GHB-funn i obduksjoner: Ny studie viser naturlig forekomst i 85% av tilfellene
Forskere ved Avdeling for rettsmedisinske fag har nylig publisert en artikkel som viser at majoriteten av GHB-funn i blodprøver fra rettsmedisinske obduksjoner skyldes naturlig dannelse i kroppen etter døden, og ikke inntak av stoffet før døden. Studien gir viktig innsikt i hvordan man kan skille mellom naturlig forekomst av GHB og rusmiddelbruk – blant annet ved å vurdere forholdet mellom GHB-nivåer i blod og urin.
GHB er et rusmiddel med hovedsakelig dempende effekter. Det er også et stoff som etter døden kan dannes naturlig i kroppen, som ledd i nedbrytningsprosessen.
Prøver fra rettsmedisinske obduksjoner undersøkes for et bredt repertoar av rusmidler og medikamenter, inkludert GHB. Denne artikkelen viser at av alle funn som gjøres av GHB i rettsmedisinske obduksjoner, skyldes dette dannelse av GHB etter døden i ca. 85 % av tilfellene. Kun ca. 15 % skyldes altså inntak av stoffet før døden.
I de fleste tilfellene produseres GHB i relativt lave konsentrasjoner, men nivået i blod kan også bli like høyt eller høyere enn det som vanligvis ses når GHB er brukt som rusmiddel.
GHB dannes også i urin etter døden, men i mye mindre grad enn i blod. I sakene der GHB var dannet etter døden, var konsentrasjonen i urin ca. halvparten av den i blod. Derimot var konsentrasjonen av GHB ca. 5 ganger høyere i urin enn i blod i saker der stoffet var inntatt. Ratioen mellom GHB i urin og blod kan dermed bidra til å belyse om påvist GHB stammer fra et inntak før døden, eller om det skyldes dannelse etter døden.
I ca. 30 % av de sakene der GHB var dannet etter døden, var det også dannet etanol.