Alderen din kan ligge i blodet
Kan en blodprøve avsløre hvor gammel du er? Forskere ved Rettsmedisinsk avdeling har utviklet Ensaya, en ny modell som bruker informasjon i DNA til å estimere alder hos barn og unge.
Mange barn og unge i verden mangler dokumentasjon på hvor gamle de er. Når fødselsattest eller annen dokumentasjon ikke finnes, kan det være behov for andre metoder for å anslå alder. Dette er spesielt relevant for enslige mindreårige asylsøkere, som har krav på særlig beskyttelse. Ensaya er utviklet spesielt for personer mellom 12 og 25 år, og kan på sikt bli et nytt verktøy innen aldersestimering.
DNA-et vårt endrer seg gjennom livet
DNA blir ofte omtalt som kroppens oppskrift. I DNA-et vårt finnes rundt 20 000–25 000 gener, men alle genene er ikke aktive samtidig. Aktiviteten styres blant annet av DNA-metylering. Det innebærer at små kjemiske markører kan feste seg til ulike steder på DNAet, og på den måten påvirke hvordan genene reguleres. Vi har rundt 28 millioner steder i DNAet vårt der slike kjemiske markører kan feste seg.
Mønsteret av slike markører endrer seg gjennom livet, og påvirkes blant annet av miljø, livsstil og alder.
Fra DNA-mønster til alder
Hvordan kan et så komplisert mønster brukes til å anslå alder?
Forskerne ser på metyleringen på bestemte steder i DNAet. På noen av disse stedene endrer metyleringsnivået seg på en måte som henger sammen med alder. Ved å kombinere informasjonen fra flere tusen slike metyleringssteder, kan man lage en modell som kan brukes til å estimere en persons kronologiske alder.
– Det er summen av informasjonen fra mange ulike steder i DNAet vårt som gjør det mulig å få frem et alderssignal, sier Kristina Stenløkk, en av forskerne bak Ensaya.
En modell for barn og unge
Ensaya står for Ensemble age model for prediction of chronological age in adolescents and young adults.
Modellen er utviklet spesielt for personer mellom 12 og 25 år. Det finnes allerede flere DNA-metyleringsbaserte aldersmodeller, men langt færre er utviklet og testet spesifikt med mål om å estimere alder hos barn og unge.
Ensaya kombinerer flere etablerte aldersmodeller. Disse modellene er utviklet på data fra personer fra ulike deler av verden, noe som gir et bredt grunnlag for den nye modellen.
Forskerne har deretter testet Ensaya på flere hundre personer i den aktuelle aldersgruppen.
Resultatet er en modell som kan estimere kronologisk alder med en medianfeil på under ett år.
Det betyr ikke at modellen kan fortelle den nøyaktige alderen til en person. Et estimat vil alltid ha en usikkerhet. Men resultatene viser at DNA-metylering inneholder informasjon om alder som kan være et nyttig supplement til dagens metoder.
Kan gi nye muligheter i rettsmedisin
DNA-metylering kan også ha nytte i rettsmedisinen på andre måter. Aldersinformasjon kan for eksempel være verdifull i en politietterforskning. Dersom biologiske spor fra et åsted kan gi et anslag på alderen til personen som har etterlatt sporet, kan det bidra til å snevre inn hvem politiet leter etter.
DNA-metylering kan også gi innsikt i andre biologiske forhold. Forskning har blant annet vist sammenhenger med faktorer som røyking og kroppsmasseindeks (BMI). Det forskes også på om metyleringsmønstre kan brukes til å skille mellom ulike kroppsvæsker.
Veien videre
Selv om resultatene fra Ensaya er lovende, gjenstår det fortsatt viktig forskning før modellen kan tas i praktisk bruk.
Forskerne undersøker nå hvor godt modellen fungerer på personer med ulik geografisk og genetisk bakgrunn. Dette er viktig for å sikre at modellen gir pålitelige resultater på tvers av befolkningsgrupper.
De ser også på muligheten for å bruke celler fra innsiden av munnen i stedet for blod. Det kan gjøre prøvetaking enklere og mindre belastende.
Målet på sikt er at Ensaya skal kunne inngå som ett av flere verktøy som brukes til aldersestimering, og bidra til mer presise aldersestimater for barn og unge som søker asyl i Norge.