/HICPAC Disinfection & Sterilization Guidance.

  • Rutala: https://www.med.unc.edu/medicine/infdis/people/william-rutala-ms-mph-phd/

Disinfection Contact Time Guidance (​Rutala & Weber–Based Documentation) – 1:

  • 1. Key Principle: ​Effectiveness is determined by wet contact time, not the number of wipes or applications.
  • A disinfectant must remain visibly wet on the surface or skin for the full contact time specified by the manufacturer to achieve its claimed antimicrobial activity.
  • 2. Two-Stage Application (Recommended in Rutala & Weber Framework). A two-step or two-stage method is often required to achieve proper wetness –
  • 3. Disinfection: Apply the disinfectant so the surface stays wet for the entire required contact time (often 1–3 minutes, depending on agent). Additional wipes or solutions may be needed to keep the area wet long enough.
  • 4. Why Contact Time Matters: Microorganisms require exposure to the active chemical for a specific duration.
  • If the surface dries prematurely, full pathogen kill is not achieved.
  • Wet contact time varies by organism type (e.g., vegetative bacteria vs. viruses vs. spores).

Common Errors Identified by Rutala & Weber:

  • Wiping too quickly or allowing surfaces to dry.
  • Using too few wipes for a large area.
  • Not removing organic material first.
  • Assuming “one wipe equals disinfection” (incorrect).
  • Mixing incompatible products.

Reference: Rutala & Weber principles of disinfection and sterilization.

Referanse:                                                                                                     

  1. Norsk legemiddelbok. T1.19.2.3 - Desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis).
  2. ECHA (European Chemicals Agency) Product-types -
  3. Felleskatalogen: Klorhexidinsprit Fresenius Kabi. 
  4. Hasti Jalalzadeh*, Hannah Groenen*, Dennis R Buis, Yasmine EM Dreissen, Jon HM Goosen, Frank FA Ijpma, Maarten J van der Laan, Roald R Schaad, Patrique Segers, Wil C van der Zwet, Mitchel Griekspoor, Wouter J Harmsen, Niels Wolfhagen, Marja A Boermeester. Efficacy of different preoperative skin antiseptics on the incidence of surgical site infections: a systematic review, GRADE assessment, and network meta-analysis. Lancet Microbe 2022;3: e762–71. Published Online August 16, 2022.
  5. Anna Casey PhD, Abdul Itrakjy FRCS, Chrissie Birkett PgDip, Alan Clethro PgDip, Robert Bonser FRCS, Tim Graham FRCS, Jorge Mascaro FRCS, Domenico Pagano MD, Stephen Rooney FRCS, Ian Wilson FRCS, Peter Nightingale PhD, Cynthia Crosby PhD, Thomas Elliott DSc. A comparison of the efficacy of 70% v/v isopropyl alcohol with either 0.5% w/v or 2% w/v chlorhexidine gluconate for skin preparation before harvest of the long saphenous vein used in coronary artery bypass grafting. American Journal of Infection Control 43 (2015) 816-20.
  6. Randomized study of antiseptic application technique in healthy volunteers before vascular access insertion (TApAS trial) - Journal of Infection. Volume 81, Issue 4, October 2020, Pages 532-539. Yolène Carre; Bertrand Moal; Christine Germain; Eric Frison; Marielle Dubreuil; Céline Chansel; Valérie Berger; Hélène Boulestreau; Agnès Lasheras-Bauduin; Anne-Marie Rogues.
  7. Going Around in Circles Is This the Best Practice for Preparing the Skin? Karen Stonecypher, MSN, RN, CRRN. Critical Care Nursing Quarterly/April–June 2009.
  8. Providone-iodine: use in hand disinfection, skin preparation and antiseptic irrigation. Int Wound J. 2008 Jun 28;5(3)376-387. doj; 10.1111/j1742-481X.2007.00405X "In UK skin preparation is usually undertaken by applying antiseptic solution 3-4 minutes using sterile gauze swab
  9. Optimal Timing of Preoperative Skin Preparation with Povidone-Iodine for Spine Surgery: A Prospective, Randomized Controlled Study. Tatsuya Yasuda 1,✉, Tomohiko Hasegawa 1, Yu Yamato 1, Sho Kobayashi 1, Daisuke Togawa 1, Hideyuki Arima 1, Yukihiro Matsuyama 1Asian Spine J. 2015 Jun 8;9(3):423–426. doi: 10.4184/asj.2015.9.3.423.
    "They reported that spraying povidone-iodine 3 minutes before was more effective in reducing bacterial counts than spraying povidone-iodine 1 minute before surgery."

eKay K, Kyle E, Neal J, Spruce L. Patient skin antisepsis. I: Kyle E, red. AORN Guideline for perioperative practice. Denver: AORN; 2023 edition. pg.644-661. AORN - The Association of periOperative Registered Nurses.

