Smertesykepleier på fastlegekontor

Bringe smertelindringen nærmere pasientene

Bak prosjektet ligger et sterkt ønske om å gjøre god smertebehandling mer tilgjengelig. Smertepoliklinikken ved Telemark sykehus er et lite tilbud med begrensede ressurser, og det er foreløpig ingen planer om større utvidelser.

– Jeg har lenge tenkt at mye av det vi gjør på smertepoliklinikken kan gjennomføres i primærhelsetjenesten. Pasientene trenger ikke nødvendigvis å komme til sykehuset for å få hjelp. Mye av behandlingen kan gis nærmere der de bor og lever livene sine, forteller Undall.

Prosjektet innebærer at hun er til stede på fastlegekontor og følger opp pasienter med langvarige smerter. Arbeidet omfatter blant annet smerteedukasjon, støttesamtaler, kartleggingsverktøy som CAT, behandling med TENS og Qutenza, veiledning i Pain Reprocessing Therapy (PRT) og oppfølging ved medikamentnedtrapping.

Like viktig som de konkrete tiltakene er det å bygge relasjoner.

– Mange av pasientene er på leting etter noen som har tid til å lytte, som de kan få tillit til og føle seg trygge hos. Det er krevende å etablere den tryggheten på femten minutter.

Takknemlige pasienter og engasjerte fastleger

Erfaringene så langt har vært svært positive. Pasientene setter pris på å møte en helsearbeider som har mulighet til å bruke litt mer tid enn det som ofte er mulig innenfor fastlegeordningens rammer.

Undall forteller at mange opplever det som verdifullt å få støtte og oppfølging over tid.

– Noen ganger kan det å bli fulgt litt tettere i en periode gjøre en stor forskjell. Det gir rom for å arbeide med mestring, forståelse og endring.

Spesielt gode erfaringer har hun med TENS-behandling.

– TENS gjør ikke at smertene forsvinner, men pasientene får et verktøy som de selv kan bruke for å håndtere dem. Mange opplever økt kontroll og mestring, og det gir svært gode tilbakemeldinger.

Samtidig opplever fastlegene samarbeidet som nyttig. Flere har gitt uttrykk for at de får både faglig påfyll og inspirasjon til hvordan de kan møte og følge opp pasienter med langvarige smerter.

– Fastleger sitter ofte alene med pasienter som har sammensatte og utfordrende smertetilstander. Det må være krevende ikke å ha flere å spille på, og noen å diskutere muligheter og tiltak med. Derfor opplever jeg at samarbeidet blir verdsatt.

Pasientene er like komplekse hos fastlegen og smerteklinikk

En erfaring som har overrasket Undall, er hvor lik pasientgruppen i primærhelsetjenesten er den hun møter ved smerteklinikken.

– Pasientene jeg ser på fastlegekontoret er ikke mindre komplekse enn dem jeg møter på sykehuset. Mange har levd med smerter over lang tid og har sammensatte utfordringer som påvirker både arbeidsevne, psykisk helse og sosial deltakelse.

Dette har forsterket troen hennes på at mer kompetanse på smertefeltet bør bygges opp i primærhelsetjenesten.

– Jeg blir litt lei meg når jeg møter mennesker som har gått i mange år med betydelige smerter uten å ha fått tilgang på behandling, smerteedukasjon eller en god samtale tidligere. Kanskje kunne vi i noen tilfeller forebygget at personer utviklet depresjon eller falt ut av arbeid og sosiale relasjoner.

Et område hun er særlig opptatt av, er bruk av opioider ved langvarige smerter. Gjennom arbeidet på fastlegekontoret har hun møtt flere pasienter som bruker hurtigvirkende opioider som tramadol eller Paralgin forte.

– Mange tenker fortsatt at disse preparatene er noe annet enn opioider, men et opioid er et opioid. Noen pasienter er ikke klar over hvilke konsekvenser dette kan ha, for eksempel for bilkjøring. Her ser jeg et behov for mer kunnskap og bevissthet.

Behov for strukturert samarbeid

Prosjektet har også synliggjort utfordringer. En av dem er mangel på faste arenaer for tverrfaglig samarbeid.

– Det finnes få strukturer der alle som er involvert i pasientoppfølgingen kan møtes for faglige drøftinger. Jeg tror det ville vært nyttig med faste tidspunkter for å diskutere utfordringer, medisinering, tiltak og videre oppfølging.

Undall understreker at endringer i praksis tar tid.

– Skal vi lykkes med nye måter å jobbe på, må vi gjøre det med museskritt. Det er lett å falle tilbake til etablerte rutiner dersom endringene går for raskt.

Veien videre

Erfaringene fra prosjektet har gitt mersmak. Nå ønsker Undall å bidra til at kompetanse innen smertebehandling når ut til flere fastlegekontor.

Planen fremover er å reise ut sammen med en smertelege fra Smerteklinikken for å møte fastleger i Telemark fylke. Målet er både å informere om tilbudet ved smertepoliklinikken, veilede om henvisninger og dele erfaringene fra prosjektet med smertesykepleier på fastlegekontor.

– Vi trenger å bringe kompetansen ut dit pasientene er. Dersom vi kan bidra til at flere får hjelp tidligere, og samtidig styrke fastlegenes muligheter til å følge opp denne pasientgruppen, tror jeg vi kan gjøre en viktig forskjell.

For Undall handler prosjektet i bunn og grunn om noe enkelt: å gjøre god smertebehandling tilgjengelig for flere mennesker, tidligere i sykdomsforløpet og nærmere hverdagen deres. Det er et arbeid hun håper vil inspirere til nye måter å samarbeide på mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.