Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Rettsmedisinsk obduksjon – Rettspatologi

En rettsmedisinsk obduksjon er en undersøkelse av en avdød på oppdrag fra politiet.

Instrumenter for obduksjon ligger klart på et bord

Foto: Oslo universitetssykehus

En rettsmedisinsk obduksjon utføres på begjæring fra påtalemyndighet/rettsvesen (vanligvis politiet) i henhold til §228 i Straffeprosessloven. Spørsmålsstillingene relaterer seg til både sykdom, skade, kjemisk påvirkning og behandlingseffekter. Målet med undersøkelsen er både å påvise dødsårsak og å fastslå dødstidspunkt. Videre vil man ved undersøkelsen dokumentere og tolke eventuelle kroppslige skader med henblikk på oppkomstmekanisme og -tidspunkt samt deres betydning for dødsfallet. Undersøkelsen vil således gi et biomedisinsk underlag for den rettslige utredningen av dødsfallet. Er den dødes identitet usikker, inngår også vurdering av alder og et medisinsk signalement vedrørende gjenkjennbare ytre og indre kroppskarakteristika i det rettspatologiske oppdraget.

Fremgangsmåte ved rettsmedisinsk obduksjon

Obduksjonen foregår gjennom et samarbeid mellom rettspatolog (lege) og obduksjonstekniker. Politiet kan om ønskelig også være til stede, blant annet for å dokumentere med bilder samt sikre sprorprøver for videre undersøkelser.

Ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin utføres det rutinemessig CT-undersøkelser av hele kroppen. Selve obduksjonen starter med en utvendig undersøkelse hvor man ser etter tidligere og ferske tegn til sykdom/behandling eller skade. Man dokumenterer identifiserende personkarakteristika som arr og tatoveringer, spesielt dersom identiteten er ukjent. Deretter åpnes kroppen for innvendig undersøkelse, og eventuelle skader og forandringer som oppdages ved utvendig undersøkelse eller på CT-bilder kan nå studeres mer grundig.

Alle organer tas ut og undersøkes. Organene legges normalt tilbake i kroppen, med unntak av små vevsbiter som sikres for mikroskopisk undersøkelse. I noen tilfeller krever nødvendige videre undersøkelser at hele organer må sikres. 

Ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ufører obduksjonsteknikerne rekonstruksjon med høy faglig standard. Dette kan innebære oppbygging av deformasjoner, i tillegg til lukking av sår og skader med tette, jevne suturer med små sting. Etter lukking og rekonstruksjon utføres vask og stell, og det etterstrebes et best mulig resultat.

Prøver av blod og/eller andre kroppsvæsker sikres rutinemessig for rettstoksikologiske undersøkelser, med tanke på å undersøke påvirkning av rusmidler eller legemidler. Ved spørsmål om infeksjon kan det være aktuelt å sende prøver til mikrobiologiske undersøkelser. I noen tilfeller vil man ved obduksjon også sikre prøver for rettsgenetiske analyser.

Her finner du oversikt over mulige analyseprøver og hvilke underleverandører som seksjonen benytter.

Saksgang etter obduksjonen

Etter den rettsmedisinske obduksjonen utarbeider rettspatologen en "Foreløpig rapport", som vanligvis kan sendes til oppdragsgiver samme dag som undersøkelsen. Denne gir informasjon om foreløpige funn, prøvemateriale som er sikret, og hvilke videre undersøkelser som gjenstår.

Når oppdragsgiver har mottatt den foreløpige rapporten kan de vurdere å frigi kroppen, slik at den kan bli hentet av begravelsesbyrå. Selv om det fremdeles gjenstår flere undersøkelser kan begravelse eller kremasjon nå foretas, siden prøvemateriale er sikret i forbindelse med obduksjonen. 

Den endelige konklusjonen kan utarbeides først når alle prøvesvar er kommet inn og rettspatologen har vurdert at det ikke er behov for flere undersøkelser. Noen undersøkelser kan ta lang tid (flere måneder).

Vanlige spørsmål om rettsmedisinsk obduksjon

En rettsmedisinsk obduksjon utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten (oftest politiet). En medisinsk obduksjon rekvireres av leger, og krever samtykke fra pårørende. 

Både rettsmedisinske og medisinske obduksjoner dreier seg om ytre og indre undersøkelser av kroppen etter døden, blant annet for å fastslå dødsårsak. Rettsmedisinske obduksjoner er et ledd i politiets plikt til å etterforske ulike typer dødsfall, mens medisinske obduksjoner kan sees på som et ledd i sykehusets kvalitetssikring av diagnostikk og behandling.

Hvis dødsfallet skjedde på sykehus kan det likevel være aktuelt med rettsmedisinsk obduksjon, for eksempel hvis pasienten ble innlagt som følge av skade fra ulykke eller mulig straffbar handling. Rettsmedisinsk obduksjon kan også være aktuelt for å vurdere mistanke om feilbehandling.

Totalt gjennomføres det i Norge ca. 2.400 rettsmedisinske obduksjoner hvert år. Avdeling for rettsmedisinske fag har ansvar for 50 - 60% av disse. 

Organer og vev som sikres for videre undersøkelse blir fiksert og deretter undersøkt.

Hjernen må normalt forbehandles i fikseringsvæske i ca. 3-4 uker før den kan undersøkes videre. Deretter blir den undersøkt grundig både makroskopisk og mikroskopisk. Øvrige organer forbehandles i 2 uker før de kan undersøkes videre.

Ved endt undersøkelse blir noe av vevet sikret og oppbevart for eventuelt fremtidige undersøkelser, resterende vev blir kremert og gravlagt på en minnelund på Alfaset gravlund.

Hele organer vil som hovedregel ikke utleveres for å begraves sammen med avdøde. Spørsmål angående dette må rettes til oppdragsgiver, som vanligvis er politidistriktet.

Sist oppdatert 01.09.2025