Surgical skin disinfection guideline. Department of Health: Queenland, Australia. 9. December 2015, Referanse til Burlingame BL. Abdominal-perineal surgical preps (Clinical Issues). AORN J. 2011;94(1):97-100.

Surgical Skin Preparation May 2018 - Winnipeg Regional Health Authority, Canada.

Preoperative skin antiseptics or preventing surgical wound infections after clean surgery.
Cochrane Database Syst Rev. 2015 Apr 21;2015(4).

Overview of control measures for prevention of surgical site infection in adults. Deverick J Anderson, MD, MPH, Daniel J Sexton, MD. Apr 23, 2020.

Surgical site infections: prevention and treatment

D.J. Stinner, C.A. Krueger, B.D. Masini, J.C. Wenke. Time-dependent effect of chlorhexidine surgical prep - Journal of Hospital Infection. Volume 79, Issue 4, December 2011, Pages 313-316.

 Joseph Rutter, BS ∙ David R. Macinga, PhD. Investigation of the Residual Activity of Chlorhexidine Gluconate Using a Novel Method to Simulate Real-World Conditions.

Hensikt og omfang:

Hindre smitteoverføring fra en pasient til etterfølgende pasienter og personalet.
Gjelder operasjonsstuer der det kan oppstå smittespredning under en operasjon for smittestoffer i risikogruppe 2 og 3. For smittestoffer i risikogruppe 4 se egen prosedyre.

Definisjoner:

Biologisk materiale:

Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss mm. fra syke eller friske mennesker.

Fremgangsmåte og utførelse:

Kjemisk desinfeksjon:

Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie foretatt godkjenningen av kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie siden 1978.
(SLV - Oppdatert Januar 2019). (Lovdata - FOR-1977-05-10-2).

Kjemiske desinfeksjonsmidler og virketid:

Se liste over godkjente desinfeksjonsmiddel fra Statens legemiddelverk - SLV.

Desinfeksjonssprit:

Det er ingen godkjenningsordning for alkoholer brukt som desinfeksjonsmiddel i helsetjenesten i Norge.

Antibakterielt virkeområde for alkoholer:

  • Vegetative bakterier, mykobakterier og noen sopp- og virusarter.

Anbefalt produkt:

  • Desinfeksjonssprit 70 - 75 % (v/v = volum/volum).

Virketid/eksponeringstid:

Alkoholer har dårlig evne til å trenge inn i biologisk materiale og egner seg derfor bare til desinfeksjon av rene flater og gjenstander. I praksis blir derfor virketiden meget kortvarig, fra noen sekunder til ett minutt. Utstyr og flater må være synlig rent/rengjort, og tørt før alkohol påføres.

Desinfeksjonssprit påføres i så stor mengde at det er synlig vått i minimum 3 minutter:

  • Desinfeksjonssprit brukes ikke ved norovirus, da alkohol har dårlig effekt på norovirus, nakne virus.
  • Brukes ikke ved Clostridioides difficile, som er sporedannende, da alkoholer har ingen effekt på sporer.  

Forberedelse av operasjonsstuen ved kjent smitte:

Vurder hvilken smittemåte som kan være aktuell før og under operasjonen (kontakt-, dråpe- og/eller luftsmitte).
  • Alt unødvendig løst utstyr tas ut av stuen. Ved kontaktsmitte er det ikke nødvendig å fjerne utstyr som ikke kommer i kontakt med pasienten eller blir berørt av personalet. Det samme gjelder ved dråpesmitte for utstyr som ikke berøres, og som befinner seg mer enn 1 meter fra pasienten.
  • Ved kontakt- og dråpesmitte bør utstyret som er i direkte bruk og/eller kan bli forurenset av dråper, dekkes til så langt dette er mulig. Fastmontert utstyr som ikke blir utsatt for berøring eller blitt tilsølt av biologisk materiale behøver da ikke tildekkes.
  • Ved luftsmitte må alt utstyr tildekkes så langt det er mulig, uavhengig av plassering i operasjonsstuen. Omfanget av tildekking må sees i sammenheng med omfang av, og tidsbruk til desinfeksjon etter at inngrepet er ferdig.
  • Flergangsutstyr som er vanskelig å desinfisere erstattes, om mulig, med engangsutstyr.
  • Ta ikke inn mer engangsutstyr enn nødvendig.
  • Utstyr som ikke kan fjernes fra operasjonsstuen, må om mulig tildekkes slik at det ikke blir forurenset.
  • Ta inn sekker til smitteavfall og tekstiler.
  • Bare nødvendig personell skal være tilstede under inngrepet.
  • Alle dørene på operasjonsstuen bør holdes lukket under hele inngrepet.
  • Skapdørene inne på stuen bør holdes lukket under inngrepet.
  • Transport av pasient: Se egen prosedyre.
  • Påkledning: Se egen prosedyre.

