Klinisk undersøkelse - rettspatologi
Klinisk rettsmedisinsk undersøkelse utføres på levende, med formål å dokumentere skader og å vurdere funnene opp mot annen dokumentasjon i saken.

Foto: Shutterstock
Klinisk rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra politi, påtalemyndighet eller domstol, i hovedsak i straffesaker som omhandler vold. Oppdragsgiver skal gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen, der det er angitt hva som ønskes undersøkt og vurdert. Formålet med en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse vil ofte være skadedokumentasjon og vurdering av funn opp mot angitt hendelsesforløp og tidspunkter. Det er også oftest av betydning å vurdere alvorlighetsgrad og potensielle varige følger av en eventuell skade.
En klinisk rettsmedisinsk undersøkelsen består av en ytre besiktigelse av kroppsoverflate og kroppsåpninger. Undersøkelsen utføres alltid sammen med kriminaltekniker som sikrer fotodokumentasjon av funnene. Funn dokumenteres ved nedtegning på skisse, fotografering ved kriminaltekniker fra politiet og grundig beskrivelse av funnene.
Dersom det gjelder seksualovergrep vil undersøkelse og sporsikring av underliv allerede være utført ved overgrepsmottak. Aktuelle tilleggsundersøkelser som mikrobiologiske analyser og rettstoksikologiske prøver er som regel allerede utført av behandlende eller øvrige leger, eksempelvis ved overgrepsmottak, akuttmottak og barneavdelinger. Det kan likevel hende at funn på kropp, symptomer og oppgitt hendelsesforløp medfører behov for tilleggsundersøkelser, som eksempelvis røntgen eller genetiske undersøkelser.
Undersøkelse av en fornærmet er frivillig og krever et informert samtykke til klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, fra den som skal undersøkes eller dennes verge. Ved undersøkelse av siktede søkes også samtykke til undersøkelse, men en mulighet for å pålegge siktede slik undersøkelse er hjemlet i Straffeprosessloven §157.