Ved luftsmitte:

Eventuell bryter for ventilasjon settes i stilling for nøytralt eller negativt trykk ved luftsmitte. Tilført luftmengde opprettholdes (antall luftskift per time).

Desinfeksjon under pågående operasjon:

  • Ved synlig forurensing av biologisk materiale bør dette om mulig desinfiseres fortløpende, flekkdesinfeksjon, under pågående operasjon.
  • Forurensing med biologisk materiale fjernes mekanisk med et absorberende materiale (tørkepapir e.l.) fuktet med desinfeksjonsmiddel eller kaldt/lunkent vann; kastes direkte som smitteavfall.
  • Ikke bruk desinfeksjonssprit. Sprit koagulerer proteiner, og biologisk materiale størkner (som f.eks. blod), og vil da være vanskeligere å fjerne.
  • Deretter fuktes området med egnet desinfeksjonsmiddel som skal virke i anbefalt tid (se nedenfor).

Rengjøring og sluttdesinfeksjon etter operasjoner med kontakt- og dråpesmitte:

  • Operasjonspersonalet gir beskjed om type og omfanget av nødvendig desinfeksjon til renholdspersonalet.
  • Bruk smittefrakk, hette, hansker og munnbind.
  • Ubrukt engangsutstyr som kan ha blitt forurenset kastes i pose for smitteavfall.
  • Flergangsutstyr varmedesinfiseres eller desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel hvis det ikke tåler varme.
  • Desinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Det utføres desinfeksjon av operasjonsbord, assistansebord, nærstående inventar og berøringspunkter. Valg av desinfeksjonsmetode er avhengig av om det er synlig søl eller ikke, og av hvilke(n) mikroorganisme(r) som er involvert.
  • Desinfeksjonssprit 70 - 75 % (etanol) kan brukes til desinfeksjon når det ikke er synlig søl ved:
    • Bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile.
    • Lipofile virus (virus med "membran"), f.eks. herpesvirus, varicella-zoster virus, influensavirus, hepatitt B-virus og HIV.
    • Mange hydrofobe ("nakne") virus, f.eks. adenovirus, enterovirus, rhinovirus, asttrovirus og rotavirus, men ikke norovirus, hepatitt A-virus (HAV), poliovirus, parvovirus.
  • Ved synlig søl brukes godkjent desinfeksjonsmiddel uavhengig av mikroorganisme, og alltid ved norovirus, hepatitt A virus, poliovirus, parovirus. Clostridioides difficile er virketiden 10 minutter.
  • Det er bare nødvendig å desinfisere gulvet ved synlig søl, men vanlig vask utføres.
  • Plastsekk til smittetøy lukkes og legges i tekstilsekk for smittetøy, merkes «Smittetøy».
  • Beskyttelsesutstyr tas av med unntak av munnbind, og kastes i sekk for smitteavfall.
  • Sekken med smitteavfall lukkes. Sekker som er synlig tilsølt på utsiden må dobbelemballeres.
  • Ta av munnbindet. Kastes som smitteavfall.
  • Håndhygiene utføres, håndvask eller hånddesinfeksjon. Ta på nye rene hansker og transporter sekken med smitteavfall direkte til avfallsrom.
  • Bytt til rene sko hvis de er synlig tilsølte.
  • Bruk smittefrakk, hette, hansker og munnbind.
  • Hvis nødvendig, avhengig av type desinfeksjonsmiddel brukt, tørkes eventuelt over med en fuktig klut for å fjerne skjolder. 

Sluttdesinfeksjon og rengjøring etter operasjon ved luftsmitte:

  • Merk operasjonsstuen med plakat som indikerer type smitte for å minske trafikk mens desinfeksjon og rengjøring pågår.
  • Desinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Ubrukt engangsutstyr som ikke har ligget i lukkede skap, kastes i pose for smitteavfall.
  • Flergangsutstyr varmedesinfiseres eller desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel hvis det ikke tåler varme.
  • Operasjonspersonalet gir beskjed om type og omfanget av nødvendig desinfeksjon, og type desinfeksjonsmiddel, til renholdspersonalet.
  • Bruk smittefrakk, hansker, hette og munnbind. Ved risiko for inhalasjonssmitte, brukes åndedrettsvern.
  • Flergangs sugekolber fraktes til desinfeksjonsrom og legges direkte i dekontaminator for desinfeksjon.
  • Engangsbeholdere til sugekolber legges i emballasje for smitteavfall. Husk å trykke korken skikkelig på plass.
  • Fjern synlig biologisk materiale på fastmontert utstyr og inventar med et absorberende materiale (tørkepapir e.l.), og kast dette i pose for smitteavfall.
  • Desinfeksjonsmidlet påføres alle horisontale flater, berørings­punkter, synlig forurensede veggflater, inventar og utstyr som ikke har vært tildekket.
  • Plastsekk til smittetøy lukkes og legges i tekstilsekk for smittetøy, merkes «Smittetøy».
  • Fjern tildekking fra utstyr som ikke har vært i bruk. Unngå å forurense utstyret.
  • Beskyttelsesutstyr tas av, med unntak av munnbind/åndedretts­vern, og kastes i sekk for smitteavfall.
  • Sekk med smitteavfall lukkes. Sekker som er tilsølt på utsiden må dobbelemballeres.
  • Bytt til rene sko ved døren. De brukte skoene desinfiseres i skovaskemaskin.
  • Munnbind/åndedrettsvern tas av utenfor operasjonsstuen og kastes i egen pose for smitteavfall.
  • Håndhygiene utføres, håndvask eller hånddesinfeksjon. Ta på nye rene hansker og transporter smitteavfallsekkene direkte til avfallsrom for videre behandling.
  • Etter endt desinfeksjon rengjøres operasjonsstuen på vanlig måte.

Rengjøring og desinfeksjon av LAF-tak ved synlig kontaminasjon med infeksiøst materiale:

  • Beskyttelsesutstyr for alle som skal utføre prosedyren: Frakk, hansker, hette og munnbind.
  • Ventilasjonsanleggets bryter kan stå i posisjon for normal drift.
  • Fjern synlig biologisk materiale med langkost og klut. Vær forsiktig så membranen i LAF-tak med membran ikke skades.
  • Påfør desinfeksjons­­middel og la det virke i anbefalt tid.
  • Etter endt desinfeksjonstid utføres vanlig rengjøring med langkost og lofri klut. 

Hensikt om omfang:

Hensikten er å redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske prosedyrer og å beskytte personalet mot smitte.
Prosedyren gjelder for alle som skal oppholde seg i en operasjonsstue under kirurgiske inngrep med risiko for smittespredning.

Definisjoner:

Åndedrettsvern:

For beskyttelse med luftsmitte benyttes filtrerende halvmaske klasse FFP3 i henhold til norsk standard NS-EN 149:2001:2009/A1:2009 - "Åndedrettsvern - Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking".
Det finnes 3 klasser av ansiktsmasker ("halvmasker") ut i fra grad av filtreringsevne/beskyttelse: FFP1, FFP2 og FFP3.
FFP = Filtering Facepiece Particulate (Partikkelfiltrerende ansiktsmaske).

Munnbind:

Kirurgisk munnbind (NS-EN 14683:2019 - "Medisinske ansiktsmasker - Krav og prøvingsmetoder").

Kirurgiske inngrep med risiko for smittespredning omfatter:

  • Pasienter med purulente infeksjoner med større mengder puss der inngrepet involverer det infeksiøse vevet og det er risiko for spredning utenfor operasjonsfeltet.
  • Pasienter med infeksjoner som spres ved luftsmitte, for eksempel ubehandlet smitteførende tuberkulose eller vannkopper, men der inngrepet ikke involverer det infiserte området.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling:

Utgangspunktet er de ordinære påkledningsregler som gjelder for opphold i operasjonsstuene.

Når risiko for smittespredning er kjent på forhånd:

Kirurg og operasjonssykepleier vurderer hvilken smittemåte som kan være aktuell før og under operasjonen (kontakt-, dråpe- og/eller luftsmitte).

Forholdsregler for personell som oppholder seg på operasjonsstuen:

  • Ved infeksjoner med risiko for inhalasjonssmitte, skal alle som oppholder seg i operasjonsstuen bruke åndedrettsvern i stedet for kirurgisk munnbind.
  • Øyebeskyttelse bør benyttes for sterilkledd personale. Vurder behovet for øyebeskyttelse hos ikke sterilkledd personale.
  • Sterilkledd personale benytter påkledning som ved vanlige inngrep.
  • Personell som ikke benytter steril frakk, skal bruke engangs smittefrakk utenpå grønt arbeidstøy.
  • Alle benytter sko som kan vaskes og desinfiseres i vaskemaskin.
  • Etter inngrepet: Hansker, steril frakk/smittefrakk og hette tas av inne på operasjonsstuen, og legges i sekk for smitteavfall.
  • Ta av skoene ved døren.
  • Munnbind/åndedrettsvern tas av utenfor operasjonsstuen.
  • Hvis grønt arbeidstøy ikke er synlig forurenset, og det har vært brukt steril frakk eller smittefrakk utenpå det grønne tøyet under hele prosedyren, kan man gå direkte til operasjonsgarderoben å skifte rent grønt tøy.
  • Brukt tøy kan sendes til vask som smittetøy.
  • Hvis grønt arbeidstøy er synlig tilsølt: Ta på ren, langermet og bakknappet frakk når operasjonsstuen forlates.
    • Gå direkte til operasjonsgarderoben.
    • Brukt arbeidstøy legges i gul plastpose for smittetøy som lukkes forsvarlig og legges deretter i sekk for skittentøy, merkes "Smittetøy".
    • Dusj og skift til rent grønt arbeidstøy.

Når det oppdages risiko for smittespredning under en pågående operasjon:

Ventilasjonen justeres til nøytralt trykk eller undertrykk der dette er mulig, men ventilasjonen opprettholdes. Dette forutsetter en LAF-sone. Ved LAF-sone opprettholdes antall luftutskiftninger (m3/time) slik at krav til CFU/m3 tilfredsstilles selv om operasjonsstuen har nøytralt trykk eller undertrykk. Undertrykk bør bare brukes ved luftsmitte og på en slik måte at operasjonsfeltet og andre sterile områder ikke blir forurenset med luft fra tilstøtende rom.
  • Ta på engangs smittefrakk så snart som mulig.
  • Døren til operasjonsstuen holdes lukket under hele operasjonen.
  • Ved infeksjoner med risiko for inhalasjonssmitte, skiftes det til åndedrettsvern snarest mulig. Skiftet bør gjøres utenfor operasjonsstuen.
  • Øynebeskyttelse bør benyttes for sterilkledd personale.
  • Vurder behovet for øynebeskyttelse hos ikke sterilkledd personale.
  • Sterilkledd personale kan for øvrig fortsette inngrepet med samme påkledning og følger samme prosedyrer som gjelder for operasjoner med kjent smitterisiko.
  • Vurder å skifte til maskinvaskbare sko hvis slike ikke allerede benyttes.
  • Det er ikke dokumentert (og teoretisk lite sannsynlig) at skifte av sko i operasjonsavdelingen reduserer risikoen for postoperative sårinfeksjoner.
  • Bruk av skoovertrekk øker risikoen for forurensning av hendene (1).
  • Skoovertrekk reduserer ikke forurensning av gulvet (2).

Etter inngrepet:

  • Hansker, steril frakk/smittefrakk og hette tas av inne på operasjonsstuen og legges i sekk for smitteavfall.
  • Munnbind/åndedrettsvern tas av utenfor operasjonsstuen og håndteres som smitteavfall.
  • Ta av skoene ved døren.
  • Hvis grønt arbeidstøy ikke er synlig tilsølt: Gå rett til garderobe og skift til rent grønt tøy. Dusj ved behov.
  • Brukt arbeidstøy legges i vanlig skittentøysekk.
  • Hvis grønt arbeidstøy er synlig tilsølt: Ta på ren langermet og bakknappet frakk når operasjonsstuen forlates. Gå direkte til garderoben.
  • Brukt arbeidstøy legges i plastpose for smittetøy som lukkes forsvarlig og legges i sekk for smittetøy.
  • Dusj og skift til rent grønt arbeidstøy.    

Referanser:

  1. Carter R. Nursing Times 1990;86:63-64.
  2. Humphreys H, et al. J Hosp Infect 1991;17:117.

Hensikt og omfang:

Å redusere kontaminering av sterilt utstyr og operasjonsfelt under oppdekking og pågående kirurgiske inngrep. Prosedyren gjelder for alt arbeid med sterilt utstyr og kirurgi under LAF-tak.

Definisjoner:

Ultraren luft:

Luft som inneholder mindre enn 10 mikrobebærende partikler pr. m3 luft. Ultraren luft er anbefalt ved alle rene inngrep med spesielt infeksjonsfølsom kirurgi, f.eks. innsetting av kunstige fremmedlegemer (leddproteser, karproteser, shunter o.a.), transplantasjoner og operasjoner hos immunsupprimerte pasienter.

LAF-tak:

LAF = Laminar Air Flow. Ventilasjonstak med laminær luftstrøm, dvs. som vertikal turbulensfri luftstrøm.

LAF-tak er begrepet som har vært brukt. Rett betegnelse: UDVF (unidirectional verical flow) eller "Ensrettet vertikal luftstrøm".

Filtrert luft (gjennom HEPA-filter) strømmer fra midten av taket og ned/utover. Først når luften møter motstand brytes luftstrømmen. Når luften treffer personer (personell/pasient) vil den ta med seg bakterier fra personen. Bakterieinnholdet i luften vil da være høyere "nedstrøms"/bak personen. 

Sone:

Sonen innenfor LAF-taket - ultraren sone. Vanligvis markert med strek i gulvet.

Sone:

 Sonen utenfor LAF-taket. I en operasjonsstue med LAF-tak vil bakterieinnholdet i luften normalt være høyere i sone 2 enn i sone 1, men luften i sone 2 vil likevel oftest være renere enn luften i en vanlig operasjonsstue med konvensjonell ventilasjon.

Diagram
Bildetekst

 

Strømningsmønster for luft fra LAF-tak.

Prinsipper for hvordan personell skal plassere seg og bevege seg under LAF-tak

Personell bør hele tiden oppholde seg utenfor sterile områder sett i forhold til sentrum av LAF-sonen. Plassering ved siden av sterile områder kan også aksepteres. Dette gjelder både sterilt kledd og ikke sterilt kledd personale. Jo bedre prosedyren følges, desto bedre effekt får man ut av taket.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling:

  1. Bekledning i operasjonsstue med LAF-tak: Det anbefales at alle som står og beveger seg innenfor LAF-takets område, bruker heldekkende hodeplagg/"hjelm". Ved protesekirurgi/implantatkirurgi skal alle i operasjonsteamet som beveger seg under LAF-sonen alltid bruke heldekkende hodeplagg/"hjelm" (1) (2).
  2. Takhengt utstyr bør i størst mulig grad plasseres utenfor LAF-sonen.
  3. Alle sterile dekkede bord i sone 1 plasseres slik at luftstrømmen går fra sterile områder og mot personer som er i aktivitet under taket. Det vil si at sterile bord og instrumenter plasseres foran og eventuelt ved siden av personale (også sterilt kledd personale) sett i forhold til sentrum av LAF-sonen. Utpakking og oppdekking med steilt utstyr gjøres i sone 1 slik at utstyret ikke kontamineres av annet arbeid med klargjøring av operasjonspasienten.
  4. Sterilt kledt operasjonssykepleier bør stå med de sterile bordene innenfor seg, dvs. bordene vendt mot midten av LAF-sonen, slik at luftstrømmen fra LAF-taket passerer det sterile bordet/instrumentene før det når operasjonssykepleier. Dette fordi partikler fra operasjonssykepleier ikke skal føres med luftstrømmen over på sterile instrumenter.
  5. Hvis det ikke er nok plass innenfor sone 1, settes det sterilt dekkede bordet i sone 1, mens operasjonssykepleier åpner og mottar utstyret i sone 2 - for å unngå at den rene luftstrømmen brytes.
  6. Ferdigdekkede bord dekkes med sterile dekkestykker, og plasseres i sone 2 mens pasienten klargjøres - for å unngå kontaminering.
  7. Tildekkingen av bordene fjernes i sone 2 før bordene plasseres tilbake i sone 1 - slik at luftstrømmen fra LAF-sonen ikke brytes.
  8. Påkledning med sterile frakker og hansker foretas i sone 2.
  9. Utstyr i sone 1 plasseres slik at de bryter luftstrømmen i minst mulig grad, dvs. at operasjonslampene skråstilles og plasseres i god avstand fra hverandre.
  10. Varmeproduserende utstyr plasseres utenfor sone 1 i størst mulig grad.
  11. Varmeproduserende utstyr som må stå i sone 1, skrus av når det ikke er i bruk - dersom det lar seg gjøre.
  12. Utstyr skal ikke plasseres slik at de stenger for avtrekksventilene for luften.
  13. Minst mulig bevegelse i operasjonsstuen tilstrebes.
  14. Så få personer som mulig oppholder seg i operasjonsstuen under operasjonen, og trafikk ut og inn holdes på et minimum.
  15. Bruk av automatiske døråpnere reduseres mest mulig under operasjonen, siden disse oftest fører til at dørene står lengre åpne enn ved manuell åpning.

Referanser:

  • (1). - Headwear in laminar flow operating theatres. J Hosp Infect. 2009 Nov;73(3):289-91. doi: 10.1016/j.jhin.2009.08.001. Epub 2009 Sep 26. Gordon RJ, Bannister GC, Bowker KE, Mason AC, Cheung LL, Eames R.
  • (2). Source of bacterial shedding in laminar flow theatres.
    Owers KL et al. J Hosp Infect 2004;58:230. J Hosp Infect. 2004 Nov;58(3):230-2. Owers KL1, James E, Bannister GC. 
  • (3) Influence of laminar airflow on prosthetic joint infections: a systematic review: J Hosp Infect. 2012 Jun;82(2):73-8.doi: 10.1016/j.jhin.2012.04.008. Epub 2012 May 9, hhttp://www.ncbi.nlm-nih.gov/pubmed/22579079

Hensikt og omfang:

Ved grundig rengjøring og desinfeksjon reduseres antall mikroorganismer. Overflatene på operasjonsstuene skal fremstå synlig rene slik at risikoen for indirekte kontaktsmitte via forurensede kontaktpunkter holdes på så lavt nivå som mulig. Pasienter som behandles er ofte infeksjonsmottakelige. Følgelig er kravet til riktig renhold og desinfeksjon større i en operasjonsavdeling enn ellers i sykehuset.

Definisjoner:

Biologisk materiale:

Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Fremgangsmåte:

Utstyr:

  • Utstyr bør være fast til hver operasjonsstue.
  • Utstyr må ha tett overflate slik at forurensning ikke trekker inn.
  • Utstyr må kunne tåle varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon.
  • Utstyr må rengjøres etter hver gangs bruk.
  • Utstyr som ikke er synlig skittent vaskes én gang daglig.
  • Gulvvask én gang daglig.
  • Hvis gulvet ikke er tilsølt er det ikke nødvendig å vaske mellom hver operasjon.
  • Flekkdesinfeksjon på gulv bare nødvendig ved kjent smitte.

Forberedende desinfeksjon før start på dagens operasjonsprogram - Morgenrengjøring:

  • Desinfiser operasjonslamper, annet takopphengt utstyr, bordflater som skal dekkes sterilt, pasientnært områder/utstyr (slik som assistansebord, instrumentbord, armbord) og andre vannrette flater med 70 - 75 % desinfeksjonssprit.
  • Påse at assistansebord og instrumentbord etc. er tørt før innpakket utstyr plasseres.
  • Sjekk at nødvendig utstyr er på plass.
  • Dekk til nærliggende utstyr der det forventes mye søl/sprut under operasjon. Dette gjelder spesielt utstyr som er vanskelig å rengjøre.

Anbefalt rengjøring/desinfeksjon mellom operasjoner –  Enkel rengjøring av operasjonsstuen mellom to kirurgiske inngrep - Mellomrengjøring:

  • Alle vannrette flater som skal dekkes sterilt.
  • Hvis det er synlig rent er det ikke nødvendig med rengjøring først, kun desinfeksjon med 70 - 75 % sprit. Hvis det er utstyr som ikke tåler sprit, velges egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Pasientnært område, assistansebord, instrumentbord, armbord, og berøringspunkter slik som dørhåndtak, håndtak på skapdører, rengjøres etter hver kirurgisk/invasiv prosedyre. Det anbefales bruk av mikrofiberklut eventuelt fuktet med vann (flekkdesinfeksjon hvis nødvendig).
  • Rengjør et assistansebord slik at du har noe å legge puter og annet småutstyr fra operasjonsbordet på etter hvert som du har rengjort det.
  • Desinfiser operajonslamper,assistansebord, instrumentbord og operajonsbord med 70 - 75 % sprit hvis disse skal dekkes sterilt. Påse at assistansebord/bord er tørt før det dekkes sterilt.
  • Rengjøring/desinfeksjon utføres hvis synlig forurenset. Først fjernes all synlig forurensning med f.eks. papirtørk og kaldt/lunkent vann, tørke av, og deretter utføres flekkdesinfeksjon med dertil egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Hvis synlig rent, er det ikke nødvendig med rengjøring først, kun desinfeksjon med sprit.
    Hvis det er utstyr som ikke tåler sprit, velges egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Operasjonssykepleier gir beskjed til renholdspersonalet hvis det er behov for ekstra rengjøring/desinfeksjon, og ev. hvilket middel som skal brukes. Dette gjelder ved operasjoner med smittepasienter hvor det må gjøres en risikovurdering om behov for desinfeksjon av større områder.
  • Berøringspunkter som brytere, håndtak o.l.
  • Øvrige flater rengjøres ved behov dersom de er synlig tilsølt.
  • Fjern avfall fra gulvet og rengjør hvis synlig tilsølt etter avtale med operasjonssykepleier.

Rengjøring og klargjøring av operasjonsstuen etter operasjon:

    Stuen ryddes umiddelbart etter at pasienten er kjørt ut.
  • Avfall- og tøysekk lukkes på opr.stua/desinfeksjonsrom og bringes til avfallsrommet.
  • Vått tøy emballeres i plastsekk, deretter i tøysekk.
  • Brukte engangs innerkolber fra sug lukkes forsvarlig og fraktes til desinfeksjonsrommet og destrueres i dekontaminatorkvern. Hvis dekontaminatorkvern ikke er tilgjengelig, lukkes innerkolben forsvarlig og legges i dobbel gul tykk plastsekk og deretter i UN-godkjent risikoavfallsbeholder.
  • Flergangssug rengjøres i spyledekontaminator.
  • Blodige kompresser og smitteavfall legges i plastpose og deretter i UN-godkjent risikoavfallsbeholder.
  • Kompresser som ikke er blodtilsølte, kan kastes i sort søppelsekk som restavfall.
  • Synlig forurensning med biologisk materiale fjernes før man påfører desinfeksjonsmiddel, deretter utføres flekkdesinfeksjon med egnet desinfeksjonsmiddel.
  • Etter operasjoner med mye forurensning med biologisk materiale, utføres generell kjemisk desinfeksjon av utstyr og flater.
  • Inventar og teknisk utstyr som har vært i bruk, rengjøres med mikrofiberklut fuktet med rengjøringsmiddel.
  • Operasjonsbordet og sokkel vaskes, ev. utføres flekkdesinfeksjon.
  • Eventuelt vask av sko.
  • Støvtørring av ytre rom.
  • NB! Vær oppmerksom på flekker på dører etc.
  • Husk stativ til sugeflaske, operasjonslampe, narkosebøyle, diatermiledning, kompress-stativ, beinholdere og dørhåndtak etc.
  • Vask av trinser og hjul på operasjonsbord og trillebord.
  • Vær obs. på ev. blodsøl på vegger, ledninger, bord-/stolben, hjul o.lign.
  • Synlig rene horisontale flater og berøringspunkter, slik som lamper, dørhåndtak, brytere, pc-tastatur, etc. desinfiseres med 70 - 75 % desinfeksjonssprit.

Ukentlig rengjøring:

  • Skrubb hjul og fjern tråder.
  • Rengjør ventilasjonslukene utvendig.
  • Rengjør alle vannrette flater på operasjonssøylenes armer, søylenes hyller og utstyr som står permanent plassert på søylene, f.eks. monitorer.

Rengjøring og desinfeksjon:

  • All synlig forurensing med biologisk materiale fjernes, flekkdesinfeksjon utføres med egnet desinfeksjonsmiddel.
  • Renholdspersonalet vasker etter endt desinfeksjonstid. Operasjonssykepleier gir beskjed hvis ekstra rengjøring/desinfeksjon er nødvendig.
  • Gulv vaskes ved synlig forurensing, ellers ikke nødvendig.
  • Synlig rene flater desinfiseres med desinfeksjonssprit ved rene operasjoner. Ved "pussoperasjoner" utføres desinfeksjon av alle forurensede flater med egnet desinfeksjonsmiddel.

Rengjøring, bruk av desinfeksjonsmidler - Se også egen retningslinje: "Kjemisk desinfeksjon" 

 Til daglig rengjøring brukes normalrengjøringsmiddel på inventar og gulvbelegg utenfor operasjonsstuene. Antistatisk middel på antistatisk gulvbelegg.
  • Operasjonssykepleier gir beskjed til rengjøringspersonalet hvis smitte/mulig smitte, og hvilket kjemisk desinfeksjonsmiddel som skal anvendes.
  • Rengjøringspersonalet gjør klar bruksløsning med desinfeksjonsmiddel, sammen med mopp og moppestativ.
  • Bruk alltid hansker ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler.
  • Forurensing av biologisk materiale skal alltid tørkes opp med papirhåndkle (ev. med kaldt vann) før desinfeksjon.
  • Ved forurensing av biologisk materiale der man har kontroll over mengde/steder, utføres flekkdesinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Ved store mengder forurensing av biologisk materiale utføres generell desinfeksjon.

Desinfeksjon:

 - for detaljert informasjon, se retningslinjen "Desinfeksjon". 

Varmedesinfeksjon:

Varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator bør alltid være førstevalget. Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder. Varmedesinfeksjon bør være første valg der det er mulig for utstyr som tåler minst 85OC som gjøres i vaske- og spyledekontaminator.

Kjemisk desinfeksjon:

Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie foretatt godkjenningen av kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie siden 1978. (SLV - Oppdatert Januar 2019). (Lovdata - FOR-1977-05-10-2).

Klargjøring av operasjonsstuen etter rengjøring:

  • Klargjør operasjonsbordet med tøy/papir/reimer.
  • Sett inn vaskesett, universalsett, nye sugeflasker, tøysekk, søppelsekk og plastpose i søppeldunker og annet nødvendig utstyr.
  • Pass på at bord er tørt før sterilt utstyr legges på!

Periodisk renhold - Forslag:

Dette kan variere fra sykehus til sykehus.
  • Vegger på operasjonsstuene vaskes etter behov.
  • Lagerrom for ekstra utstyr vaskes 3-4 ganger pr. år.
  • Vindusvask 3-4 ganger pr. år eller etter behov.
  • Hovedrengjøring 1 gang pr. år.

Referanser:

  • "Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for rengøring i hospitals- og primærsektoren, herunder dagtilbud og skoler" - Central Enhed for Infektionshygiejne 1. udgave 2015 - Statens Serums Institut, Danmark -
  • Rengjøringsmetoder i operasjonsstuer. SMM-rapport Nr. 9/2003 - Senter for medisinsk metodevurdering. Delrapport fra prosjektet «infeksjonsforebyggende rutiner i operasjonsstuer».
Sist oppdatert 01.10.2026